Av John Henry Nilsen Gotvassli
I flere år deltok et utvalg av barne- og ungdomsskoler (alder 9–16 år) i et forskningsprosjekt som het «Trivsel i Tromsø». Disse skolene gjennomførte en omfattende undersøkelse av elevmiljøet, og fant blant annet ut at 10,9 prosent av guttene og 9,8 prosent av jentene i undersøkelsen ble mobbet på en eller flere måter. Av disse så ble 3,4 prosent av guttene og 3,5 prosent av jentene mobbet digitalt utenfor skoletiden, mens i skoletiden er tallene henholdsvis 1,4 prosent og 1,2 prosent. Tilgangen til sosiale medier de senere år har gitt mobbere flere verktøy å mobbe med, og terskelen for å mobbe en annen via sosiale medier er nok lavere enn å mobbe noen på mer tradisjonelle måter. Det kan derfor være enkelt å se for seg at man skal fjerne digitale hjelpemidler som for eksempel mobiltelefoner fra skolen. Men til tross for at digital mobbing er et økende problem, så mener jeg at løsningen ikke ligger i å fjerne digitale medier, men istedenfor å bruke dem til å forebygge mobbing.
Et par år etter at undersøkelsen «Trivsel i Tromsø» først startet (skoleåret 2013/2014), så har det kommet nye regler om skolemiljø. Grunnen til disse nye reglene var for at det fortsatt var mange barn og unge som opplevde mobbing. Opplæringsloven § 9 A-3 lyder nå som følger: «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal førebyggje brot på retten til eit trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerleg for å fremje helsa, trivselen og læringa til elevane».
Denne loven skal sikre nulltoleranse mot mobbing og skal fungere som et sikkerhetsnett for elever og foreldre når skolene ikke sørger for at elevene har det trygt og godt på skolen. Dessverre så viser Elevundersøkelsen fra høsten 2020 at 5,8 prosent av elevene ble mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som blir mobbet av medelever er stabil, mens andelen som blir mobbet av lærere har heldigvis sunket. Samtidig øker andelen elever som mobbes digitalt.
Det kan være rimelig å anta at koronapandemien har hatt en stor påvirkning når det kommer til den økte digitale mobbingen, men som forskersonen nevner så er forklaringen på mobbeproblematikken sammensatt og uklar. Under pandemien har klassene blitt delt opp, og det har blitt brukt store ressurser for å ivareta smittevernreglene. Dette kan ha bidratt til at forebygging av mobbing og bygging av relasjoner har blitt nedprioritert, noe som igjen kan ha bidratt til at digital mobbing blant unge har økt i omfang.
Det koronapandemien også har lært oss er viktigheten av digitale ressurser både på og utenfor skolen. Noen elever kan føle seg ensomme når læringen foregår hjemme, men med hjelp av de digitale ressursene som man har tilgjengelig så kan elevene fortsatt føle et fellesskap, noe som er et viktig grunnleggende behov for barn og unges utvikling, læring og trivsel. Uten de digitale ressursene så hadde dette blitt vanskelig, og mange hadde nok følt seg ensomme. I tillegg er det viktig å ha kompetanse i teknologi, siden dette er en av to satsingsområder som myndighetene og næringslivet peker på for å overkomme utfordringene i framtiden. Derfor mener jeg at det er viktig å inkludere teknologi på skolen så tidlig som mulig.
Å bruke telefon er en måte å utnytte teknologien på. Forskning.no nevner at det finnes forskning som viser at mobiltelefoner kan bidra til å skape et bedre læringsmiljø. En annen positiv side med bruk av mobil i klasserommet er at det kommer til å hjelpe elevenes digitale ferdigheter, som er en av de fem grunnleggende ferdighetene som skolen skal legge til rette for. En studie gjort av forskere i Brunei og Malaysia konkluderer også med at smarttelefoner kan være nyttige læringsredskaper for videregående elever og studenter, men at lærerne må være klare og tydelige på hva som er grei mobiltelefonbruk og hva som ikke er det. Dette gjelder også en undersøkelse gjort i Sverige hvor elevene fortalte om hvordan de forsøker å tilpasse mobilbruken sin etter de ulike svenske lærernes håndhevelse av regler for mobilbruk. Dette kan føre til problemer, noe som blir nevnt av forskere i denne studien. De nevner hvordan ulikt regelverk rundt mobilbruk i skolen og ulik håndhevelse av reglene, bidrar til å skape en mer ustrukturert skolehverdag. Denne utfordringen kan man også finne i Norge siden at skoleeieren selv kan bestemme hvilke regler som skal være i ordensreglementet. Hvis alle lærerne følger regelen som er blitt gitt av skoleeier, så ser jeg for meg at dette ikke blir et problem.
Det finnes selvfølgelig også negative sider med bruken av mobiltelefoner. En studie fra 2018 gjort av forskere ved Universitetet i Alabama, USA, viser at bruk av mobiltelefoner svekket en gruppe studenters oppmerksomhet, noe som også resulterte i at de ikke husket hva de skulle lære. Disse studentene ble delt inn i to grupper hvor den ene gruppen ble tatt fra mobiltelefonene og den andre fikk beholde dem. Etter skoletimen måtte studentene være med på en quiz, for å slå fast hva de hadde fått med seg av foredraget. Der var det tydelig at gruppen med mobiltelefoner ble mest forstyrret om lag 10-15 minutter ut i foredraget, noe man så i resultatene fra quizen. En annen studie gjort av forskere ved London School of Economics and Political Science i 2015 fant ut at elever på skoler med mobilforbud i gjennomsnitt fikk 6,4 prosent bedre testresultater, sammenlignet med før forbudet ble innført.
For de svakeste elevene var forbedringen på 14,2 prosent. I tillegg viste en studie fra 2013, ledet av professor Rune Kromsvik ved Universitetet i Bergen, at elevene som bruker mest tid på sosiale medier og dataspill gjør det svakere på skolen. Til slutt vil jeg også ta frem et forsøk som ble gjort i Kjøkkelvik skole i Bergen. De hadde innført mobilfri skole og erfaringene etter tre år var positive. De opplevde at det ble mindre mobbing på sosiale medier, og at elevene ble mer fokusert i timene.
Til tross for de positive erfaringene fra denne skolen, så mener jeg fortsatt ikke at løsningen er å ha en mobilfri skole. Arne Olav Nygard, som i 2010 var stipendiat ved Lesesenteret, advarte mot lettvinte løsninger i kampen mot digital mobbing. Han mente at det å nekte elevene å bruke teknologi på skolen eller hjemme, var feil vei å gå. Han mente også at man måtte være forsiktig med å gjøre mobbing til et teknologisk spørsmål, fordi han så på mobbing først og fremst som et sosialt problem. Dette mener jeg er et viktig punkt, og er fortsatt relevant den dag i dag. Jeg mener det er viktigere å fokusere på hvordan man kan jobbe med å forbedre det sosiale, framfor å forby det digitale. De digitale mediene har gitt mobberne nye plattformer å benytte seg av, og som et resultat av dette så har dessverre også graden av digital mobbing økt. Men som Nygard nevner så blir det å fjerne PC-en og mobiltelefonen den enkleste løsningen, men det bør være den siste, for det er ikke der problemet ligger. Teknologien er kommet for å bli og den har fått en stadig viktigere rolle i livene våre. Jeg mener at interaksjonen med internett og bruken av mobiler og andre digitale hjelpemidler har for mange positive sider til å ikke benytte seg av. Spørsmålet blir da hvordan man kan hjelpe barna til å bruke digitale ressurser, samtidig som man er med på å forebygge digital mobbing.
Her finnes det ingen enkel fasit, men Nygard mener at det er viktig at de voksne må engasjere seg i, observere bruken av og lære seg logikken i den digitale verdenen. Det er viktig at man tar barnas mobilbruk på alvor, og at man ser på det som en ressurs som kan hjelpe barnet/eleven. Man kan for eksempel prøve å utnytte de digitale plattformene slik at det hjelper barnet med å opprettholde og få nye venner. Klarer man dette så kan det hende at teknologien vil være til stor hjelp både på den sosiale fronten og på skolen. I tillegg har selvfølgelig skolen et stort ansvar for å forebygge mobbing, og for å legge til rette for et godt og trygt skolemiljø. Skolemiljø er også et av tipsene som forskning.no legger vekt på. Det å ha forebyggende tiltak rettet mot forholdet mellom elevene, og å bygge klassen som et kollektiv er kanskje noe av de viktigste tiltakene som man kan gjøre. Dette er i tillegg et område som teknologien kan være med på å skape.
Kilder
(Thorvaldsen, Westgren, Egeberg, & Rønning, 2018) (Utdanningsdirektoratet)
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. LOV-2021-06-11-81. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11
(Thorvaldsen & Forsberg, Tøffere tider for skoleelevene – flere rapporterer om mobbing, 2021) (Amundsen, 2018)
(Mendoza, Pody, Lee, Kim, & McDonough, 2018) (Dvergsdal, 2013)
(Munchow, 2020) (Kvalvåg, 2010) (Ertzeid, 2017)
Referanser
Amundsen, B. (2018, September 8). Mobilforbud i skolen: Hva sier forskningen? Norge. Hentet November 22, 2021 fra https://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogikk- teknologi/mobilforbud-i-skolen-hva-sier-forskningen/1231627
Dvergsdal, H. (2013, November 8). En tidstyv i klasserommet. Norge. Hentet November 22, 2021 fra https://forskning.no/informasjonsteknologi-internett-skole-og-utdanning/en-tidstyv-i- klasserommet/599626
Ertzeid, H. (2017, November 22). Hva er det som faktisk fungerer mot mobbing? Norge. Hentet November 22, 2021 fra https://forskning.no/barn-og-ungdom-mobbing-oslomet/hva-er-det- som-faktisk-fungerer-mot-mobbing/308306
Kvalvåg, S. (2010, Oktober 5). Vil ha nettgrep mot digital mobbing. Norge. Hentet November 22, 2021 fra https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1x8yB/vil-ha-nettgrep-mot-digital-mobbing
Mendoza, J., Pody, B., Lee, S., Kim, M., & McDonough, I. (2018, September). The effect of cellphones on attention and learning: The influences of time, distraction, and nomophobia. doi:https://doi.org/10.1016/j.chb.2018.04.027
Munchow, O. (2020, Mai 18). Mindre mobbing uten mobil. Norge. Hentet November 22, 2021 fra https://psykiskhelse.no/bladet/2020/mindre-mobbing-uten-mobil-0220
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. LOV-2021-06-11-81. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11
Thorvaldsen, S., & Forsberg, J. (2021, Juni 21). Tøffere tider for skoleelevene – flere rapporterer om mobbing. Norge. Hentet November 22, 2021 fra https://forskersonen.no/barn-og-ungdom- kronikk-meninger/toffere-tider-for-skoleelevene—flere-rapporterer-om-mobbing/1878545
Thorvaldsen, S., Westgren, B. B., Egeberg, G., & Rønning, J. (2018, Mars 2). Mobbing, digital mobbing og psykisk helse hos barn og unge i Tromsø. Norge. Hentet November 22, 2021 fra https://www.idunn.no/tnb/2018/0203/mobbing_digital_mobbing_og_psykisk_helse_hos_barn_og_unge_
Utdanningsdirektoratet. (u.d.). Elevundersøkelsen 2020 – nasjonale tall for mobbing og arbeidsro. Norge. Hentet November 22, 2021 fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn- forskning/rapporter/elevundersokelsen-2020–nasjonale-tall-for-mobbing-og-arbeidsro/