Av Karianne Leiknes
«Kjære alle sammen,
I dag er det 561 dager siden vi innførte de strengeste tiltakene i fredstid. 561 dager med tiltak som har begrenset våre liv på måter jeg tror ingen hadde forestilt seg.» (Solberg, 2021).
For en periode endret koronasituasjonen i Norge det kjente skolesystemet over natten. Dette skapte utfordringer for alle. Jeg skal i denne oppgaven se nærmere på hvordan skolen og læreren måtte endre seg under pandemien. Skolene ble stengt, lærere og elever ble sendt hjem. Undervisningen ble derfor flyttet fra klasserommet til digitale plattformer som Teams og Zoom. Uten forvarsel møtte lærerne en kulturpedagogisk utfordring. Lærerne ble satt i en situasjon der de måtte endre både møtepunkt, undervisningsmetode og kommunikasjonsform. Lærerne skulle nå undervise elevene gjennom internett på skjerm. Jeg stiller derfor spørsmålet, sitter læreren igjen med en gevinst av ny erfaring i etterkant av landets nedstengning? Dette skal jeg belyse gjennom dette innlegget.
Dagens samfunn er i konstant endring, og en stadig utviklende teknologi endrer måten vi lærer, finner informasjon, kommuniserer og tilegner oss kunnskap på. Under koronapandemien var teknologien avgjørende for at undervisningen ikke skulle stoppe opp. Den nye digitale skolehverdag stilte nye krav for lærerens pedagogiske metoder (Utdanningsdirektoratet, 2020a).
Opplæring hjemme under koronasituasjonen
«Klokken er 07:58, og jeg er fortsatt i pysjamasen. Skoledagen min starter 08:00, god klaring. Jeg skrur på datamaskinen min og kobler meg på Zoom via en link som læreren har sendt ut på mail. Jeg møter 25 sorte bilder med navn, kun et bilde kommer opp, lærerens. Jeg er nå klar for 45 minutter med babbel før jeg forhåpentligvis får jobbe i breakoutroom med noen av kompisene mine.» Fiktivelev, koronaskolen, 2020.
Denne fiktive historien viser skolehverdagen for mange elever under nedstengingen. Koronaskolen referer til perioden der elevene fikk undervisning hjemme under pandemien. I en periode med kun hjemmeskole måtte lærerne tilpasse undervisningen etter situasjonen. Gjennom den alternative undervisningen ble det viktig å motivere elevene gjennom å variere opplæringstilbudet med ulike aktiviteter og oppgaver som egnet seg for hjemmeskole. For enkelte skoler ble løsningen digital kommunikasjon med elevene, helklasse, enkeltvis eller grupper, mens på andre skoler fikk elevene oppgaver og aktiviteter hjemme uten direkte undervisning. Lærerne måtte tilpasse undervisningens lengde, intensitet og arbeidsmetoder for at elevene skulle få jobbe både muntlig, praktisk og skriftlig med arbeidet (Utdanningsdirektoratet, 2021). Utdanningsdirektoratet (2021) kom med retningslinjer og råd for å sikre at elevene fikk et tilstrekkelig opplæringstilbud som ivaretok både faglig og sosial læring og utvikling hjemme under koronasituasjonen. Her spesifiserer de at prinsippet for god læring og vurdering gjelder, og det stilte krav til læreren. Kravene gikk ut på at læreren måtte finne løsninger og lage faglige opplegg for elevene, samt følge opp og hjelpe dem.
Hjemmeundervisning som mangler den daglige kontakten mellom lærer og elev kan by på utfordringer. Kommunikasjonen og støtten hjem til elevene ble viktig, og spesielt til de elevene som strever med å jobbe med skolearbeidet selvstendig. For disse elevene måtte læreren være oppmerksom og ta initiativet for at elevene fikk et tilstrekkelig utbytte av hjemmeundervisningen (Utdanningsdirektoratet, 2021).
Lærerens rolle, digital kompetanse og klasseledelse
Både under korona og generelt i skolen øker bruken av teknologi. IKT, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, i skolen handler om mer enn digitale hjelpemidler. Både læreren og eleven møter et omfattende bruk av digitale verktøy og tjenester i sin hverdag. Dette gir læreren og elevene både utfordringer og muligheter for læring. Skolen bør derfor ha en kompetanseutviklingsplan for læreren knyttet til disse læremidlene (Utdanningsdirektoratet, 2018).
Klasseledelsen i den teknologiske hverdagen skapte endringer for læreren. Utdanningsdirektoratet (2018) skriver at bruken av teknologi for undervisning kan som nevnt by på utfordringer, blant annet møter læreren en risiko for at elevene lett kan bli distrahert. Faglig IKT-bruk kan bli distrahert av ikke-faglig bruk som for eksempel sosiale medier, nyheter og spill. Ledelse innenfor teknologiske omgivelser krever derfor høy grad av styring fra læreren med klare regler, rutiner, avtaler og retningslinjer.
Senter for IKT i utdanning (2013) kommer med en veileder for klasseledelse i teknologirike omgivelser, og her nevner de blant annet:
- Sett klare mål for aktivitetene og sørg for at elevene har forstått målene
- Vær opptatt av å vurdere elevens læring under og etter aktivitetene. Dette skriver de at kan gjøres gjennom kontrollspørsmål, dialog, diskusjoner, prøver, elevlogg og vurdering av digitale produkter.
- Allmenn didaktiske prinsipper. Her nevner de motivasjon, aktivitet, konkretisering, variasjon, samarbeid, individualisering og evaluering.
- Følg opp elevene og vær opptatt av kvalitet i arbeidet.
Dette tenker jeg er gode retningslinjer som alle lærere burde ta i betraktning for sin klasseledelse med bruken av IKT i undervisning.
I skolen arbeider man med utviklingsarbeidet av digitale ferdigheter blant elever og lærere. Digitale ferdigheter er en forutsetning for elevenes videre arbeidsliv og funksjon i et samfunn som er i konstant endring. Digitale ferdigheter omhandler å kunne innhente og behandle informasjon, være kreativ, skapende, kommunisere og samhandle gjennom digitale verktøy (Kunnskapsdepartementet, 2017). Utdanningsdirektoratet (2020b) skriver at læreren skal bruke digitale verktøy, læremidler og ressurser i arbeidet med å videreutvikle undervisningen og forbedre læringen hos elevene. Videre skriver de om digital modenhet i organisasjonen. Dette handler om hvordan skolen skal kunne bruke teknologi i undervisning, planlegging, vurdering, deling av ressurser, rapportering, kommunikasjon og skole-hjem samarbeid.
Jeg erfarte at lærerne mine ordentlig bydde på seg selv under koronasituasjonen, og tok i bruk flere teknologiske hjelpemidler. De endret undervisningsformen og la opp til alternativ undervisning med andre metoder. Lærerne brukte zoom og teams for å gjennomføre nettbasert undervisning. De brukte også breakoutrooms, som er egne rom for en gruppe studenter inne på plattformen Zoom. Her fikk vi mulighet til «å rope inn» læreren dersom vi trengte hjelp. I tillegg fikk vi videoforelesninger innspilt på forhånd. Dette gjorde at selv om jeg ikke kunne være på skolen, fikk jeg fremdeles muligheten til å lære.
Skole-hjem samarbeid
Da skolehverdagen brått ble byttet ut med hjemmeskole møtte elevene på store endringer. Elevene gikk fra å være i klasser med omtrent tjue elever til å sitte hjemme uten klassekameratene sine. Fellesskap er viktig for barn og unges utvikling, læring og trivsel. Det tapte fellesskapet kunne ført til ensomhet, og gjorde nok det for mange elever. Utdanningsdirektoratet (2021) skriver at flere elever følte på ensomheten da opplæringen kun forgikk hjemme. Læreren måtte legge til rette for å motvirke dette gjennom å skape et digitalt fellesskap. De gjorde det gjennom å ha videomøter med hele klassen, lot elevene ringe hverandre i grupper og skapte diskusjoner og refleksjoner sammen med elevene over nettet. For å opprettholde fellesskapsfølelsen var det viktig at elevene møtte hverandre regelmessig til undervisning og fikk jobbe i grupper der. Læreren måtte passe på at alle elevene var med i en gruppe, og kunne gjerne ringe opp enkeltelever som opplever situasjonen spesielt vanskelig.
Eleven fikk under koronaskolen trene på samarbeid på uvante måter. Det var viktig at læreren øvde og minnet elevene på hvordan man samarbeider. Det var også viktig at læreren minnet elevene og foreldrene på inkludering av alle i klassen. Bæck (2019, s. 14) skriver at dagens skole forutsetter at foreldrene er aktive støttespillere i barnas skolegang. Skolen og læreren har ansvaret for å ta initiativ og opprettholde et godt foreldresamarbeid. Når elevene hadde opplæring hjemme var det helt avgjørende med et godt samarbeid mellom læreren, eleven og foresatte. Kommunikasjonen med hjemmet kunne forbedre situasjonen og var avgjørende for at læringen. De foresatte kunne fortelle læreren hvordan deres barn opplevde den digitale undervisningen, arbeidsformene, samarbeidet og om det var noen eventuelle tilpasninger som kunne lette situasjonen (Utdanningsdirektoratet, 2021).
Resultat av koronaskolen
Selv om skoletilbudet under koronasituasjonen brakte utfordringer oppfatter jeg at både lærere og elever sitter igjen med en utviklet digital kompetanse. Jeg oppfatter at lærerne møtte en kulturpedagogisk utfordring og ble tvunget ut av komfortsonen når det gjelder digitalisering av undervisningen. For fremtiden tenker jeg at dette kan bidra til at lærerne tørr å teste og bruke mer digitalisering i undervisningen nå når den vanlige skolehverdagen er tilbake. Elevene har gjennom opplæringen utfordret seg blant annet på kommunikasjon med klassekameratene over internett, de jobbet med å bli mer selvstendig for og i egen læring, og blitt utsatt for et større spekter av teknologiske hjelpemidler. Resultatet er i tillegg at både lærerne og elevene sitter igjen med en erfaring som gjør de mer forberedt for raske endringer i møte med fremtidige utfordringer
Referanseliste
Bæck, U-D. (2019). Hjem-skole-samarbeid (1. utg.). Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet, Senter for IKT i utdanningen. (2013). Veileder for klasseledelse i teknologirike omgivelser.
https://www.udir.no/globalassets/filer/bm_klasseledelse_web.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2017, 15. november). Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/
Solberg, E. (2021, 24. september). Korona. Facebook. https://www.facebook.com/ernasolberg/posts/10159346968031832
Utdanningsdirektoratet. (2020a). Digital kompetanse i barnehage og skole. Udir. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/
Utdanningsdirektoratet (2020b, 5. mai). Utvikle digital kompetanse i skolen. Udir. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/utvikle-digital-kompetanse-i-skolen/
Utdanningsdirektoratet. (2021, 25. mai). Opplæring hjemme under koronasituasjonen. Udir. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/informasjon-om-koronaviruset/rad-til-hvordan-dere-kan-gjennomfore-opplaringen-hjemme/
Utdanningsdirektoratet. (2018, 28. mars). Høvleg bruk av IKT i klasserommet. Udir. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/hoveleg- bruk-av-ikt-i-klasserommet/