Av Ingeborg Emilie Killi
Barn og unges tilgang til sosiale medier legger grunnlag for både muligheter og utfordringer i klasserommet. Digital mobbing er et eksempel på dette. På Elevundersøkelsen fra 2020 svarte 2,2% av elevene at de blir mobbet digitalt 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette utgjør over 10 000 av elevene på skoler i Norge. De aktuelle tallene representerer elevene som deltok på undersøkelsen, noe som muliggjør at de reelle tallene kan være høyere. Slik jeg ser det er dette 10 000 elever for mange, noe både lærere og foresatte trolig vil være enige i. Likevel kan det oppstå diskusjon rundt hvilke voksenpersoner som har ansvar for oppfølgingen innenfor tematikken. Det er sannsynlig at digital mobbing vil inntreffe i klasserommet på mellom- og ungdomstrinnet, samtidig som vi vet at digital mobbing oftest pågår utenom skoletiden. I dette faglige blogginnlegget vil jeg drøfte lærerens rolle når digital mobbing oppstår som tema i skolen.
Skolens ansvar
Digital mobbing kan vanskeliggjøre skolens lovfestede ansvar for å sikre elevene et trygt skolemiljø. Opplæringslovens paragraf 9A slår fast at skolen skal skape et miljø som fremmer elevenes helse, læring og trivsel. Det skal være nulltoleranse for mobbing, samt jobbes kontinuerlig med forebyggende tiltak. Aktivitetsplikten er også tilstede for alle voksne i skolen. Denne paragrafen synliggjør skolens ansvar når det kommer til elevenes trivsel, og viser dermed at læreren har en sentral rolle for å forebygge og reagere mot mobbing. Digital mobbing har likevel kjennetegn som kan gjøre det diskutabelt hvilken rolle læreren skal ha. Tømte, Gudmundsdottir og Haltevik (2017, s. 295) skriver om tradisjonell kontra digital mobbing. De skriver at digital mobbing gjør det vanskelig for offeret å slippe unna, at handlingene som begås kan anonymiseres, og at graden av utbredelse kan være ukjent. Disse faktorer gjør at elevene kan bli utsatt for denne formen for mobbing før og etter skoletid, samt av mennesker de ikke møter fysisk i løpet av dagen sin. Selv om opplæringsloven omhandler elevens skolemiljø, kan elever som blir mobbet digitalt oppleve at de ikke har det bra på skolen. Her kommer aktivitetsplikten inn, og som lærer må en varsle, undersøke, og være med på å sette inn tiltak. Dermed blir skolen og læreren ansvarliggjort, selv om mobbingen skjer utenom skoletiden.
Slik jeg ser det er lærerens ansvar for å gripe inn under konkrete mobbesaker én del av rollen når det kommer til digital mobbing. I overordnet del av læreplanen spesifiseres det at grunnleggende ferdigheter skal inkluderes i alle fag, og herunder inngår digitale ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2017). Under denne ferdigheten finner vi blant annet digital dømmekraft. Dette innbefatter at alle elever skal få opplæring i å vise hensyn til andre på nett. Elevenes utvikling av digital dømmekraft skal gå fra å kunne følge regler for digital samhandling og personvern, til å kunne reflektere etisk over egen rolle og respektere andres digitale identitet. Gjennom undervisning av digital dømmekraft vil digital mobbing være av relevans. Dermed innebærer lærerens rolle også å inkludere tematikken i selve undervisningen sin. Men hvordan skal en gjennomføre dette i praksis?
«Voksne kan ikke være pysete»
Maren, en skoleelev på 13 år, skriver i sitt leserinnlegg at digital mobbing er blitt så vanlig at de som mobber slipper unna med det. Dette kan ses i sammenheng med kjennetegnene for digital mobbing, som blant annet fører til at det er vanskelig for voksne å oppdage. Maren opplever altså at digital mobbing ikke tas på alvor. Jeg tror vi har noe å lære fra innlegget hennes. Kanskje vi voksne har vanskelig for å ta stilling til en problematikk vi ikke kan se?
«Voksne kan ikke være pysete», skriver hun. De som arbeider i skolen utgjør en stor rolle i hverdagen for barn og unge, noe som blant annet gjør oppfordringen hennes relevant for lærere. Maren fortsetter leserinnlegget sitt med å påpeke at voksne må gjøre mer enn å si at de vil barna alt godt. De må ta tak i den digitale mobbingen og reagere. Samtidig som vi vet at digital mobbing kan være vanskelig å oppdage, blir læreren ansvarliggjort gjennom gangen i aktivitetsplikten. Her blir lærerne gitt et stort og komplekst ansvar.
Gjennom en artikkel fra Utdanningsforbundet (2020) blir vi gitt Mobbeombudet i de ulike fylkenes tre beste råd mot mobbing. Mobbeombudet i Troms og Finnmark foreslår å la elevene presentere seg selv for hverandre, og jobbe aktivt med og bruke et språk om sosial kompetanse. Dette skal gjøre at elevene blir bedre kjent med hverandre, i tillegg til at hjemmet, skolen og elevene har et felles språk i forbindelse med oppfølging av elevene. Forslagene sier ikke noe konkret om digital mobbing, men kan likevel være verdt for læreren å ta med seg på veien mot å skape et trygt klasserom. Gjennom å skape et klasserom hvor elevene har aksept for hverandre tror jeg kan læreren være med å forebygge. Rådene fra fylket vårt sier ikke noe konkret om digital mobbing, men videre i artikkelen blir det nevnt et punkt om å kjenne til barns plattformer. Dette knyttes til digital dømmekraft, og det tas opp at barn trenger veiledning på plattformer hvor de ferdes ofte. Selv om plattformene brukes utenfor skoletiden, kan det være et poeng at læreren tar en del av ansvaret for å veilede elevene i bruken av dem.
I Medietilsynets undersøkelse fra 2020 svarer 2 av 10 barn og unge fra 9-18 år at foreldrene sjekker brukeren deres etter de har vært på Snapchat, Instagram eller TikTok. Alle disse appene er populære blant barn og unge i aldersgruppen. Med tanke på aldersspennet i undersøkelsen, har flere av de svarende vært yngre enn anbefalt aldersgrense på plattformene. Noen av appene gjør det umulig å kontrollere hva som er gjort i ettertid, da bilder for eksempel forsvinner etter de er avsendt eller åpnet. Som lærer for en klasse, vil en oppleve at elevene er gitt ulike grenser med fra foresatte når det kommer til bruk av sosiale medier. Samarbeid mellom skolen og hjemmet er skolens ansvar å legge til rette for, men en kan ikke kontrollere grensesettingen i hjemmet. Samtidig kan det være mulig for læreren å ta noen grep for å skape en felles dialog med de foresatte i klassen.
Foreldremøter kan være en aktuell og nyttig arena for å diskutere elevenes mediebruk. Her kan både foreldre og lærer dele erfaringer, og en kan forsøke å lage felles føringer som følges opp i skolen og hjemmet. Hvilke føringer som er aktuelle vil naturligvis variere fra klasse til klasse, og det vil være hensiktsmessig å knytte det som er aktuelt for den spesifikke elevgruppen. En kan diskutere aldersgrenser, hvilke apper eller spill barna har tilgang til, eller grad av foreldrekontroll. Det er ikke sikkert en får samlet alle foresatte rundt like føringer og regler, men jeg mener det vil være viktig å skape dialog og bevissthet rundt temaet.
En umulig oppgave for læreren?
Læreren har ikke like muligheter som foresatte til å holde oversikt over de unges mediebruk. Som lærer kan en ikke kontrollere hvilke grenser barn og unge forholder seg til hjemme, men en kan sørge for å gi barna lik opplæring når de er på skolen. Lærerens rolle innbefatter at elevene trives på skolen, men også undervisning i digital dømmekraft. Herunder vil kunnskap om de aktuelle plattformene kunne være til hjelp. Samarbeid med foresatte er relevant for alt som skjer i skolen, men spesielt når det kommer til et tema som berører hjemmet i slik grad. Barn og unges bruk av sosiale medier er kommet for å bli, og digital mobbing vil være relevant tematikk for skolen i lang tid fremover. Læreryrket krever at en fyller mange ulike oppgaver, og skolen er gitt et stort ansvar når det kommer til elevenes opplæring og hverdag. Å være voksenperson i den konteksten digital mobbing fører med seg, er enda en stor oppgave som skal fylles. Det er ingen tvil om at læreren har en sentral rolle når det kommer til temaet, og det kan være vanskelig å vite hvordan en skal møte kravene som stilles. Rollen lærerne er gitt i denne sammenhengen er omfattende, men ikke minst veldig viktig.
Referanser
Aftenposten. (2016, 6. desember). Mobbing er blitt så vanlig at man slipper unna med det.
Aftenposten, Si ;D. https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/WM30K/mobbing-er- blitt-saa-vanlig-at-man-slipper-unna-med-det
Alver, V. & Brusegård, S. (2020). Mobbeombudenes beste råd. https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2020/mobbeombudenes-beste-rad/
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del- verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/om-overordnet-del
Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av barn og unges medievaner.https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier- undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61.
Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing? I B. K. Engen, T. H. Giæver & L. Mifsud (Red.), Digital dømmekraft (s. 146-168). Gyldendal Akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (2017, 15. november). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende- ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/
Utdanningsdirektoratet (2021, 28. januar. Elevundersøkelsen 2020- nasjonale tall for mobbing og arbeidsro. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn- forskning/rapporter/elevundersokelsen-2020–nasjonale-tall-for-mobbing-og-arbeidsro/