«Jævla utlending. I mårra e du dø!»

Av Julie Mathilde Søderholm

Vi er på 9.trinn, hvor det er syv gutter som ofte henger sammen, både på skolen og fritiden. De er en samlet gjeng. Guttene var snart ferdige på skolen og kjempeklare for helg. Den ene gutten i gjengen, Lars, spurte de andre kompisene om de skulle møtes senere for å finne på noe. De andre guttene svarte at de ikke hadde tid. Det Lars ikke visste var at resten av guttegjengen skulle møtes på et hotell og hans mareritt skulle starte.

Disse syv guttene har en gruppe på Snapchat, hvor de kan sende hverandre bilder, videoer, chatte osv. Lars hadde chattet litt med guttene og etter hvert begynner det å tikke inn flere hatmeldinger fra guttene, rettet mot Lars.

«Jævla utlending», «Det er lovt å skyte utlendinger i ryggen», «I morgen er du død», «Du er feig», «Vi skal knuse det egge skallede hodet ditt». I tillegg hadde de redigert inn nazikors og andre ting inn på bilder av Lars som liten gutt. Lars kommenterer at seks mot en ikke er rettferdig, men guttene gir seg ikke. Lars tar skjermbilde av chatten slik at han kan vise dette til foreldrene. Det at Lars hadde tatt vare på disse bevisene skulle vise seg i ettertid å være lurt.

Foreldrene til Lars kaller inn til møte med lærer på skolen. Lars er redd for å dra på skolen alene. Han er redd for det guttene har sagt skal skje. Rasisme og trusler er noe skolen til Lars tar på alvor, og politi blir derfor innblandet. Skjermbilder av chatten mellom guttene og Lars blir vist fram. Guttene blir kalt inn en etter en til avhør, og foreldre blir kontaktet. Saken er nå under kontroll.

15% av barn og unge blir truet på nett

Medietilsynet (2020, s.119) gjennomførte en spørreundersøkelse om hvorvidt barn har opplevd ulike former for mobbing på nett, mobil og spill. Over 3000 barn i alderen 9-18 år har deltatt i undersøkelsen Barn og medier 2020. I denne undersøkelsen kommer det fram at 26% av 9-18 åringer har i løpet av det siste året opplevd at noen har vært ufine mot de på nett, mobil eller spill (Medietilsynet, 2020). Videre kommer det fram at 15% har blitt truet. I undersøkelsen kommer det også frem at det er flere gutter som opplever å ha blitt mobbet eller at noen har vært ufine mot dem på nett enn jenter. Jenter opplever i større grad at noen har lagt ut bilder av dem (Medietilsynet, 2020). Det er vanligere at gutter blir truet på nett, og andel gutter som har opplevd trusler øker med alderen (7% av 9-10 åringer til 34% av 17-18 åringer) (Medietilsynet, 2020, s.123).

Dette er bare en undersøkelse, men allerede i denne ser vi at det er mange som opplever å bli mobbet, får stygge kommentarer eller opplever å få trusler.

Sosiale medier i tidlig alder

For mange ulike sosiale medier er det en aldergrense, dette er det også på Snapchat. Aldersgrensen for Snapchat er 13 år, i likhet med Instagram, Facebook og TikTok (Barneombudet, 2020). Vi kan se i dag at flere barn og unge under den gitte aldersgrensen har disse sosiale mediene, og ulike sosiale medier brukes mye mer enn før.

De sosiale rammene rundt bruken er endret, og tidsbruken har økt kraftig (Bufdir, 2021). De nye sosiale mediene kan være med på å gi utvikling og læring, men også skape store utfordringer. For mange kan det være lettere å skrive hatmeldinger og bedrive med mobbing over sosiale medier. Dette kan være fordi at vedkommende kan være anonyme. Det er ikke alle som er anonyme når de skrive stygt om andre på nett. I tilfellet med Lars er ingen av de andre guttene anonyme. Lars vet hvem det er, og også hvem som skriver hva.

Snapchat

Ser vi på Snapchat kan vi se på fordeler og ulemper med dette sosiale mediet. Noen fordeler med Snapchat er at det er lett å opprettholde kontakt, vi kan dele hyggelige opplevelser med venner og familie gjennom bilder eller video, skrive meldinger med hverandre, opprette en gruppe med for eksempel hele familien, ringe eller ha en videosamtale. Snapchat har mange ulike funksjoner som kan brukes. Brukes dette sosiale mediet riktig kan vi se mange positive sider ved å ha dette. Du kan holde kontakt med venner på andre siden av verden uten kostnader. Det eneste som trengs er tilgang til internett, noe vi alle har til enhver tid.

I likhet med andre medier er det også noen ulemper. Når vi sender et bilde til en venn, forsvinner bildet etter ti sekunder, og vi ser aldri dette bildet igjen. Med mindre vedkommende tar skjermbildet av bildet som ble sendt. Det samme gjelder videoer og samtaler. Samtaler kan lagres, men dersom de ikke lagres av avsender eller mottaker, vil samtalen forsvinne etter kort tid. Har noen dermed skrevet noe alvorlig og ikke lagret, vil ikke dette kunne brukes som bevis. Hadde det ikke vært for at Lars hadde tatt skjermbilde av hele samtaleloggen med de andre guttene, ville han ikke hatt noe bevis for hvordan guttene hadde oppført seg mot han.

Vider er det også lettere å sende stygge bilder, filme uheldige hendelser av andre og skrive stygge ting til andre over Snapchat. Det er mange som tenker at det de sender vil forsvinne og aldri kunne spores tilbake til dem. Noe som er tilfelle, men i mange tilfeller er det andre som på en eller annen måte får lagret og delt videre til andre. Videre kan det være lettere å være ufin over sosiale medier da man ikke kan se hvordan vedkommende reagerer.

Det vil alltid være gode og vonder med Snapchat. Hovedpoenget er at den som har dette sosiale mediet bør vite hvordan det skal brukes, og bruker dette på riktig måte slik at ingen andre blir utsatt for vonde eller uønskede hendelser.

Rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Opplæringsloven nevner at skoler har ansvar for at alle elever får en trygg skolehverdag, og at de ikke utsettes for fysisk eller psykisk mobbing (Tømte, Gudmundsdottir og Hatlevik, 2017, s.291). Alle barn har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Disse rettighetene omfatter både fysiske og digitale situasjoner som er skolerelatert (Tømte et al., 2017). Digitale situasjoner som oppstår utenfor skoletiden, kan ha en innvirkning på elevens skolemiljø. Noe som skjedde med Lars. Etter hendelsen ønsket han ikke møte på skolen, i frykt for hva som ville skje med han. Her er det skolen og foreldre som må bidra og gjøre noen tiltak for at Lars skal kunne føle seg trygg til å dra på skolen igjen.

Tiltak mot digital mobbing

Tilgangen og bruken til digitale medier er stor i Norge. Dermed har vi et stort behov for digital dømmekraft og tiltak mot mobbing, negative hendelser og krenkelser (Tømte et al., 2017, s.304). Digitale ferdigheter og dømmekraft kan være med på å forebygge uønskede hendelser. For eksempel kan man lære unge å ta skjermbilder, noe som hjalp Lars. Han tok skjermbilde av meldingene fra de andre guttene, slik at han hadde noe å vise til foreldre, lærere og politi. Dermed var det lettere for de voksne å gå videre med dette. De kunne også konfrontere guttene, da de hadde klare bevis for deres oppførsel.

Det er viktig at skoleledere, skoleeiere og lærere engasjerer seg i å utvikle gode tiltak mot digital mobbing og krenkelser (Tømte et al., 2017, s.305). Videre er det viktig at foreldre, elever, elevråd ol. er involvert i denne utviklingen. Det er også viktig at elevene vet at det hjelper å si ifra. Når et barn eller en ungdom åpne opp og forteller en uheldig hendelse, så er det viktig at de føler at de blir sett og hørt (Tømte et al., 2017). Dette er med på å gjøre det lettere for andre å si ifra, og samt kan være er med på å avdekke uønskede hendelser.

Det er mye som kan gjøres for å forhindre mobbing, men noe av det viktigste er å lytte til den personen som har havnet i uønskede situasjoner. Hva ville skjedd med Lars dersom han ikke hadde blitt lyttet til? Det er mange barn og unge som sliter i ettertid, da de ikke er blitt tatt alvorlig når de har sagt ifra. Derfor er det viktig å lytte til det som blir sagt og gjør noe med det, før det er for sent.

Referanseliste

Barneombudet. (2020). Vi passer på barn og unges rettigheter. https://www.barneombudet.no/om-barneombudet

Bufdir. (2021, 8.september). Barn og unges mediebruk. https://l.facebook.com/l.php?u=https%3A%2F%2Fwww.bufdir.no%2Fstatistikk_og_a nalyse%2Foppvekst%2Ffritid%2Fbarn_og_unges_mediebruk%2F%3Ffbclid%3DIwA R2ws2I8n- JgjSex1_6KmPgxrPq99UvEH9LFN0FHj8L7pGLYHqyRTitAspo&h=AT2RXue3Vp Ol2RBMcPpUozwcf6Q    RIYvrJI6C3d0wgfDWCK_S28mtTck5DiRFtBAeurkMU 9MZVSFmi3Pv1rUYDWPfwtBTiIPpENb0hNdi5olLBlofeJpZkhp69DA_-tcl_lisyHdU

Medietilsynet. (2020, oktober). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18 åringers digitale medievaner. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn- og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med- engelsk-summary.pdf?fbclid=IwAR124nkMt00XrD-COyVxVIfC8gR6dIaxqHLxfZ_3qDjxYSBUf790zLxo90c

Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B. Og Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing. Gyldendal akademisk.