Av Sondre Schløpke
I dagens samfunn ser vi at barn og unge har stor tilgang til ulike teknologiske midler, hele 97 prosent av ungdom fra mellom alderen fra 9-18 har tilgang til en egen mobiltelefon (Medietilsynet, 2020) og på telefonen tilgang til et uendelig antall apper og tjenester. Denne tilgangen som barn og unge har til nettet har da også vært med på å sørge for at mobbingen har forflyttet seg til over på nett også. Her på internettet har barn og unge tilgang til nesten alt av medier, sosiale kanaler og kommunikasjonskanaler. Her har du kanaler man kan skrive anonymt i, skrive eller sende bilde til en person som kan forsvinne rett etterpå og mye mer. Dette kan da være med på å gi en økte kanaler for der mobbing kan foregå og er noe som lærere og andre i samfunnet er nødt til å være bevist på og kjenne til for å kunne bekjempe. I dette blogginnlegget vil jeg derfor trekke frem hvilke medier barn og unge bruker, og når de får tilgang til disse. Blogginnlegget vil deretter ta for seg hvordan man som forebygge mobbing der vi vil se på hva som hender om man fjerner tilgang til barn og unge til nett medier og hva som kan skje om man jobber med digital danning.
Hva er digital mobbing
Digital mobbing går ut på at et offer blir utsatt for negativ adferd/handlinger over tid digitalt. Et eksempel på dette kan da være at noen mottar stygge eller upassende meldinger/bilder over apper som Snapchat, Facebook eller noen andre nett tjenester som er rettet mot en person.
Barn og unges nettilgang
Barn og unge i dag har stor tilgang på diverse nettjenester. Tilgang til ulike apper som Snapchat, Facebook og Instagram som er apper der man interferer med andre er da plattformer hvor mobbing kan oppstå.
Hvem bruker hva
Ser vi på når barn og ungdom får tilgang på ulike nettjenester så man at det begynner i tidlig alder. På figuren fra medietilsynet så ser man at hele 83-92 prosent av barn i alderen 9-10 år bruker YouTube, mens andre apper som Snapchat, Instagram og Facebook brukes i mye mindre grad. Fra alderen 11-14 så ser vi at trenden hvor Snapchat, Instagram og Facebook starter å snu, nå bruker flertallet av barna disse appene. Når det kommer til TikTok så ser man at man har en jevner bølge med personer som bruker appen, men at barn begynner i tidlig alder å bruke denne tjenesten.
Hvor er det troligst den digitale mobbingen kan foregå
Ser man på en dansk statistikk fra Det kriminalprævantive råd (U.Å) så sier de at hele 10-11 prosent av barna i alderen 11 år har blitt mobbet digitalt. Så da er spørsmålet hvor foregår trolig denne digitale mobbingen. Som en person som har vokst opp og brukt alle disse appene ser man at det er noen apper som trolig kan enklere foregå mobbing på enn andre.
Figur 1 Medietilsynet (2020, s.11)
YouTube er trolig en app der det ikke foregår for mye digital mobbing ettersom man kan skru av kommentarfeltet og ikke kan motta noe personlige meldinger. Andre apper som Snapchat, Instagram, Tiktok og Facebook er da apper der mobbing kan trolig forekomme i større grad. Hos disse appene kan man da ta å sende private meldinger, videoer eller kommentere noe på andres poster eller innlegg. Som lærerstudent har jeg selv opplevd å sett appen Snapchat er en plass der mobbing kan forekomme i en stor grad. Her har man hørt gjentatte ganger fra foreldre og av noen elever at det har blitt sendt stygge meldinger eller bilder av eleven, så Snapchat er da trolig en av appene der nettmobbing kan forekomme mest.
Hvordan kan man jobbe med å motkjempe digital mobbing
Som lærer kan man ikke kontrollere hvordan elevene er over nett, og i en klasse er det fort at noe digital mobbing kan forekomme. Det er derfor det er viktig er å jobbe med digital danning innen elevenes tid i skolen. Begynner man med dette tidlig vil det forhåpentlig danne et grunnlag og forståelse av konsekvensene nett mobbing kan ha, og der igjen minke mobbingen.
Fjerne tilgang?
Det å fjerne tilgang til sosiale medier for barn og ungdom er en måte som kan brukes for å minke den digitale mobbingen. Eksempel på dette kan være hvis barn og unge må være 18 år for å lage en brukerkonto til appen/nettstedet, vil det føre til mindre tilgang, og trolig mindre mobbing blant unge. Staksrud (2017, s.174) sier at ofte har bekymring resultert i tiltak som direkte kontrollerer og/eller sensurerer medieinnholdet eller barns tilgang til (visse typer) medieinnhold. Staksrud sier også at slike tiltak tar ikke opp i seg ideer om utvikling av selvstendighet og kritisk refleksjon hos barn og unge. Altså, ut fra det Staksrud sier burde man ikke altså fjerne tilgangen til ulike sosiale medier/medieinnhold siden det vil kunne gå ut over barn og unges utvikling når det kommer til det å være kritisk reflektert og selvstendig på nett, og vil derfor ikke være en så god løsning.
Digital danning i skolen
En måte hvordan man kan motkjempe digital mobbing er at man jobber med digital danning i skolen, der elevene kan lære seg hva digital mobbing er og få en forståelse for hva konsekvensen av det kan føre til. Tømte, Gudmundsdottir & Hatlevik, (2017, s.148) viser til Slonje og Smith (2008) som sier at arbeidet med forebygging av digital mobbing noen ganger bygger på en forståelse om at digital mobbing er systematisk og bevisst bruk av makt gjennom bruk av digital teknologi eller medier. Det som jeg tolker ut fra det som Slonje og Smith sier er at forebygging i stor grad går ut på forståelse av hva som er digital mobbing, så hvis barn og unge er bevist på hva dette er kan det fungere som forebyggende mot digital mobbing.
Digitale ferdigheter til å kjempe imot nettmobbing
Tømte (2017, s. 160-161) tar opp det at oppmerksomhet rettet mot digitale ferdigheter og digital dømmekraft kan bidra til å forebygge uønskede hendelser på nett. Tømte tar opp det at man kan lære å bruke enkelte digitale ferdigheter som skjermbilder eller lagrede samtaler som dokumentasjon for at den digitale mobbingen tar sted. Ut fra det Tømte sier, så tenker jeg at dette kan ha stor effekt. Her får man da dokumentert hva som er skrevet eller sagt, hvem som har sagt noe (med mindre det er en anonym kilde), og muligens når det er sagt.
Noe her som da kan bli tatt søkelys på i skolen er dette med dokumentering. I dag er det fult mulig å få dokumentert mye av det som blir sagt på nett. I skolen når man lærer om digitale ferdigheter kan man ta for seg det å lære om hvordan man tar skjermbilder, skjermvideo, lagre filer og andre ferdigheter. Lærer elevene dette vil de da kunne dokumentere at mobbingen forekommer og det vil da bli lettere å sette inn andre tiltak for å hindre denne mobbingen, i stedet for at det blir en sak der det er bare ord mot ord. Her blir det viktig at elevene lærer seg ferdighetene hvordan de kan gjøre dette, og mulige utfordringer dette også kan ha. Eksempelvis, hvis du tar et skjermbilde på appen Snapchat, da vil den andre personen kunne se at du har tatt skjermbilde av det de har sendt, noe de kan reagere negativt på.
Kunnskapen om at andre har disse ferdighetene og kan bruke dette, kan trolig ha en effekt på den som tenker på å sende en negativt ladd melding, der tanken om at den andre kan bruke dette kan ha en avskrekkende effekt. Eksempelvis så sender man sender trolig ikke noe negativt til en person hvis man vet at det kan ha en konsekvens for deg selv senere, så undervisning om dette i skolen kan igjen ha en forebyggende effekt på nettmobbing.
En utfordring med dette er da at læreren/foreleseren er da nødt til å kunne sette seg godt inn i alle de nye sosiale plattformene som kan komme fortløpende og finne ut hvordan man kan forebygge/hindre at mobbing kan foregå på disse, noe som kan være en stor utfordring.
Eksempelvis på TikTok, som er et relativt nytt mediet, her må man som lærer finne ut funksjonene til appen, og deretter tenke seg frem til hvordan man kan jobbe forebyggende på denne appen.
Oppsummerende ord
Barn og unges tilgang til medier kommer nå i ung alder, allerede fra 9 års alderen. For at de skal trygt kunne bevege seg ut i denne verden der de både kan sende og motta upassende meldinger, bilder, videoer og mye mer er det viktig at de har jobbet med digital danning. Slik at barn og unge har kunnskap til hvordan man kan beskytte seg på de ulike sosiale mediene, hvordan man burde oppføre seg på nett, og hva konsekvensene kan være om man ikke kan oppføre seg. Det å jobbe med digital danning kommer inn i skolen og i faget samfunnsfag allerede på 4.trinnet (elevene er 8 år). Dette er da en passende alder å begynne med den digitale danningen ettersom man ser at fra 9-10 års alderen så kommer flertallet av elevene inn på sosiale medier, og da når de gjør dette vil de forhåpentlig ha bygget på seg noen tanker og ideer om hvordan de skal kunne beskytte seg på nett. Selv om 4.klasse er en passende alder å starte med digital danning i skolen er dette en lang prosess som krever mye kunnskap og refleksjoner igjennom hele skolegangen. Men vis man klarer å jobbe med disse forebyggende tiltakene vil da trolig den digitale mobbingen gå ned, men da er det nødt å gjøres på ordentlig måte der man har en oppdatert foreleser/lærer som vet hvordan man kan beskytte seg selv på de ulike mediene.
Referanseliste:
Det kriminalprævantive Råd. (u.å). Fakta om digital mobning. Hentet fra: https://dkr.dk/it/fakta-om-digital-mobning
Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020. Hentet fra: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier- undersokelser/2020/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf
Tømte, K., Gudmundsdottir, G.B. & Hatlevik, O.E, (2017). Digital dømmekraft. Oslo: Gyldendal Akademiske
Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende- ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/#