Av Fredrik Johan Nikolaisen
Det å stille seg kritisk til kilder er noe som er viktig for unge i dagens samfunn, fordi mengden informasjon som er tilgjengelig for dem er uendelig mye større enn før. Ungdom blir konstant eksponert for informasjon igjennom telefonene deres, og da kan det til tider være utfordrende å vite hva som er fleip og hva som er fakta. Veien til god kildekritikk starter i skolen, og ettersom digital kompetanse står som en av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen er dette også et krav til skolen. Men hva er kildekritikk?
Begrepet Kildekritikk
Kildekritikk er et begrep som betyr at man er kritisk til den informasjonen man skal hente fra for eksempel internett. Man må spørre seg selv; hvem er kilden, og hvor troverdig er informasjonen. Når det kommer til hvem som er kilden, er poenget at informasjonen skal komme fra noen som er tillitsverdig. Er kilden din en artikkel som er fagfellevurdert, er innholdet mest sannsynlig troverdig, men hvis du har sett en YouTube-video som er laget av en ung gutt på 10 år, er det ikke alltid sikkert at informasjonen stemmer. Ungdom må også ha egenskapen til å gjenkjenne når noe de hører eller leser ikke stemmer. Det er selvfølgelig noen situasjoner hvor dette er enklere enn andre. Et eksempel kan være hvis noen leser at Ghandi ble født på månen, så vet de forhåpentligvis umiddelbart at dette er tull, men nyansene er ofte mer subtile en dette, som for eksempel årstall og liknende.
I tillegg til disse to spørsmålene kan det være lurt å spørre seg selv hvorfor informasjonen blir fremstilt. Det er noen ganger slik at personen som fremstiller informasjonen har en agenda, og vil at du skal kjøpe et produkt, stemme på et parti eller generelt være enig med det de sier. Agendaen kan også noen ganger være å skape misinformasjon og rykter rundt en person eller et tema.
I rammeverket for grunnleggende ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2017), under digitale ferdigheter står det listet opp et punkt som heter finne og behandle. I dette punktet står det at elevene skal kunne tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve kildekritikk og bruke kildehenvisning (Utdanningsdirektoratet, 2017). Dette betyr at lærere i skolen er pålagt å undervise elevene i kildekritikk. Videre skal vi se på hvilke undervisningsmetoder som blir tatt i bruk for å lære elever om kildekritikk.
Metode i dagens klasserom
Akronymet TONE står for Troverdig, Objektiv, Nøyaktig og Egnet og er ment som et verktøy for elevene når de skal vurdere kildene de kommer over på nett (Overland, 2018). Lærere introduserer dette for elevene slik at de kan bruke verktøyet for å produsere egne tekster i skolen. Nøkkelordet «Troverdig» handler om hvem som har skrevet, og hvem som har publisert informasjonen, mens «Objektiv» handler om informasjonen som blir presentert. Er informasjonen nøytral, eller prøver den som har skrevet det til å få deg til å være enig i noe. «Nøyaktighet» og «Egnet» ser om informasjonen har noen tegn til slurv eller fusk, og om informasjonen er relevant til det eleven skal skrive eller presentere.
Dette er en modell jeg vet har blitt brukt på mellomtrinnet for å introdusere kildekritikk, men i det tilfellet ble det bare brukt en forenklet versjon av akronymet som tok for seg bare «Troverdig» og «Objektiv». Denne modellen er fin for å introdusere kildekritikk til elever, men den setter fokus på kildekritikk tilknyttet produksjon av tekster eller presentasjoner i skolen. I disse øktene der man skal ta for seg kildekritikk mener jeg det er lurt å vise elevene at man må være kritisk til kildene sine, ikke bare i skolesammenheng, men også utenfor skolens rammer. Man må være i stand til å vurdere informasjon når man for eksempel skal se en video for å lære noe, eller lese en nyhetssak i en nettavis. Jeg tror også at hvis man bruker eksempler i undervisningen som elevene kan relatere til så vil dette medføre at de blir engasjerte, og kanskje skjønner viktigheten i det. Kildekritikk er ikke noe man bare skal ta i bruk for at læreren skal bli fornøyd når du leverer en tekst, men også en viktig kunnskap å ha i den digitale verdenen.
Foreldre- og Besteforeldregenerasjonen
Det er ikke bare unge som sliter med kildekritikk, men også de eldre generasjonene har problemer når det kommer til kildekritikk. De aller fleste kan bli bedre på kildekritikk, og lærere er ikke et unntak for dette. Et eksempel på forbedringspotensialet til de eldre generasjonene er kontroversen rundt COVID vaksinene. Det finnes mange voksne mennesker, som ikke er helsepersonell eller har noen medisinsk ekspertise, som sluker historier om at vaksinen er skadelig, og skaper bivirkninger som autisme og liknende. Hvis disse menneskene hadde vært litt mer kritisk til hvor de henter informasjonen sin fra, så ville de kanskje ha vært i stand til å ta informerte valg om både deres egen helse og folkehelsen.
Vik (2015, s. 54) sier at de fleste ungdommene ikke lærer seg kildekritiske ferdigheter på egenhånd, uten at en lærer har undervist eller veiledet dem. Basert på dette kan man se at det er viktig at lærerne som skal undervise om stoffet behersker det selv. Vik (2015, s. 68) ser også gjennom hans undersøkelse at det er varierende nivå på hvordan lærere vektlegger kildekritikk i undervisningen. Dette betyr at undervisning om kildekritikk kan variere sterkt fra lærer til lærer, og at kompetansen til læreren innenfor temaet vil bestemme hvor mye det blir vektlagt. Undersøkelsen til Vik ble skrevet i 2015, altså da K06 var gjeldende læreplan, ikke LK20. Skolen i dag følger LK20, og som skrevet tidligere så er kildekritikk noe som blir omtalt under grunnleggende ferdigheter. Dette vil si at lærere i dag er nødt til å undervise i kildekritikk på en måte som oppfyller læreplanen, men det vil ikke nødvendigvis si at alle lærere har kompetanse til det.
Avsluttende tanker
Kildekritikk i skolen er viktig, spesielt med tanke på den digitale fremgangen som har skjedd i løpet av de siste 10-15 årene. Elever har smarttelefoner der de kan søke opp uendelig mengder informasjon når som helst. I motsetning til bøker som er publisert av forlag, kan hvem som helst publisere informasjon på internett, og dette krever at elevene er årvåkne og kritiske til den informasjonen de kommer over. Selv om det er viktig at ungdom blir lært opp til å være kildekritiske, er det også et poeng å se på de eldre generasjonene i denne sammenhengen også. Ofte har yngre mennesker mer erfaring med internett enn eldre, og kanskje er de bedre på mange områder enn de eldre. Det er spesielt viktig at lærerne som skal lære bort kildekritikk kan det de snakker om, og at de tar i bruk metoder som engasjerer elevene og som er relevant for tidene. Det å for eksempel se på falske nyheter, propaganda, sosiale medier og lignende kan være lurt når man skal undervise i kildekritikk, i stedet for å bare fokusere på kildekritikk i forhold til tekstproduksjon i skolen.
Referanseliste
Utdanningsdirektoratet, (2017). https://www.udir.no/laring-og- trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/
Jan-Arve Overland, (2018). TONE – strategi for kildekritikk. Hentet fra https://ndla.no/subject:1:090997c4-78d3-4a79-93ad178d465cdba3/topic:1:61462d62-75f8-42fb-a823-d5a32afe0455/topic:1:3dfd8ebc-4c64-486c-a1ad-d2f60f3cb486/resource:1:169741
Vik, S. (2015). Lærere og kildekritikk: Ungdomsskolelæreres opplevelse av elevenes kildekritikk på internett. [Masteroppgave]. Høgskulen på Vestlandet.