Av Karl Martin Myrvoll Karlsen
»Digital kompetanse handler både om kunnskap, ferdigheter og holdninger – akkurat det man gjennom et langt skoleliv skal tilegne seg.» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2014).
Dette er et sitat hentet fra beskrivelsen av nasjonal IKT-politikk fra 2014, der mye omhandler »digital kompetanse» og hva det vil si å ha det. Jeg vil i dette blogginnlegget ta for meg en kulturpedagogisk utfordring i barns mediehverdag, nærmere bestemt ei drøfting av barns digitale kompetanse og mobbing når det gjelder bruk av sosiale medier på mellomtrinnet.
Et begrep jeg synes godt beskriver hva slags digital kompetanse vi trenger, altså ikke bare elever, men alle som lever i en digital mediehverdag er »digital dømmekraft». Det vil si å kunne mestre sitt digitale liv, samt det å være kritisk og selvstendig til det du møter på av forskjellige medietyper. Dette går altså ikke på den tekniske brukskompetansen, men en »grunnleggende forståelse av mekanismene bak teknologien, inkludert de politiske og økonomiske vurderingene og den teknologiske infrastrukturen som avgjør hvorfor Internett er som det er, og hvordan det endrer seg» (Staksrud, 2017). Digital dømmekraft er et begrep som Staksrud mener faller inn under det mer overordnete begrepet »media literacy», som kan defineres som vår evne til å hente inn- og skape informasjon, og tolke meninger fra alle medietyper som møter oss.
Media literacy og digital dømmekraft anser jeg som viktige ferdigheter å mestre i dagens digitale mediehverdag. Ikke bare når det kommer til sosiale medier, men også når det kommer til innhenting av informasjon i for eksempel en undervisningssammenheng. Som lærer tenker jeg derfor det er viktig at vi ikke glemmer av disse ferdighetene i når vi underviser. Når det er sagt, så ser det ut som at det er på tur å bli et større og større fokus på digitale kompetanse, noe vi ser tydelig i kunnskapsløftet.
De fleste barn som går på mellomtrinnet i dag, har fra tidlig alder hatt tilgang til internett gjennom PC, nettbrett og mobiler. Internett har blitt så tilgjengelig at vi nesten ikke tenker over det engang, og det kommer stadig ny teknologi på markedet som tilfører nye problemstillinger og diskusjoner. Staksrud mener vi stadig finner eksempler på at ny teknologi alltid har blitt, og vil bli diskutert når det gjelder teknologiens negative og risikofylte sider, og påvirkningen den har på barn og unge. Eksempler som radio, tegneserier, video og musikk blir nevnt. Videre nevnes det også at diskusjoner og forventinger har økt rundt hva »samfunnet generelt, og skolen spesielt kan og skal gjøre for å hindre slik risikofylt og negativ påvirkning». (Staksrud, 2017).
Etter hvert som tiden har gått har også den nye teknologien blitt mer og mer tatt i bruk i både hverdagslivet og på skolen. Dette er teknologi vi bruker hver dag uten å tenke så mye over det, det er vel få som stiller spørsmål ved bruk av radio, tegneserier, video og musikk i undervisningssammenheng i dag? Internett gir selvfølgelig flere valgmuligheter og dermed også større risiko for barn å se og gjøre ting som de ikke skal, eller helt forstår hva er (Staksrud, 2017). Dette er noe jeg mener vi lett kan finne eksempler på, blant annet var det for litt siden store diskusjoner rundt Netflix-serien »Squid Game», og barn som lekte dette i friminuttene. Vi selv opplevde i praksisperioden at både elever i vår klasse og yngre elever lekte de forskjellige »lekene» fra serien. Dette var på 6. trinn og nedover. Selv om jeg regner med at foreldrene ikke lar barna sine se på serien og at de har restriksjoner på Netflixkontoene, krever det ikke veldig stor datakyndighet for å få tilgang til serien. Mange av scenene får elevene opp på tik-tok, der de fritt frem kan dele videre til vennene sine. Dette vil jeg påstå er et relativt stort problem, i og med at vi alle reagerer ulikt på det vi ser. For noen elever kan det rett og slett blir for mye. Deling av bilder og videoer er også noe som foreldre og lærere har lite kontroll og oversikt over, og kan være vanskelig å ta tak i.
Et annet problem som kan oppstå i denne sammenhengen er at enkelte elever rett og slett ikke har tilgang til et sosialt medie der det er mulig å dele slikt innhold. Jeg mistenker det er på grunn av at de fleste sosiale medier har en aldersgrense på tretten år. På mellomtrinnet er det noen elever som har snapchat, instagram, tik-tok etc., mens andre ikke får lov til det. Dette kan bidra til å skape en følelse av utenforskap hos enkelte elever, selv om det ikke nødvendigvis er bevisst fra de elevene som har tilgang til sosiale medier. Så kommer jo problemstillingen om hvorvidt det er læreres eller foreldres ansvar å tak i hva elevene foretar seg på mobilen. De aller fleste skoler er mobilfri, men det hender jo at det er tilfeller der elevene får bruke mobilen eller at de lurer den med seg ut. Jeg tenker at vi må være obs på at dette kan være en reell problemstilling i klassen vi underviser i, og derfor følge opp elevene hvis det er tegn på utenforskap, mobbing og lignende. »Ifølge opplæringsloven har skolen ansvar for at alle elever får en trygg skolehverdag, og at de ikke utsettes for verken fysisk eller psykisk mobbing» (Tømte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017). Som sitatet sier, har vi altså et ansvar for elevenes skolehverdag. Og når det kommer til psykisk mobbing så tror jeg at sosiale medier har bidratt til at denne typen mobbing har blitt mer skjult enn den tidligere har vært. Det er lettere å utestenge og mobbe via internett, enn det er i for eksempel skolegården, der det er stor sannsynlighet for at en voksen ville gjort noe med det. Vi hører jo en del om elever som blir utestengt via online- spill, der noen foreldre tillater at barnet spiller, mens andre ikke gjør det, eller at enkeltelever rett og slett ikke blir invitert i spill-chatten med de andre. Dette kan jo bidra til at den psykiske mobbing blir veldig skjult for både foreldre, lærere og medelever.
Boyd (2008, sitert i Tømte, Gudmundsdottir & Hatlkevik, 2017) nevner noe i nærheten av dette når hun argumenterer at ved »bruk av nett og sosiale medier mister vi de visuelle signalene vi ser i vanlig kontakt med mennesker». Dette forklarer hun gjennom at aktiviteter og handlinger på nett blir dokumentert og lagret, innholdet i aktivitetene og handlingene kan bli kopiert og spres videre, og at du kan lett søke opp tidligere publisert innhold. Akkurat dette med hva slags spor vi legger igjen etter oss på nettet, er en viktig del av digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet tenker jeg. Det er ikke nødvendig noe som trenger å være på pensum, men jeg mener at dette er noe man burde bruke tid på å snakke med elevene om. Det er lett å tro at man ikke legger igjen noe som helst form for spor på nettet, men faktum er det motsatte. Elevene bør forstå at ting de legger ut og skriver på nett, kan få store konsekvenser for dem i fremtiden.
For å oppsummere vil jeg si at vi har et relativt stort ansvar når det kommer til elevenes digitale mediehverdag. Det er godt forankret i læreplanen gjennom blant annet en av de grunnleggende ferdighetene, så hvordan kan vi som lærere danne elevene til det å ha digital kompetanse og dømmekraft? Jeg tenker et sentralt stikkord er »holdninger», holdninger vi har, og de holdningene vi lærer bort til elevene. Ifølge Gudmundsdottir og Egeberg (2014, sitert i Tømte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017) går holdninger på vår oppførsel i sammenheng med dannelse, verdier og etisk bevissthet, og videre blant annet lovverk om personvern og ytringsfrihet. Dette er etter min mening sentrale begreper man må ha kunnskap om for å opptre som en kompetent person på nett. Bortsett fra det elevene lærer hjemme og på skolen, tror jeg at organisasjoner og kampanjer som for eksempel »MOT» kan være forebyggende mot mobbing, og lærerikt for elevenes digitale kompetanse og det å inneha en digital dømmekraft. Videre vil jeg si at det som skjer på nett blant elevene, er en veldig vanskelig ting å ta tak i både for lærere og foreldre. Derfor er nok et godt skole-hjem samarbeid sentralt for både lærer og foreldre skal kunne ha muligheten til å tak i de eventuelle problemstillingene som kan oppstå.
Referanseliste
Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2014, 6. desember). Digital kompetanse og deltagelse. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/ikt- politikk/digital-kompetanse-og-deltagelse/id2340254/
Staksrud, E. (2017). Et gagns digitalt menneske? Gyldendal Akademisk.
Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing? Gyldendal Akademisk.