Av Aleksandra Worsowicz
Det er ikke en hemmelighet at sosiale medier har en stor rolle blant dagens unge. De fleste ungdommer bruker sosiale medier for å bla gjennom tusenvis av bilder. Kroppspress er noe som har blitt forsterket de siste årene. Ifølge statistisk sentralbyrå (SSB) bruker 90 % av unge mellom 16 – 24 år sosiale medier daglig, eller nesten daglig (1). Det rapporteres også at ungdom med moderat bruk av sosiale medier har mindre helseplager enn de som bruker sosiale medier mer enn 3 timer daglig (2).
Alle generasjoner har måttet forholde seg til skjønnhetsidealer. De var kanskje forskjellige fra tid til tid, men det å forholde seg til kroppsidealer ved å sammenligne seg med andre har forandret seg ikke. Disse idealene er ofte noe uvirkelige, og langt fra hvordan de aller fleste ser ut i den virkelige verden. Dette skaper et press i samfunnet, noe som gjør at vi sliter både med psykisk og fysisk helse.
Hva er problemet?
Sosiale medier har stor påvirkning på barn og ungdommer i dagens samfunn. Forskning presenterer både positive og negative sider av bruk av sosiale plattformer. Undersøkelser understreker mer og mer at sosiale medier utløser negative effekter på den psykiske helsen til unge. Det avhenger selvfølgelig av hvilken type plattform en bruker, men mange oppleves som plikt eller som belastende sosialt. (3)
De fleste mennesker øsker å bli likt av flest mulig. Vi leter etter aksept og inkludering, både i et reelt liv og ikke minst i det virtuelle livet. Dette forklarer hvorfor vi legger ut det vi er mest fornøyd med. Vi er opptatt av hva de andre ser og tenker om oss, noe som fører til at vi lager «et objekt» av oss selv. Når vi åpner Instagram eller Facebook går det meste av tiden til å se på andre. Vi blir blant annet eksponert for sammenligning knyttet til utseende, med andre ord kroppspress. Statistisk sett er kroppspress noe de fleste ungdommer opplever, særlig jenter. Det meste er dessverre forårsaket av sosiale medier, som er en stor del av hverdagen til ungdommer (4).
Kroppspress
Kroppspress er tanker og følelser man kan skape seg når man lar seg påvirke av andre rundt seg, sammenligner seg med andre, eller leser om andre i media (5). Dette skaper tanker at man er ikke bra nok og føler at utseende og kroppen ikke passer helt i samfunnet. En ønsker å gjøre noe med kroppen, dermed er det mange som prøver seg på dietter, hard trening eller operasjoner. Disse løsningene løser ikke selve problemet.
Sosial sammenligningsteori
Sammenligning av utseende foregår ofte når vi ser på bilder av kjendiser og bekjente. Dette skjer ubevisst, uten å tenke så mye over det. Det er faktisk en teori som omhandler sosial sammenligning. Leon Festinger sier at: et grunnleggende behov for selvforståelse og selvvurdering, og i den prosessen sammenligner vi oss med andre mennesker for å redusere usikkerhet om hvor vi selv står (6). Hvordan sammenligning påvirker oss varierer fra person til person. Negative kommentarer knyttet til utseende fører til dårligere kroppsbilde blant unge (7). Samtidig sitter en med en følelse av at det å skille seg ut er vanskeligere å akseptere.
Jeg spør ofte meg selv hvorfor det ikke finnes større aksept knyttet til mangfold?
Selve begrepet mangfold er ofte knyttet til ordene forskjellighet eller variasjon. Røthing sier at hver og en av oss representerer særpreg og mangfold på ulike måter (8). Stilen vår kan for eksempel signalisere seksuell orientering, tilhørighet, kjønnsidentitet, religiøs tilhørighet, yrke eller fritidsinteresser. Det vil si at alle bidrar/skaper mangfold og kompleksitet i dagens samfunn.
Forestill deg at du står på et busstopp og det er mange mennesker rundt deg. Du merker at ingen er like. Hver enkelt har forskjellig hårfarge, høyde og klesplagg. Plutselig visualiseres mangfoldsbegrepet mens du kikker på folk. Forestill deg nå at du blar gjennom bilder på Instagram til en 16 år gammel jente: Ser du like mye variasjon og ulikhet som på gata? Det du ser på hennes Instagram er den perfekte kroppen, ifølge sosiale medier. Denne jenta sammenligner seg ubevisst med det hun ser på bilder hver dag. Hvis hun ikke oppfyller kravene til Instagrams «idealer» føler hun seg dårlig og unormal. Hun er ikke klar over at bak disse bildene står flere ansvarlige for lyset, sminke og frisyre. I tillegg er disse bildene ofte redigert. Dette kan bidra til at ungdommer er selvkritiske for å nå disse idealene. Vi kan kanskje si at begrepet mangfold eksisterer ikke lenger blant ungdommer.
Skolen møter dermed mange unge som sliter med denne type problematikken knyttet til sosiale medier. I lærerplanens overordnet delen finnes det et kapittel som omhandler folkehelse og livsmestring. Dette er et tverrfaglig tema hvor skolene må sørge for å fremme kompetanse om både god psykisk og fysisk helse. I tillegg skal skolene gi elevene mulighet til å ta ansvarlige livsvalg videre i framtiden. Dette skal bidra til et positivt selvbilde og en trygg identitet hos barn i dag. Folkehelse handler om å tilrettelegge for gode helsevalg hos de enkelte, mens livsmestring dreier seg om å mestre eget liv. Det vil si at elevene skal lære seg å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. Skolen skal sørge for at elevene får utdanning innenfor fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, mediebruk og forbruk og personlig økonomi (9).
Problemet er at det er vanskelig å finne en løsning på et så vrient problem. Det er ikke nok å si at en må bare slutte å sammenligne seg med andre, det er mye lettere sagt enn gjort. En løsning på dette kan være at skolen involverer foreldrene, helsesykepleier og psykologer for samarbeid så tidlig som mulig. Undervisning trenger ikke å være rettet bevisst mot problemer knyttet til sosiale medier, fordi ungdommer knytter oftest det positive med telefoner. Jeg vil foreslå dermed at vi kan lære barn og unge om kritisk tenkning og viktige verdier i livet, uten direkte presentasjon av problematikken. For eksempel ved å skape et klassemiljø hvor elevene deltar i refleksjonssamtaler.
Kompetanse, dybdelæring og kritisk tenkning
Kritisk tenkning er en sentral komponent innenfor kompetanse og forståelsen av dybdelæring. Kompetanse derimot er en sammenheng mellom forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Det vil si at kompetanse, dybdelæring og kritisk tenkning er tett forbundet med hverandre i fagfornyelsen. I læreplanens overordnede del finnes det en av opplæringens grunnverdier: «Kritisk tenkning og etisk bevissthet». Det står blant annet at: … «Kritisk refleksjon forutsetter kunnskap, men gir samtidig rom for usikkerhet og uforutsigbarhet. … Kritisk tenkning og etisk bevissthet er både en forutsetning for og en del av det å lære i mange ulike sammenhenger, og bidrar til at elevene utvikler god dømmekraft» (9). Dermed må skolen sørge for at elevene skal kunne utvikle evne til å skille mellom hva som er sant eller usant, gyldig eller ugyldig, hvor det legges vekt på sannhet og gyldighet. Poenget mitt er at dersom kritisk tenkning skal ha den funksjonen som det tillegges i fagfornyelsen, må skolen sørge for å vise til noe mer enn bare kildekritikk. Undervisning må knytte kritisk tenkning til kritisk refleksjon om sosiale medier, sunne kroppsbilder og selvfølelsen. I den retningen at elevene skal forstå, kritisere og eventuelt utfordre seg selv i disse temaene (8).
Avslutningsvis vil jeg si at vi «fremtidige lærere» må ta tak i kroppspressproblematikken forårsaket av sosiale medier. Resultater viser tydelig at kroppspress er noe mange barn opplever i dagens samfunn. Dermed er det viktig at vi legger opp til en undervisning hvor alle elevene kan lære seg hvordan en skal bruke sosiale medier. Vi må sørge for at elevene skal være beskyttet, og ikke minst at de skal ikke oppleve de negative konsekvensene av bruk av sosiale medier. I tillegg vil jeg appellere til alle som jobber med barn: Ta godt vare på den psykiske helsen til elevene. En dag blir de også voksne, og kritisk tenkning blir en viktig komponent til å mestre eget liv. Sammen kan vi åpne rom for å tenke kritisk, og ikke minst skape mangfold hvor mennesker setter pris på det å være forskjellige.
- Statistisk Sentrabyrå. (2019, 29. august). Bruk av sosiale medier (prosent), etter kjønn, alder, statistikkvariabel og år. https://www.ssb.no/statbank/table/11437/tableViewLayout1
- Ungdata(2020, 23. januar). Stress, press og psykiske plager blant unge. https://www.ungdata.no/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge/
- Ungdata(2020, 23. januar). Stress, press og psykiske plager blant unge. https://www.ungdata.no/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge/
- Ungdata. (2020, 23. januar). Stress, press og psykiske plager blant unge. https://www.ungdata.no/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge/
- Skoleaviser. (2020, 15. april). Kroppspress, kjønn og sosiale medier. https://skoleaviser.no/grimposten/article/kroppspress-kjoenn-og-sosiale-medier
- Aalen, I. (2015, 9. januar). Sosial sammenligning. https://snl.no/sosial_sammenligning
- Bruvik, H., M. (2018, mai). Sosiale medier – kroppspress og negativt kroppsbilde blant unge [Bacheloroppgave, Høgskolen i Innlandet]. https://brage.inn.no/inn- xmlui/bitstream/handle/11250/2560863/Bruvik.pdf?sequence=1
- Røthing, Å. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Cappelen Damm, Oslo.
- Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del – Folkehelse og livsmestring. Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet- del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og- livsmestring/?lang=nob