Av Emilie Wikhaug Christensen
Store deler av unges liv tilbringes på nett og da spesielt sosiale medier. Denne økte bruken fører til at mye av kontakten mellom unge foregår på nett og ikke ansikt til ansikt. Problemet med dette er ikke at den vanlige samtalen går over på nett, men at alle de uhyggelige kommentarene, baksnakkingen og mobbingen skjer på private profiler og lukkede grupper. Hele 26% av unge mellom 9 og 18 har opplevd mobbing på sosiale medier, dette betyr at en fjerdedel av hver klasse har opplevd å at noen har mobbet eller hvert slemme med dem på nett.
Denne overgangen fra virkelige til det virtuelle rommet kan nok gjøre det vanskeligere å oppdage mobbingen, selv om utdanningsdirektoratet sier at de fleste som blir mobbet på nett også blir mobbet på tradisjonelt vis. Derfor vil det jo da være viktig å følge opp de man legger merke til at havner på utsiden i klasserommet, sånn at de ikke havner utenfor i den digitale verdenen også. Det er nok vanskeligere for læreren å plukke opp kommentarer som kanskje ikke kan betegnes som mobbing når de blir sendt over nettet. Dette har med at lærerne ikke oppholder seg på de samme mediene som elevene, eller at elevene bruker mediene på en annen måte enn de voksene. Jeg tror også at mange lærere ikke forstår store deler av det språket som elevene bruker. Mye av dette språket er påvirket av engelsk og det er også mange forkortelser. Jeg har for eksempel hørt elever bruke begrepet «cap» (caps emojien på nett), dette betyr tull eller løgn. Jeg har sett at lærere hørere ordet i klasserommet, men ikke forstår meningen. Dette gjør det vanskeligere for lærerne å oppdage mobbingen, fordi de ikke skjønner at utsagnene har en negativ art.
Hvis man så oppdager at en elev opplever nettmobbing, hva bør man egentlig gjøre og hva må man gjøre? Det kan være lett å tenke at denne mobbingen skjer utenfor skolen og at skolen ikke må gjøre noe. Hvis man for eksempel opplever at et barn blir mobbet på håndballaget vil det kanskje være mest naturlig å arbeide med utfordringene der. Men hvem har egentlig ansvaret når mobbingen skjer på nett?
Opplæringslova (1998 § 9 A-2) sier at alle elever har krav på et trygt opplæringsmiljø som fremmer helse. Dette vil mest sannsynlig ikke en elev oppleve hvis de blir mobbet på nett av noen på skolen. Alle ansatte på skolen har plikt til å følge med, gripe inn, varsle, sette inn tiltak og dokumentere hvis de observerer mobbing eller misstrivsel. Denne plikten kalles aktivitetsplikten. Når en ansatt ved skolen observerer mobbing har man plikt til å melde ifra til rektor. Men kan man observere nettmobbing? Noen ganger kan man lese kommentarer som elevene skriver til hverandre i åpne chatterom osv. men mye av nettmobbingen skjer ikke på skolens plattformer. I disse situasjonene er det kanskje ekstra viktig at eleven selv sier ifra at de ikke har det så bra. Og hvis en elev sier ifra om at de ikke har det bra på skolen eller de blir mobbet har man en plikt til å undersøke saken. Det er derfor viktig at man tar alle slike tilbakemeldinger på alvor og ikke bagatelliserer det. Hvis en elev opplever mobbing, er man nødt til å sette i gang tiltak for å bedre elevens skolemiljø. Et sånt tiltak kan for eksempel være å ha samtaler med de forskjellige partene. Disse tiltakene må dokumenteres i en aktivitetsplan. Aktivitetsplanen må inneholde blant annet hva situasjonen er, hvem som er involvert og hvilke tiltak som er tatt i bruk. Skolen må også vurdere om de tiltakene som blir brukt har den ønskede funksjonen. I denne vurderingen bør eleven selv kunne være med å si noe om situasjonen har endret seg noe.
Det bør også skje et holdningsarbeid på skolen om hva som er greit å skrive på nett og ikke. Nettvett er ikke en medfødt egenskap, selv ikke for unge i dag som er vokst opp med internett rundt seg hele tiden. Elevene må lære om nettvett og spesielt hvordan man uttrykker seg på nettet. Det kan være vanskelig å tyde meningene bak det man sier når man ikke kan lese kroppsspråket til den man snakker med. Dette arbeidet bør starte tidlig, allerede fra femte klasse har de fleste fått egen mobil, og mange har begynt med sosiale medier som snapchat. Før de begynner å bruke disse appene bør de vite hva som er greit og ikke. Når man jobber med å forberede elevene på å være på sosiale medier er det viktig at de også får vite hva de bør gjøre hvis ting går for langt, de mister kontrollen eller at de opplever noe som ikke er greit. Det er også viktig å forklare at man som lærer kan hjelpe hvis det skjer noe uhyggelig på nett.
Skolen har lite makt over hva som skjer på sosiale medier, spesielt på ettermiddagen og kvelden. Men i skoletiden har skolen mulighet til å kontrollere tilgangen på medier hvor elevene kan kommunisere og utestenge hverandre. Dette er et av argumentene for en mobilfri skole og kanskje et av de beste. Opplæringsloven sier også at skolen skal ha nulltoleranse for mobbing og at de skal forebygge brudd på retten til et trygt opplæringsmiljø, og det gjør mange skoler ved at de tar vekk telefonene til elevene. Selv om skolen ikke har noen makt over hva elevene gjør når skolen er ferdig, bør man oppfordre foreldrene til å ha kontroll på hva elevene gjør på nett. Det bør også anbefales at elevene ikke har tilgang til sosiale medier før den anbefalte aldersgrensen eller til elevene er modne nok til å kunne ta gode valg.
Mange unge føler nok på et ganske stort press til å være på sosiale medier fordi noen andre de kjenner er der, men hva skjer hvis elevene ikke får lov til å gi inn til presset? Med dette mener jeg de elevene som ikke får lov til å skaffe seg sosiale medier på grunn av at foreldrene sier nei eller de elevene som ikke har tilgang på utstyr som gjør at de kan lage en bruker. Mange av disse elevene vil nok føle at de ikke blir inkludert i klassen eller at de blir utestengt fra samtaler fordi de ikke har de samme erfaringene som resten. Dette betyr jo at for noen vil det at de blir skjermet fra digital mobbing føre til mobbing på skolen eller fritiden. For mange som havner i denne situasjonen vil nok det enkleste være å snike seg til å bruke sosiale medier, men er det sunt at elevene bruker sosiale medier i skjul? Jeg tror at mange som bruker sosiale medier uten at de hjemme vet om det har det vanskeligere for å si ifra hvis det skjer noe som ikke burde skje fordi de er redde for å bli irettesatt istedenfor å få hjelp.
Mobbing er noe som i stor grad preger norsk skole og det kan vanskeligere og vanskeligere å oppdage fordi mer og mer skjer på nett og bak lukkede profiler. Men skolen har fortsatt et ansvar for å stoppe mobbingen, dette er fordi elevene har krav på et tryt læringsmiljø slik at de har gode forutsetninger for å lære. Og når man ikke har muligheten til å se mobbingen med egne øyne er det kanskje vel så viktig at terskelen for at elevene skal si ifra om noe skal være så lav som mulig. For det er først når man er klar over problemet at man kan hjelpe.
Når man som lærer har blitt klar over problemet så er vi pålagt å handle. Tiltakene er mange, men forebygging og holdningsendring er absolutt noe av det viktigste. Det er viktig at elevene forstår at mobbing kan ha langvarige og kanskje livslange konsekvenser. Og man kan ikke holde unge vekk fra internett inn i det uendelige, selv om man kan gjøre tiltak for at sosiale medier ikke skal brukes på skolen eller før elevene er en viss alder. Det beste vil være å gjøre elevene forberedt på hva de vil møte slik at de kan håndtere det de møter.
Referanser
Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: en kartlegging av 9-18 åringers digitale medievaner
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? I B. K. Engen, T. H. Giæver & L. Mifsud (Red.), Digital dømmekraft (s. 168-183). Gyldendal akademisk.
Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing? I B. K. Engen, T. H. Giæver & L. Mifsud (Red.), Digital dømmekraft (s. 146-167). Gyldendal akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (2017, 27. juni). Hva skal skolen gjøre med digital mobbing?
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/digital-mobbing/ Utdanningsdirektoratet. (2019, 24. april). Mobbing og mistrivsel – hva skal skolen gjøre?
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/aktivitetsplikt/#krav-om-aktivitetsplan