Av Frode Fagerås Hansen
I de siste årene har teknologien utviklet seg enormt mye, nå til dags har elever både pc og sin egen telefon der de kan være på sosiale medier. Samtidig så har dette vært med på å skape en arena for nettmobbing. Hva er fordelene og ulempene med sosiale medier? Hvorfor burde elevene lære om nettvett på skolen? Kan sosiale medier føle til inkludering, eller er det bare et stort mobbeproblem.
Allerede før appene kan bli lastet ned må eleven være 13 år gammel. Aldersgrensen for å laste ned sosiale medier og bruke det er 13 år. Dette er fordi de ulike sosiale mediene har ikke lovt å samle inn personlig informasjon om barn. Når det er snakk om elever under 13 år, vil det skape dilemmaer for foreldrene. Fordi elevene som er under 13 år har fortsatt mulighet til å få sosiale medier om de har samtykke fra foreldrene. «Elevene og hjemmet har også et ansvar for å bidra til et godt fellesskap og miljø» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Noen foreldre vil gi tilgang til ungene sine ved å ha sosiale medier, dette kan være av forskjellige grunner som å holde kontakt med familie eller lignende. Når noen elever har sosiale medier i en tidlig alder, vil de andre elevene uten sosiale medier også ville ha lyst på det. «Hvorfor får de lovt til å ha Snapchat, og ikke jeg?» blir å være et spørsmål som kommer til å bli spurt til hver foresatt. Hva skal en forelder gjøre da? På den ene siden kan de gi samtykke om at ungen deres får bruke sosiale medier, og på den andre siden kan de si nei. Hva er det verste som kan skje om foreldre sier nei til ungen sin? Sosiale medier er et verktøy der man kan skrive til andre man kjenner via chat, om man er den eneste i vennesirkelen som ikke har sosiale medier er det stor sjanse for å føle seg utenfor. På den andre siden hvis eleven får tilgang til sosiale medier for å bli inkludert i chatrom, vil sjansen for å bli mobbet over nett øke.
Hva vil være viktigst for en ungdom? Å føle seg inkludert i et fellesskap sammen med vennene sine. Eller føle seg utenfor der man er den eneste uten sosiale medier, men unngår sjansen til å bli eksponert for nettmobbing. Dette vil være et stort dilemma som noen foreldre må gjennom, og da er det viktig å velge det beste for deres eget barn.
En av de største ulempene ved å la unge mennesker ha tilgang til sosiale medier vil være at de blir eksponert til nettmobbing. Nettmobbing er en form for mobbing der mobbingen skjer over nett og ikke fra ansikt til ansikt. «Elevene må lære seg å opptre ansvarlig i alle sammenhenger i og utenfor skolen» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det negative med nettmobbing er at man kan mobbe når som helst, og det er lettere å si stygge ting om folk når de kan gjemme seg bak en skjerm. «Elevene må øves i å opptre hensynsfullt og utvikle bevissthet om egne holdninger» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Derfor er det viktig at elevene får kunnskap om nettvett og hvordan de skal oppføre seg på nett. Det er også viktig at elevene lærer hva som kan gjøres om de blir mobbet, og hvordan man kan blokke folk fra de ulike sosiale mediene.
Skaper sosiale medier et mobbeproblem, eller hjelper sosiale medier når det kommer til inkludering blant elever? Før i tiden når sosiale medier ikke var like populært brukte elever å ringe og sende meldinger til hverandre. Nå med sosiale medier så er det lettere å lage gruppechatter og tilgang til informasjon som hvor folk er via GPS har blitt en mulighet. Dette har gjort det lettere for ulike grupper å inkludere hverandre på, om noen skal for eksempel på fotballbanen så kan man sende en melding i en gruppechat, der man tidligere må ha sendt en melding til hver enkelt person. Samtidig er det like lett å ekskludere personer fra aktiviteter, fordi hvem som helst kan lage en ny gruppechat og bare la være å invitere de man vil utestenge.
Nettvett i skolen
«utforske og reflektere over egne digitale spor og muligheten for å få slettet sporene og verne om egen og andres rett til privatliv, personvern og opphavsrett» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Dette er et av kompetansemålene i samfunnsfag som elevene skal ha vært gjennom. Nettvett i skolen er et tema som har blitt mer og mer relevant etter at skolen har blitt mer digitalisert. Sosiale medier har blitt mer normalt å ha blant både unge og eldre, da er det viktig at man vet hvordan man skal oppføre seg på nettet. Som lærer er det da viktig at man tar opp temaet nettvett på en seriøs måte, og at man har kunnskaper om de ulike sosiale plattformene. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er både en forutsetning for og en del av det å lære i mange ulike sammenhenger, og bidrar til at elevene utvikler god dømmekraft (Kunnskapsdepartementet, 2017). I både gamle og i nyere tid har det oppstått situasjoner hvor unge mennesker har blitt utsatt for diverse negative episoder over nett. Noen får bilder spredt ut på nett, noen blir svindlet for penger og andre har blitt truet fordi de har oppgitt personlig informasjon. Derfor er det viktig at elevene lærer tidlig hva de ikke skal gjøre på internett. Ulike huskeregler som å aldri si noe personlig informasjon som for eksempel hvor man bor. Om feil person vet hvor man bor kan man bli truet på ulike måter. På sosiale medier derimot der vet folk som regel litt om personen som de er venn med. Da er det viktig at man bare lar personer som man stoler på få tilgang til sin private informasjon. Men man skal alltid tenke seg om når man poster et bilde på sosiale medier. Det er viktig at man vet at når et bilde er ute på nettet, vil det være stor sannsynlighet for det alltid vil være spor fra det bilde. Om en ungdom legger ut et bilde som de angrer på at de la ut, så nytter det ikke bare å slette det og tro at alt av spor er borte. Fordi hvem som helst kan lagre bilde på sin egen pc eller mobil og kan laste det opp til en senere anledning. For å unngå at ungdommer gjør disse feilene er det viktig å undervise om nettvett. I disse digitale tider kan det gjøre enorme skader på en person om de legger ut et uheldig bilde eller skriver noe de helst burde ha holdt privat. Opplæringen skal utvikle elevenes evne til å foreta etiske vurderinger og gjøre dem fortrolige med etiske problemstillinger (Kunnskapsdepartementet, 2017). Burde man skrive alt man tenker på sosiale medier, eller burde man holde noen meninger man har til seg selv? Overalt på internett ser man kommentarfelt der man kan ytre sine egne meninger om alt mulig av temaer. Er det nødvendig å skrive absolutt alt man tenker til enhver tid slik at alle man kjenner og resten av befolkningen kan lese det? Det er viktig å kunne uttrykke seg selv, uten at meningen man har vil kunne såre noen som leser. Det finnes tid og rom for ulike meninger, men ikke alle meninger burde være lesbart på nettet til absolutt alle.
Gjør sosiale medier det lettere for elever å mobbe og bli mobbet? Man kan nok si at mobbing har blitt enklere via sosiale medier, men har det noe å si? Mobbing fantes også før sosiale medier, man blir ikke immun mot å bli mobbet bare fordi man ikke har sosiale medier. Hvis det er noen som har lyst til å mobbe, så vil de finne en eller annen måte å gjøre det på. Det eneste man kan gjøre er å forebygge mobbingen, men det er ingen garanti på at den forsvinner. Samtidig så kan man alltids blokkere de man ikke liker, og bare kommunisere med personer som man har et positivt forhold til.
Referanseliste
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – Kritisk tenkning og etisk bevissthet – Overordnet del av læreplanverket. Regjeringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet- del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/?lang=nob
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – Sosial læring og utvikling – Overordnet del av læreplanverket. Regjeringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/sosial-laring-og-utvikling/?lang=nob
Utdanningsdirektoratet. (2020). Kompetansemål og vurdering. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/saf01-04/kompetansemaal-og-vurdering/kv147?lang=nob