Av Hanna Kaarby
Dagens barn og unge vokser opp i et teknologisk samfunn omgitt av sosiale medier, dataspill og Internett som rommer informasjon om det meste. De blir bombardert med bilder, videoer og tekst om «hvordan man burde være». Barn i Norge har stor tilgang på medier og liten foreldrekontroll. 90 prosent av 9-18-åringer er på ett eller flere sosiale medier, hvor Snapchat, TikTok, Instagram, Facebook og YouTube er mest brukt. Alle disse mediene er fylt med algoritmer for reklamering og ulike typer redigeringer som kan «pynte på virkeligheten». Syv av ti 13–18-åringer opplever å få mye reklame på sosiale medier som innebærer blant annet reklame for kosmetiske behandlinger, produkter for å gå ned i vekt og produkter som skal gi større muskler. I tillegg til reklame, møter barn og unge både influencere og «vanlige» mennesker som retusjerer bilder, legger på filter og liknende, uten at man nødvendigvis legger merke til det. Måten mennesker portretteres i media, påvirker barn og unges selvbilde. Med selvbilde mener jeg hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan tror vi blir oppfattet av andre. Sluttrapporten livsmestring i skolen viser at både 11-13-åringer og barne- og ungdomsorganisasjoner peker på selvbilde som en av de utfordringene barn og unge opplever som vanskeligst i deres liv. På hvilken måte kan skolen hjelpe barn og unge med selvbilde i deres digitale hverdag?
Skolen skal ikke bare drive utdanning, men også danning, og har derfor en viktig rolle i elevenes digitale hverdag. Opplæringsloven fastslår at formålet med opplæringen blant annet er at elevene skal utvikle ferdigheter, holdninger og kunnskap som gjør de i stand til å mestre sine liv. I tillegg har elevene rett på et trygt skolemiljø der skolen forebygger dette ved å arbeide for å fremme trivsel, læring og helse sammen med elevene. Elevene skal dermed ha det godt med seg selv og de rundt seg både på skolen og når de går ut av skolen. Jeg mener at dette kan gjøres ved og blant annet hjelpe barn og unge med selvbilde i deres digitale hverdag.
FNs barnekonvensjon artikkel 17 sier at massemedier har en viktig rolle i barns sosiale, moralske og åndelige velferd, samt både psykisk og fysisk helse. Videre sier samme artikkel at partene må «oppmuntre utviklingen av egnede retningslinjer for å beskytte barn mot informasjon og stoff som er skadelig for barns velferd». På den andre siden viser Staksrud til at slike retningslinjer ikke fører til refleksjon og utvikling av selvstendighet hos barn og unge. Restriksjoner fører derimot til at barn og unge ikke klarer å nyttiggjøre seg av massemediers positive sider. Skolen burde derfor, etter min mening, hjelpe elevene å utvikle sine digitale ferdigheter.
Digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene elevene i den norske skole skal tilegne seg. Denne grunnleggende ferdigheten har igjen fire dimensjoner, hvor digital dømmekraft er en av dem. Utdanningsdirektoratet forklarer at å utøve digital dømmekraft innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier. Staksrud bygger videre på denne definisjonen ved å ta i bruk begrepet media literacy, hvilket er individets evne til å samle inn, analysere, evaluere og skape informasjon og tolke mening fra alle typer medier.
Jeg mener at disse begrepene kan være til hjelp med å oppnå utdanningsdirektoratets etiske og forsvarlige bruk av teknologi. Digital dømmekraft kan ifølge Tømte et al. deles inn i et holdnings- og et handlingsperspektiv. Holdning refererer til etisk bevissthet, dannelse, verdier og juridiske bestemmelser, mens handling er brukskompetanse. For at skolen skal klare å hjelpe barn og unge med selvbildet i deres digitale hverdag, er det nødvendig å ta i bruk begge perspektivene.
Under handlingsperspektivet i denne sammenhengen syntes jeg at elevene kan lære om rapportering, blokkering og styring av algoritmer. Det er mulig å både rapportere og blokkere på alle sosiale medier og det gjøres ved å trykke på tre prikker og velge «rapporter» eller «blokker». Ved å rapportere vil de som jobber i mediet få beskjed om å fjerne det som ikke overholder deres regler. Ved blokkering vil hverken du eller den du blokkerer kunne ha noe med hverandre å gjøre på mediet. Alle de tidligere nevnte sosiale mediene, foruten om Snapchat, lar brukerne sine styre algoritmene for reklamering og innhold. På Instagram, Facebook og YouTube gjøres dette ved å trykke på de tre prikkene igjen og velge «ikke interessert»/«mindre av dette»/«se færre». På TikTok gjøres dette ved å benytte seg av «restricted mode» med family pairing. Ved å gjøre dette vil uønsket innholdet bli mindre vist eller fjernet.
Under holdningsperspektivet er det viktig å fokusere på grensesetting, lære om hvordan det reklameres, snakke og kroppspress og hva man kan gjøre for å hindre det, etter min mening. Da elevenes selvbilde og identitet blir til i samspill med andre, skal skolen ifølge utdanningsdirektoratet drive sosial læring for å gi elevene god dømmekraft, samarbeid- og kommunikasjonsevne. Elevene skal i tillegg utvikle god dømmekraft og finne balansen mellom respekt for etablert viten og kreativ tenkning for å skape ny kunnskap, gjennom kritisk tenkning og etisk bevissthet. Alt dette kan gjøres gjennom Dove sitt ferdige undervisningsopplegg kalt confident me: En skoletime for bedre kroppsbilde og selvfølelse, hvilket er beregnet for elever mellom 8-16 år. Lærere kan gå inn på linken under å laste ned elevpresentasjon, lærerveiledning, aktivitetsark og diskusjonskort for å gjennomføre opplegget selvstendig. Det er i tillegg mulig å leie inn foredragsholder fra barnevakten.no som kan holde foredrag for både lærere og elever. https://www.barnevakten.no/foredrag/foredragstilbud/confident-me/
Gjennom dette opplegget lærer elevene å Forstå konseptet om kroppsidealer, Bygge medieforståelse og Utvikle strategier for å motstå utseendepress. Her er en oppsummerende gjennomgang av hva økten handler om for de som kunne tenke seg å kjøre den med elevene sine. Økten begynner med regler og læringsmål for undervisningopplegget der elevene får ordforklaringer de har med seg resten av økta. Deretter finner elevene ut av hva utseendepress er og hvor det kommer fra. Like etter lærer elevene hva både tradisjonelle og personlige- og sosiale medier er, før de ser, diskuterer og gjør oppgaver til en video om hvordan bilder kan manipuleres. Deretter gjør elevene oppgaver relatert til ulike typer reklame som leder til en diskusjon om spørsmålene «Hvilke problemer kan dette skape?», «Hvorfor blir ofte medier laget slik?» og «Hva kan vi gjøre med det?». Elevene ser så en filmsnutt om mennesker som vil endre noe med seg selv grunnet sammenlikning, og snakker om denne før de diskuterer hvordan de selv kan manipulere bilder. Avslutningsvis fyller elevene ut aktivitetsarkene «Sett deg et personlig mål», «Hvordan utfordrer du utseendepress?» og «Vær med å skap endring!».
Jeg mener at lærerveiledningen er alle tiders da den både har med visuelle hint, navigeringsikoner, foreslått tidsbruk, sjekkliste for lærere og ønsket svar fra elevene. Virkningene av dette undervisningsopplegget har blitt undersøkt og skrevet en artikkel om. Her kommer det frem at undervisningsopplegget hjelper på elevenes selvfølelse kortsiktig og at det derfor vil være nødvendig med flere slike undervisningsopplegg for at virkningene skal vare lengere.
Jeg mener at en god selvfølelse er noe av et viktigste elevene skal lære og utvikle under den nye læreplanens prinsipper for læring, folkehelse og livsmestring. Å mestre livet vil være lettere om en har det godt med seg selv. Det er i tillegg viktig å sette selvbilde i sammenheng med personlige- og sosiale medier. Løvlie beskriver å være online, leve på grensen og oppleve uroen ved det dimensjonsløse som hypertransformasjon. Videre forklarer han at hypertransformative bidrar til en forøkning av selvet, til en spissing av selvfølelsen og til en sterkere opplevelse av den andre. Uheldigvis er selvfølelse i elevene digitale hverdag, etter min mening, også ett av temaene som ikke er nok i fokus i skolen. Derfor er min anbefaling til deg: Kjære lærer som leser dette, sett fokus på selvbilde i elevenes digitale hverdag i ditt klasserom! Hjelp elevene å beskytte seg selv mot uønsket innhold på sosiale medier. Hjelp elevene til å få et godt selvbilde som vil være med de resten av livet i alle opp- og nedturer. Hjelp elevene å hjelpe hverandre med deres selvbilder.
Referanseliste
Barnevakten. (u.å.). Confident me. https://www.barnevakten.no/foredrag/foredragstilbud/confident-me/
Dyregrov, K. (2019, 09. september). Selvtillit, selvfølelse og selvbilde. Hva er forskjellen?. Psykobloggen. Selvtillit, selvfølelse og selvbilde. Hva er forskjellen? – Mental Helse
FN sambandet. (2020, 21. desember). Barnekonvensjonen. Hentet 09. november 2021 fra https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/barnekonvensjonen
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. (2017). Livsmestring i skolen: For flere små og store seiere i hverdagen. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. https://www.lnu.no/wp-content/uploads/2017/01/lis-sluttrapport-1.pdf
Løvlie, L. (2011). Teknokulturell danning. I R. Slagstad, O. Korsgaard & L. Løvlie (Red.) Dannelsens forvandlinger (2. utg., s. 347-371). Pax forlag.
Medietilsynet. (10.2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18-åringers digitale medievaner. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier- undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17- 61#KAPITTEL_11
Diedrichs, P. C., Atkinson, M. J., Steer, R. J., Garbett, K. M., Rumsey, N. & Halliwell, E. (2015). Effectiveness of a brief school-based body image intervention ‘Dove Confident Me: Single Session’ when delivered by teachers and researchers: Results from a cluster randomised controlled trial. Behaviour Research and Therapy, 74(1), s. 94-104. https://doi.org/10.1016/j.brat.2015.09.004.
Staksrud, E. (2017). Et gagns digitalt menneske?. I B. K. Engen, T. H. Giæver & L. Mifsud (Red.), digital dømmekraft (s. 168-183). Gyldendal akademisk.
Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing?: Fra holdning til handling. I B. K. Engen, T. H. Giæver & L. Mifsud (Red.), digital dømmekraft (s. 146-167). Gyldendal akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (2017, 15, 11). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende- ferdigheter/
Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del: verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=no