Av Hildur Grann
Nyere forskning (Tømte, Gudmundsdottir og Hatlevik, 2017) viser en økning i mobbing på nett blant elever, men presiserer at digital mobbing i større grad skjer utenfor skoletiden. Med mye ansvar på sine skuldre peker de voksne på hverandre, mens elevene bruker pekefingeren på mobilskjermene. Hvem skal stilles ansvarlig; foreldrene eller lærerne?
Skrivende som en fremtidig lærer, som skal ut i arbeidslivet om knappe ett og ett halvt år, kjenner jeg allerede på det voldsomme presset som skal møte meg. Det stilles krav til lærere i dag om å skulle forberede elevene på fremtiden, gjøre de til gode samfunnsborgere, snakke med de om seksualitet og grensesetting, lære de å reflektere og tenke kritisk, være kritisk til det man ser og leser på nett, tilpasse alt man skal undervise til hver bidige elev, sette i verk ekstra tiltak til de som trenger det og være en støttende person de kan betro seg til. På toppen av det hele skal dette sjongleres med ønskene og kravene som kommer fra det uendelig store spekteret av foreldre. Mitt naive syn på at læreryrket kun skal fokusere på å «gi» elevene språklige, matematiske og matfaglige evner, kan jeg med andre ord pakke langt ned i en skuff. Tiden har vist oss at listen ikke stopper der. I et stadig mer digitalisert samfunn med et enormt økende bruk av digitale verktøy og sosiale medier, har det oppstått nok en utfordring; håndtering av digital mobbing.
Digital mobbing har mange likheter med tradisjonell mobbing, men er i motsetning til sistnevnte svært vanskelig å oppdage. Tradisjonell mobbing er oftest fysisk eller verbal og defineres som systematisk krenkelse av en person, hvor negative handlinger må pågå over tid, være gjentagende og det må være en ubalanse mellom partene. Ved digital mobbing kan det derimot være snakk om en enkeltstående hendelse som oppleves i tilsvarende grad krenkende, til tross for at avsenderens intensjon ikke nødvendigvis var bevisst negativ. Dette skyldes enkel spredning og lagring av materialet i den uendelige offentligheten, som gjør det negative gjentagende. Den aktive i handlingen kan være anonymisert, hvilket senker terskelen for mobbing, sterkere virkemidler tas i bruk og selvforsvar vanskeliggjøres. Sist, men ikke minst, så er digital mobbing, i motsetning til tradisjonell mobbing, ikke begrenset av tid og sted. Før i tiden, hvor mobbingen stort sett stoppet opp så snart skoledagen var over, kan den i dag følge deg som en skygge hvor enn du går.
Ifølge rapporten fra medietilsynets undersøkelse av barn og medier fra 2020, har nesten en tredjedel av barn og unge mellom 9 og 18 år opplevd at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem på internett, spill eller mobil. I tillegg opplyser 1 av 2 lærere, som deltok i en spørreundersøkelse Opinion har gjort blant 501 lærere, at de opplever at elever mobbes på nett. Dette er et urovekkende høyt tall, men samtidig ikke overraskende. En kan flyktig vende blikket mot diverse kommentarfelt på Facebook hvor, 40år og oppover, voksne mennesker og foreldre lirer av seg de mest utrolige-, sjikanerende- og, til tider, grusomme utsagn. Det å ha en skjerm å gjemme seg bak gjør at en fyrer av med kraftigere krutt enn man ville gjort på kloss hold, ettersom du slipper å se resultatet av angrepet med egne øyne. Disse utsagnene er forsterkede gjenspeileilinger av holdningene disse voksne har til vanlig, så å forvente bedre holdninger hos barna enn de selv reflekterer, kan rett og slett anses som en mangel på selvinnsikt.
Som man reder, ligger man, tenker nå jeg.
Opinions spørreundersøkelse blant lærere viser at 9 av 10 lærere mener at foreldre har hovedansvaret for å lære barna gode nettvaner, samt mener 8 av 10 lærere at foreldre bør ha hovedansvaret for å forebygge nettmobbing. Til tross for dette, har den økende nettmobbingen ført til at Opplæringsloven §9A, som omhandler elevenes psykososiale miljø, har fått virke. I følge nevnte lov, er ikke det psykososiale miljøet avgrenset til forhold på skolen i skoletiden, men også det som skjer utenfor skoletiden og som kan ha en sammenheng med skolen. Ettersom at det som skjer på internett kan være med på å påvirke elevenes læringsmiljø, får skolen et ansvar. Videre i Opinions spørreundersøkelse blant lærere, mener 7 av 10 at opplæringsloven §9A blir oppfylt, men det er derimot kun 2 av 10 som opplever å ha de verktøyene som trengs for å forebygge eller håndtere nettmobbing. Man kan jo undres over hvordan noe kan regnes som oppfylt, om en ikke vet hva som skal til for å oppfylle det.
Jeg forstår at lærere må ta ansvar for mobbing på nett, likesom de må ta ansvar for vanlig mobbing i skolegården. Jeg mener derimot at det ikke er lærere sitt ansvar å oppdra hver enkelt elev. Her må også foreldrene komme mer på banen, for på lik linje med vanlig mobbing, så kan også digital mobbing anslås som et resultat av mangel på god oppdragelse, hvor positiv involvering og gode relasjoner er nøkkelen.
Videre på snakk om positiv involvering av foreldre eller omsorgspersoner. Positiv involvering i oppdragelse innebærer god støtte fra- og gode relasjoner til foreldre og er, ifølge Cost Actions forskningsrapport, assosiert med mindre mobbeadferd og mindre involvering i mobbing blant ungdommer. Dårlig overvåkning, mangel på oppmerksomhet, aksept for- og utøvelse av aggressiv adferd samt streng disiplin, er derimot faktorer assosiert med mobbeadferd.
Forskningsartikkelen til Tømte, Gudmundsdottir og Hatlevik (2020), viste til at norske elever har det høyeste forbruket av digitale medier, men med minst begrensinger hjemmefra. Ifølge medietilsynets undersøkelse av barn og medier (2020) er det altså omtrent 60-70% av foreldre som ikke sjekker hva barna deres mellom 9 til 14 år gjør på nett. Det er nokså urovekkende at foreldre er tilnærmet fraværende i barnas digitale aktiviteter, selv ned i såpass ung alder, men det står i stil med det man ofte hører snakk om i dagens samfunn, om at mange foreldre ønsker en mer vennskapelig rolle til barna sine fremfor en oppdragende foreldrerolle. En slik utviklingen kan ha medført åpnere og mer troverdige dialoger mellom foreldre og barn om hva de foretar seg på nett og ellers, slik at en form for overvåkning ikke er nødvendig. Til tross for dette, er det nokså paradoksalt at flertallet av foreldre gir barna tilnærmet frie digitale tøyler, men at det likevel, ifølge Penetrace’s foreldreundersøkelse, er omtrent en tredjedel av foreldre som mener det er utfordrende at skolen ikke tar stort nok ansvar for riktig bruk av sosiale plattformer. Jeg sender i skrivende stund ut invitasjoner til et allmøte for alle foreldre hvor de kan i tur og orden kan få møte seg selv i døra.
Slik som samfunnet har utviklet seg til å bli i dag, er det ingen tvil om at internett og digital mobbing er kommet for å bli. Den overordnede delen i lærerplanen understreker at de ansatte på skolen, foreldre og foresatte og elevene har sammen ansvar for å fremme helse, trivsel og læring, og for å forebygge mobbing og krenkelser og at god kommunikasjon dem imellom vil bidra positivt til skolens arbeid med læringsmiljøet. Foreldre er ansvarlige oppdragere av sine egne barn og må ta det ansvaret på alvor. Dette innebærer at man må ta del i barnas digitale hverdag ved å snakke med de om digital mobbing, de må oppdatere seg på ulike typer digital kommunikasjon og trygg bruk av internett, samt hvordan dette kan brukes negativt med det formål å mobbe digitalt. Særlig viktig er foreldrenes ansvar og bevissthet her, ettersom digital mobbing oftere forekommer etter skoletiden.
Lærere skal bidra i prosessen, samt være en hjelpende hånd for alle de barn som dessverre ikke har den viktige foreldrestøtten. Lærere må være gode og observante klasseledere og må stille krav til skolen om en god profesjonell opplæring, knyttet til skolens retningslinjer og handlingsplaner, i hvordan man kan forebygge og håndtere digital mobbing, slik at man kan reagere på den skjulte mobbingen med kunnskap og selvsikkerhet. Lærere og foreldre må jobbe aktivt sammen for å redusere «det digitale skillet» mellom unge og voksne. Vi som voksne må vise at vi tar ansvaret som omsorgspersoner på alvor og stille som ressurspersoner og støttespillere, for både barn som blir mobbet og som mobber.
Det er på tide at foreldre og lærere slutter å rette fingeren mot hverandre i ansvarlighetskampen, men heller rekker ut hånda og drar hverandre med i et samarbeid, for alle våre barns beste.
Kilder:
Apeland, B., G. & Furberg, B.-G. (2019, 26. september). Hvor langt inn på elevenes mobiltelefoner skal skolens ansvar strekke seg? Utdanningsnytt.no. https://www.utdanningsnytt.no/mobbing-mobil-nettvett/hvor-langt-inn-pa-elevenes-mobiltelefoner-skal-skolens-ansvar-strekke-seg/213391
Brodtkorb, A. (2019, 16. august). Advarer mot nettmobbing. Telenor. https://www.mynewsdesk.com/no/telenor/pressreleases/advarer-mot-nettmobbing-2906441
Cost Action. Retningslinjer for å forebygge digital mobbing i skolemiljøet: en gjennomgang og anbefalinger.
Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020; En kartlegging av 9-18 åringers digitale medievaner. Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier- undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
Thorvaldsen, S., Westgren, B. B., Egeberg, G., & Rønning, J. A. (2018). Mobbing, digital mobbing og psykisk helse hos barn og unge i Tromsø Tidsskriftet Norges Barnevern, 95(2-03), 128–142. https://www.idunn.no/tnb/2018/0203/mobbing_digital_mobbing_og_psykisk_helse_hos_barn_og_unge_
Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing: Fra holdning til handling. I B. K. Engen, T. H. Giæver & L. Mifsud (Red.), Digital dømmekraft (s. 146-167). Gyldendal akademisk.
https://www.aftenposten.no/norge/i/O83k/de-skrev-at-jeg-var-stygg-og-ikke-fortjente-aa- leve?utm_source=kopierlink&utm_content=deleknapp&utm_campaign=bunn
Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17 61/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11
Utdanningsnytt. (2019, 13. mai). Halvparten av foreldre er bekymret for at barn blir utsatt for nettmobbing. Utdanningsnytt.no https://www.utdanningsnytt.no/mobbing/halvparten-av-foreldre-er-bekymret-for-at-barna-blir- utsatt-for-nettmobbing/172780