Av Jørgen Jenssen
Jeg bor slik til at jeg har delvis utsikt ut over en skolegård. For bare noen sekunder siden lot jeg tankene og blikket vandre. Blikket mitt møter en gruppe gutter i 6-7 års alderen som leker i gressbakken nedenfor skolen. Jeg innser etter hvert at de leker rødt lys. Leken som for bare et år siden var helt uskyldig, får nå de fleste til å tenke på en sør-koreansk serie med særdeles grafisk innhold. Da skjer det plutselig! Han som har stått med ryggen til snur seg, tre av guttene har ikke rukket å stoppe, bevegelsene blir oppfattet av han som har telt ned. «Dommeren» løfter et maskingevær og skyter guttene, det skjer raskt, ofrene flyr gjennom luften og treffer bakken. De har sine siste krampetrekninger og kroppen skjelver i spasmer, mens de trekker sine siste gisp etter luft. Dommeren klyver bestemt fremover løfter en revolver og avslutter lidelsene for guttene. Pang! Dommeren har nå blitt en bøddel, guttene tapte leken og er døde.
Hvordan kan friminuttet på skolen og elevenes mediebruk på fritiden ha forandret seg så mye på 15-20 år? Eller har den egentlig det? Bakgrunnen for dette spørsmålet er den sør-koreanske TV-serien Squid Game som har tatt verden, og øyensynlig også skolegården med storm den siste tiden. Serien handler om fattige mennesker med mye gjeld, som med livet som innsats konkurrerer i barneleker organisert av ukjente bakmenn for å vinne enorme pengesummer. Netflix-serien er en av verdens mest sette for øyeblikket, og er ifølge NRK så stor at en utenlandsk internettleverandør har gått til søksmål mot skaperne av serien på bakgrunn av den enorme belastningen dette har vært for internettkapasiteten (Tveit & Otterdal, 2021).
Klipp fra Squid Game florerer på Tiktok og Youtube. Dette er kanaler som hyppig besøkes av barn helt ned til de yngste klassetrinnene på barneskolen. Disse mediene sprer innhold raskt, barna som havner utenfor i starten blir innen kort tid oppdatert. Dette på tross av at serien har 19 års aldersgrense i Sør-Korea og 16 års aldersgrense på norsk Netflix. Rektoren ved Sørbø skole i Rogaland følte behov for å komme med denne uttalelsen: «Det er mye drap, blod, selvmord, sex- og generelt mye vold. Vi undrer oss veldig når elevene sier at de får se denne serien hjemme og sågar ser sammen med foreldrene» (Tveit & Otterdal, 2021). Bakgrunnen for denne meldingen til foreldrene stammer fra flere konkrete episoder i skolegården ved den aktuelle skolen. Ole Petter Rettedal er lærer ved skolen og har observert følgende under inspeksjon i friminuttene: åtte og niåringene leker rødt lys med klar inspirasjon fra Squid Game. Når noen rører på seg i den tradisjonelle leken må de gå tilbake til start og prøve på nytt. I serien Squid Game blir de som rører seg derimot henrettet før leken igjen fortsetter, kun de som krysser streken ved «den som står» innen en gitt tid overlever. Elevene har begynt å leke rødt lys med bøddel som står for avlivningen av de som ikke lykkes i leken. Tidligere nevnte Rettedal er lærer ved 5.trinn, han sier at godt over halvparten av elevene i hans klasse har sett serien, sammen med foreldrene. Dette er selve problemet her, noe også rektoren på skolen ønsker å påpeke ovenfor foreldrene (Tveit & Otterdal, 2021). Slike dramatiseringer er ikke laget for barneøyne.
Liknende erfaringer førte til at Herøy kommune kom med en uttalelse angående aldersgrenser klippet fra føringene som finnes ved filmer/serier med 15-års aldersgrense: «Unge ned til tolv år kan sjå saman med vaksne. Ein film med 15-årsgrense kan ha angstskapande stemning og innehalde realistiske innslag av katastrofar, krig, omsorgssvikt eller overgrep. Skrekkfilmar, filmar med drap eller detaljerte seksuelle skildringer får normalt 15-årsgrense» (Øvrelid, 2021). De oppfordrer foreldre til å skjerme barn mot påvirkningen fra serien, samt å ikke la barn se serien. En annen som har meldt seg på i denne diskusjonen er Barnevakten, en stiftelse som opptrer som rådgiver angående barn og medier. Daglig leder i Barnevakten Leif Gunnar Vestbøstad Vik sier følgende om saken: «Det er veldig sjeldan vi går ut med eit bodskap om at der er noko ein ikkje bør sjå. Vi tenkjer ytringsfridomen er veldig sterk i vår kultur, men i nokre tilfelle brukar vi sterke ord. Og dette er ein av dei sjeldne gongane vi faktisk gjer det» (Jansen, 2021). Han understreker at denne serien er så sterkt til stede i barn og unges populærkultur at han anbefaler alle foreldre å ta en prat med barna om serien uansett om de har sett den eller ikke. Selv om barna ikke ser serien kommer de over klipp på sosiale medier, eller deltar i «spillet» Squid Game på plattformer som Roblox eller Minecraft. Her er det nok foreldre som ikke har fått med seg fenomenet enda, selv om barna stadig blir fôret med input fra serien gjennom sine egne mobiler eller pc-er.
Medietilsynets undersøkelse av barn og unges medievaner fra 2020 kom med flere interessante, men kanskje ikke så overaskende funn (Medietilsynet, 2020): Blant barna i 9–10-årsalderen har 87 prosent egen mobil, og ved 13–14-årsalderen har omtrent alle barn egen mobil. 90 prosent av 9–18-åringene er på ett eller flere sosiale medier. 96 prosent av 9–18-åringene spiller dataspill; 96 prosent av guttene og 76 prosent av jentene. Tre av ti foreldre synes det er vanskelig å holde oversikt over hva barnet deres gjør på nett. Hele 27 prosent av foreldrene svarer at deres barn fikk sin første mobil før de fylte 8 år.
Hvordan er dette forskjellig fra min egen oppvokst som barn på 1990-2000-tallet? Min generasjon vokste opp med at mobiler, kontantkort, datamaskiner, satellitt-TV og internett var dyre goder, som de fleste barnefamilier ikke hadde råd å tilby barna sine. I hvert fall ikke før en viss alder. Jeg personlig fikk ikke min første mobil før jeg var 11 år, da med begrenset antall kroner på kontantkortet i måneden. Her har nok tidene forandret seg betraktelig. Nå har de aller fleste fra første stund en mobil med konstant internettilgang og kamera. Vi har vært med på en revolusjon når det kommer til mediebruk. Når vi skulle se film måtte vi låne eller leie filmer, Youtube var bare i startfasen. Det verste som vi kunne komme over på internett var Jackass eller tegnefilmen som dramatiserte sangen Arne går mot døra av Bare Egil band. Grafisk, men på et helt annet nivå. Lekene vi lekte var kanskje med en voldelig undertone hos oss også. Men forskjellen er ganske stor mellom å leke ridder eller krig med plastsoldater, kontra rødt lys med bøddel inspirert fra Squid Game. Plast soldatene krever fantasi, serien overlater ingenting til fantasien. Fantasi er en viktig del av barns utvikling (Udir, 2018, s.7), og det er foreldrenes rolle å legge til rette for gode utviklingsforhold.
I en historisk kontekst har forventingene til foreldrene og foreldres involvering i barnas skoleliv endret seg mye de siste 100 årene. Dagens skole vil i langt større grad enn tidligere forvente at foreldrene er aktive støttespillere i sitt barns skolegang. Skolen møter foreldrene med en forventning av engasjement og en mer eller mindre aktiv rolle (Bæck, 2019, s.14). I denne sammenhengen mener jeg at skole-hjem samarbeidet er sentralt. Aktive og engasjerte foreldre er en forutsetning for at barna får det trygt både på og utenfor skolen. Denne tankegangen mener jeg det er viktig at man som foreldre tar med seg inn i diskusjoner som omhandler barn og unges mediehverdag. Spesielt med tanke på at ifølge Medietilsynets rapport fra 2020, mener 88 prosent at det er foreldre og voksne i barnets nærhet som bør ha hovedansvaret for beskyttelse av barn og unge på nett.
Kommunikasjon mellom foreldre blir i denne sammenhengen ekstra viktig. Selv om barna insisterer på at «alle andre får lov» så er det ikke nødvendigvis slik. Som foreldre for barn i denne aldersgruppen er det klart at man ikke ønsker å legge opp til utenforskap for sitt egen barn ved å nekte. Derfor kan en ikke understreke nok hvorfor en god dialog innad i foreldregruppa absolutt må være til stede. Dette poengterer også Rettedal, lærer ved Sørbø skole: «Snakk med barn og med andre foreldre. Det viktige her er barna sitt beste, ikke at de skal bli underholdt og at foreldrene skal være kompis. Her gjelder det å være en tydelig voksen» (Tveit & Otterdal, 2021). Skolen kan ikke kontrollere hva som skjer utenfor skoletiden, og hva barna tar med seg hjemmefra. Lærere og øvrig skolepersonell jobber iherdig for at elevene skal ha gode og trygge rammer på skolen, men dette er langt fra noen enkel oppgave i dagens samfunn. Det som er sikkert, er at Squid Game har blitt en del av barnas verden. Her skal jeg ikke være for hard å påstå at det verken er riktig eller galt å la barn se serien, men man må som voksen være klar over at slikt grafisk innhold helt klart har en påvirkning på barn og unges liv og utvikling. Dersom du som forelder ikke lar barna dine se serien må du være oppmerksom på at serien er en del ditt barn verden uansett. Snakk med barna dine!
I skrivende stund innser jeg hvor rart dette egentlig er. Tilbake til starten: «Dommeren har nå blitt en bøddel, guttene tapte leken og er døde». Det faktum at både maskingeværet og revolveren er laget av luft, og at alle de fire guttene sannsynligvis har en lovende skuespillerkarriere foran seg betyr ingenting. Det betyr ingenting, for guttene er alt for unge til å i det hele tatt fantasere om slikt, eller? Foreldre kom dere på banen, meld dere på!
Kilder:
Bæck, U. (2019). Hjem-skole-samarbeid. Fagbokforlaget.
Jansen, S. (2021, 6. oktober). Squid Game på Netflix er en blodig serie som barn ikke burde se.
Barnevakten. https://www.barnevakten.no/squid-game-netflix/
Medietilsynet. (2020, 16 oktober). Medietilsynet med Norges største undersøkelser om barns medievaner. https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/barn-og-medier-2020-og-foreldre-og- medier-2020-legges-fram-i-sin-helhet-medietilsynet-med-norges-storste-undersokelser-om-barns-medievaner/
Tveit, J., Otterdal, Ø. (2021, 11. oktober). Skulen ber foreldre ikkje la ungane sjå «morbid» Netflix- serie. NRK. https://www.nrk.no/rogaland/rektor-ved-sorbo-skule-ber-foreldre-ikkje-late-ungane-sja-netflix-serien-squid-game-1.15683023
Utdanningsdirektoratet. (2018). Barns trivsel-voksnes ansvar. Udir.no: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/trivselsveileder/
Øvrelid, I. (2021, 5. oktober). Åtvarar foreldre mot «squid game». Herøy kommune:https://www.heroy.kommune.no/aktuelt/atvarar-foreldre-mot-squid-game.121798.aspx