Av Evy Hervik
Gjennom mine praksisperioder har jeg lagt merke til en ny tendens blant skoleelever. I klasserommet er det ikke uvanlig at elevene sier ting som «Jeg blir helt deprimert av disse leksene», «De mobber meg» og «Den oppgaven her gir meg kreft». Som en som har opplevd kreft i nære relasjoner skal jeg ikke legge skjul på at jeg får en klump i magen hver gang jeg hører noen benytter kreft i dagligtalen. I dag er det mye mer åpenhet rundt temaer som eksempelvis mobbing, depresjon, kreft og hvilke konsekvenser dette har på vår psykiske helse. Kan denne åpenheten resultere i at mange elever ser på disse begrepene som hverdagsord, istedenfor alvorlige temaer, fordi vi snakker så mye om de?
«De mobber meg» er en setning jeg opplever at blir sagt mer og mer til situasjoner som ikke kan regnes som mobbing. «Jeg blir helt deprimert av disse leksene», «jeg hadde mentalt sammenbrudd i går» og «jeg ble sykt deprimert i går» er setninger som jeg også har hørt litt for mye i løpet av mine praksisperioder. Å ikke oppleve suksess etter gjentatte forsøk på leksene er noe som kan gi en depresjon. I settingene ovenfor opplever jeg at mange snakker som om depresjon er noe en kjenner på i noen minutter, kanskje en time, og så er det over. Mange kan også bruke ordet deppa, som egentlig er en forkortelse av deprimert, som et synonym på å være trist eller lei seg.
I dag har den nye læreplanen et tverrfaglig tema som kalles folkehelse og livsmestring, der det vektlegges kompetanse som fremmer fysisk og psykisk helse hos den enkelte elev (utdanningsdirektoratet.no, u. d.). Utdanningsdirektoratet (u. d.) mener det er viktig for elever at de lærer seg å mestre motgang og medgang. I dag snakker mange flere kjente mennesker og kjendiser om psykisk helse, og snakker åpent om blant annet mobbing, vold i hjemmet, ADHD, depresjon og kreftlidelser. Mange får gjennom sosiale medier se sine helter eller forbilder snakke om flere viktige temaer, noe som kan øke sjansen for at elevene får med seg hva som blir sagt, og forstår alvoret i det. Elevene får også se at selv om man har en fortid med for eksempel mobbing, så kan en oppnå store ting i livet, mobbingen trenger ikke forme fremtiden for vedkommende. Men kan all snakkingen om de viktige temaene resultere i overinformasjon, og misbruk av «store» ord?
Å høre et spesifikt ord mange ganger øker sjansen for at en husker det, jo flere ganger en hører for eksempel ordet depresjon eller ADHD, jo høyere er sannsynligheten for at en husker disse ordene. Ofte er undervisning i dag lagt opp slik at elevene får en kjapp begrepsavklaring, og så skal en snakke om dette. Da jeg selv gikk på skolen tenkte jeg fra time til time, mye av informasjonen jeg fikk, gikk inn det ene øret og ut den andre. Spesialt hva vi lærte dagen før måtte jeg grave lenge etter for å huske. Jeg kan dermed tenke meg at en grunn for at mange elever bruker ordene feil, er fordi de ikke husker helt nøyaktig hva ordene betyr. Kanskje mange elever da bruker ordene slik de tror er mest riktig. Mange elever tenker kanskje at en depresjon handler om når en er lei seg. Dette kan være ettersom mange snakker om det å være deppa til situasjoner der man er lei seg. Nå sier jeg ikke at dette gjelder alle elever, men det gjaldt vertfall meg i 6.klasse.
Bareksten (2020) skriver at «svært ofte forsøker de [elever i grunnskolen] å relatere [nye] ord og begreper til deres egen hverdag og virkelighet». Jeg ser for meg at når mange elever lærer om depresjon, så får de vite hvordan man føler det, og at det er greit å føle det slikt. Kanskje får de høre at «Depresjon er en psykisk lidelse som påvirker humøret, følelsene og atferden din», som er HelseNorge (u. d.) sin definisjon. En barneskoleelev som kanskje ikke helt vet hva ordene lidelse og atferd er, kan kanskje tenke at «depresjon påvirker humøret og følelsene dine». Noe som, ikke nødvendigvis er feil. Videre får kanskje elevene høre at «Vanlige symptomer [på depresjon] er tristhet eller nedstemthet» (HelseNorge, u. d.). Jeg tror da at mange elever kan kobler sammen å være trist med å være deprimert, eller deppa. En skoleelev kan da for eksempel tenke, «Når er jeg lei meg? Jo! jeg er lei meg når jeg ikke får til leksene mine. Så jeg er deppa når jeg ikke får til leksene mine.». Jeg tror mange elever ser på ordet depresjon som et synonym for å være lei seg, og noe man er i et øyeblikk eller to. Jeg får en følelse av at mange elever tenker på ordet deppa, som en følelse man har, på lik linje med glad, trist, sint osv.
Et av de tverrfaglige temaene i den nye læreplanen, folkehelse og livsmestring fokusere blant annet på at elever skal kunne håndtere følelsene og tankene sine (Utdanningsdirektoratet, u. d.). Langvik (2015) skriver at det er svært viktig for barn å kunne sette ord på følelsene sine. Kanskje har elever i dag hørt mange ord på ulike følelser uten å helt forstå hva de betyr og innebærer, men velger å benytte seg av ordene, fordi de tror det er rett. Jeg kan også tenke meg at mange elever benytter seg av disse ordene fordi de ikke kommer på andre ord for å beskrive hva de føler. Jeg ser for meg at mange foreldre i dag er mer opptatt av å snakke om psykisk helse.
Lilleslåtten (2021) skriver at det er vi mennesker som har laget ordene, så derfor kan vi selvfølgelig bestemme betydningen av dem. Videre mener hun at vi endrer språket vårt hele tiden og ordene gjenspeiler ofte samfunnet en er oppvokst i. Lilleslåtten (2021) skriver videre at det ikke bare handler om å endre ordets betydning, men også holdningene, tankeprosessene og stereotypene. Kanskje er det nettopp dette som har skjedd? Kanskje dagens unge bruker ordene mer fordi det skal være lettere å snakke om. Jo oftere en blir eksponert for ulike situasjoner, jo enklere blir det å snakke om. Kanskje denne åpenheten elever opplever i hjemmet og på skolen gjør at elevene åpner opp til sine andre medelever også, og gjør det enklere å snakke om. Kanskje elevene i dag bruker mer ordene mobbing, deppa osv, fordi da har allerede ordene vært i munnen deres, dermed kan det være enklere å si og fortelle igjen. Kanskje det å høre ordene oftere er med på å gjøre terskelen mindre for å snakke om dersom det er et problem.
Ung.no (2021) skriver at det kan være vondt å sette ord på og tenke på det vonde, men en vet at det hjelper å snakke med noen og dele det med andre. Videre skriver de at når en snakker med noen om det, kan det hjelpe med å sortere tankene sine, i tillegg kan en få støtte og råd. Gjennom mine praksisperioder har jeg ikke fått inntrykket av at de elevene som feilaktig benytter seg av ordene ønsker å søke hjelp eller noen å snakke med. Ofte når jeg har tatt opp ordvalgene deres, så har jeg ikke fått noe godt svar ut av dem på hvorfor de brukere ordene i den settingen. Jeg tenker at mange elever kanskje bruker ordene fordi de da viser for andre at de har kunnskap om ordene. Som igjen kan resultere i at andre vil søke etter å snakke med dem om det. Kanskje elevene ønsker å vise at dersom depresjon er et problem hos noen så vil de være der som en skulder å gråte på.
Jeg kan også tenke meg at mange elever rett og slett ikke tenker over sine egne valg av ord. Jeg tror mange elever bruker ord de har hørt før og som de tror er rett. Enten fordi de ikke har nok kunnskap og ordets betydning eller at de vil være morsomme. Jeg kan se for meg at mange elever bruker ordet mobbing i situasjoner som de godt selv vet at ikke er mobbing, også skal de være morsomme, fordi det tydelig ikke er mobbing.
Jeg synes det er kjempeviktig å snakke mye om temaer som kreft, depresjon, mobbing osv., men vil all snakkingen resultere i at man snakker for mye om det? Slik at det blir hverdagslikt? Eller kan det bidra til å bagatellisere store samfunnsproblemer som eksempelvis psykiske lidelser? Jeg vet ikke svaret på noen av spørsmålene for å være helt ærlig, men jeg synes det er noe som burde komme mer frem i lyset. Fordi jeg tar meg selv og andre i å fortsatt benytte seg av feil ordvalg. Og fortelle at en blir mobbet i situasjoner som tydelig ikke er mobbing.
Kilder og forslag til videre lesing
HelseNorge.no (uten dato). Helsenorge.no. Depresjon hos barn og unge https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/
Langvik, K. (2015, 1. november). Utdanningsforskning.no. Å sette ord på følelser. https://utdanningsforskning.no/artikler/2017/a-sette-ord-pa-folelser/
Lilleslåtten, M. (2021, 8. mars). Utdanningsforskning.no. Begreper skaper holdninger- derfor bør dårlige ord forbedres https://utdanningsforskning.no/artikler/2021/begreper-skaper-holdninger–derfor-bor-darlige-ord-forbedres/
Ung.no (2021, 3. januar). Ung.no. Hvorfor hjelper det å snakke med noen?https://www.ung.no/psykisk/4007_Hvorfor_hjelper_det_%C3%A5_snakke_med noen.html
Utdanningsdirektoratet.no (uten dato) Overordnet del: Folkehelse og livsmestring https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og- danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/