Av Fredrik Halsebø
De siste årene har sosiale medier blitt en større del av livene våre, spesielt for barn og unge. Det finnes mange positive sider med sosiale medier, som at det gir folk muligheten til å utfolde seg kreativt, at det gjør det enklere å holde kontakt med andre personer verden over, og at det kan være kilde til god underholdning. Dessverre kommer disse mediene også med en god del utfordringer. Mobbing og sjikanering er noe mange må gjennomgå gjennom sine sosiale plattformer, noe som kom tydelig fram under sommerens EM-sluttspill i fotball hvor unge menn i tidlig 20-årene ble utsatt for sjikanering og rasisme. Så er spørsmålet, hva kan man gjøre for å stoppe dette?
Folk sier ting de med all sannsynlighet ikke ville turt å si til folk på gaten fordi de sitter gjemt bak en skjerm under en konto som de ikke trenger å ha noe form for personlig forhold til. Samtidig kan man lage seg så mange kontoer man vil slik at om de sosiale medieselskapene skulle ta handling og utestenge deg fra deres sosiale medier, så kan du bare hoppe videre på neste bruker, og dermed fortsette ugjerningene. Ifølge Svendsen (https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Al3LGE/hvordan-kan-jeg-vite-at-du-er- deg-i-sosiale-medier, 2020) sin kronikk i Aftenposten slettes det millioner av brukere hver eneste dag på sosiale medier, noe som viser oss at medieselskapene tar dette på alvor. Samtidig hadde ikke dette vært nødvendig om de sosiale mediene hadde lagt opp til strengere retningslinjer når det kommer til å opprette kontoer på disse mediene.
En løsning kunne vært å ta i bruk elektronisk ID for å sikre at personene som gjemmer seg bak brukerne på sosiale medier er den de utgir seg for å være. Et eksempel på en elektronisk ID i Norge er BankID. Dette er en tjeneste som ifølge BankID gjennom sin egen hjemmeside kom til Norge i 2004, og blir benyttet av 4,3 millioner nordmenn i dag (BankID, https://www.bankid.no/privat/om-oss/, 2021). Dette vil gi brukerne en sterkere tilknytning til kontoen sin på sosiale medier, og vil dermed gi brukerne et eierskap for sine handlinger i sosiale medier. Et slikt eierskap kan gjøre at man tenker seg ekstra nøye om før man handler i sosiale medier da handlingene dine kan føre til større konsekvenser som utestengelse, eller i ytterste konsekvens reaksjoner fra politiet ved bøter eller fengselsstraff. Det finnes nemlig mange ulike lover som skal være med å sikre barn og unge sin trygghet i både fysisk, psykisk og digitale situasjoner (Tømte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s. 147). I straffeloven paragraf 185 (https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1902-05-22-10, 2015) handler det om hatefulle og diskriminerende ytringer, og sier noe om hva man ikke kan ytre både på nett og ellers. Paragraf 267 (2015) i samme lov dreier seg om privatlivets fred, og kan brukes om folks oppførsel på nett.
Men kan bruk av klare id indikatorer i en profil gjøre at man blir mer saklig og unngår mobbing og usaklige kommentarer? Selv om jeg tror id indikatorer vil gjøre sosiale medier til et varmere og tryggere sted, så tror jeg ikke dette får bukt med problemet helt på egenhånd. Man må også se på hvordan man kan danne mennesker på en måte som gjør at de vet hvordan man skal oppføre seg på nett, og det er her nettvett kommer inn. Nettvett handler om hvordan man opptrer på nett, og derfor er det laget nettvettsregler for å hjelpe deg å bruke internett på en trygg måte (https://nettvett.no/nettvettreglene/, 2019). Disse nettvettsreglene er ni regler som dekker store deler av det man gjør på internett. Reglene handler om å følge rådene for sikker pålogging, å holde operativsystemer og programmer oppdaterte, ta sikkerhetskopi, bruk antivirus og brannmur, tenk før man klikker, tenk over hva man deler, ta ansvar – vær åpen om hendelser, vær en venn på internett, og unngå å falle for fristelser.
Påvirkningen dette kan ha på skolen
Så hvilke koblinger har dette til skolen? Digital kompetanse er noe som har blitt en større og større del av skolen for hvert år som går. Barna driver mye med det digitale i skoletiden og ved skolearbeid, og digitale situasjoner som oppstår utenfor skoletiden kan også påvirke skolemiljøet (Tømte, s. 147). Situasjoner som trekker til seg oppmerksomheten til elevene, og som dermed gjør at elevene ikke kan ha fult fokus på det de skal jobbe med på skolen vil selvfølgelig påvirke skolehverdagen deres. Digitale ferdigheter er også en av fem grunnleggende ferdigheter i skolen (Utdanningsdirektoratet, 2020), noe som igjen gjør at digitale ferdigheter får større fokus i skolen. Grunnen til dette er den oppgaven skolen har i samfunnet vi lever i. Skolen har ifølge Imsen (2020) sin modell fire hovedfunksjoner. Disse hovedfunksjonene er en reproduktiv funksjon som handler om å videreformidle kulturarven vår både nasjonalt og internasjonalt, og videreformidle et kulturelt mangfold. Den neste funksjonen kaller produktiv funksjon, som handler om å mestre sitt eget liv og å delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Den tredje funksjonen er den identitetsskapende funksjon, som handler om å skape identiteter som har grunnleggende verdier, som tenker kritisk og handle etisk, samtidig som man har en indre lærelyst. Den siste funksjonen kalles den likhetsskapende funksjon, og handler om å skape likeverd, likestilling, medvirkning og medansvar hos elevene. Disse fire funksjonene handler kort fortalt om å danne best mulig mennesker som skal fungere best mulig i samfunnet vi lever i. Dette samsvarer med skolens samfunnsmandat, som er et oppdrag gitt til skolen fra samfunnet (Stray, https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel/skolens-samfunnsmandat/171603, 2019). Dette oppdraget går ut på å tilegne elevene kunnskaper, ferdigheter og kompetanse, samt holdninger og verdier, som skal legge grunnlaget for at elevene senere i livet skal ha et arbeid, og kunne forsørge seg selv. For at skolen skal lykkes med dette oppdraget så må de klare å speile den teknologiske utviklingen som har vært i samfunnet vårt de siste årene. Dette ser vi tydelig ved at digitale ressurser benyttes mer i skolen enn det gjorde før.
Ifølge Tømte et al. (2017, s. 155) er norske barns mediebruk spesiell i en internasjonal sammenheng siden det er så stor tilgang for barna, og så lite foreldrekontroll. Når vi i tillegg har så god tilgang på teknologi i skolen, så kan man si at norske barns teknologibruk er i en særstilling internasjonalt. Den internasjonale ICILS-studien viser oss at 75% av ungdomsskoleelever bruker datamaskin daglig hjemme, mens kun 8% bruker datamaskin på skolen (Tømte et al., 2017, s. 155). Dette viser viktigheten med det vi så på tidligere i teksten hvor digitale hendelser som skjer utenfor skoletiden kan være med på å påvirke skolemiljøet.
Ifølge Tømte et al. (2017, s. 161-162) er det viktig for elevene at alle lærere, skoleledere og skoleeiere engasjerer seg i å utvikle gode tiltak mot digital mobbing både innenfor skolens område som foregår i skoletiden, men også på fritiden utenfor skolens grenser. Djupedalutvalget legger fram over 100 ulike tiltak for å klare å redusere antall elever som blir mobbet, trakassert og diskriminert i skolen. Dette viser at det finnes utallige tiltak man kan iverksette for å gi elevene sine en bedre hverdag som igjen vil føre til mer læring.
Referanseliste:
Bankid.no (2021). Om oss; historien så langt. Hentet fra: https://www.bankid.no/privat/om-oss/
Nettvett.no (2019). Nettvettreglene. Hentet fra:
Stray, J. H. (2019). Skolens samfunnsmandat. Hentet fra: https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel/skolens-samfunnsmandat/171603
Svendsen, B. (2020). Hvordan kan jeg vite at du er deg i sosiale medier? Hentet fra: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Al3LGE/hvordan-kan-jeg-vite-at-du-er- deg-i-sosiale-medier
Lovdata.no (2015). Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28
Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B., Hatlevik, O. E., (2017) Hvordan forstå og forebygge digital mobbing?: Digital dømmekraft. Gyldendal Akademisk: Oslo
Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob