Digitale utfordringer – knyttet til skjermbruk i skolen

Av Kristine Solem Michelsen

Vi lever i et digitalt samfunn under rask utvikling, og vi vet lite av hvordan barn og unge påvirkes av dette og jeg er bekymret for konsekvensene av den digitale utvikle av undervisningen i skolen og konsekvensene av dette. Færre og færre skoler bruker lærerbøker, men går heller over til digitale lærer middel. Videre med utgangspunkt i FNs bærekrafts mål om god utdanning og helse, stiller jeg spørsmål til hvilke faktorer som kan være hemmende for elevers læring når det gjelder skjermbruk. (FN, 2020)

Gaut Brochmann forfatter av De digitale prøve kaninene sier «Jeg er ikke negativ til digitalisering, men jeg etterlyser kritisk tenkning og nysgjerrighet på hva skjermbruk gjør med læringssituasjonen». (Brochmann, 2020) Tidligere kunnskapsminister, Jan Tore Sanner innrømmer samtidig at vi rett og slett vet for lite om hva den økte digitaliseringen gjør med leseferdigheter og utholdenhet. Denne bekymringen forsterkes da man i de nyeste Pisa testene ser at det ikke er digitale ferdigheter barna sliter med, men blant annet å lese kompliserte tekster. (Kristjánsson, 2020)

Resultatet av Pisa testene er ikke overaskende, og jeg tror mange kjenner på hvordan lesing blant annet blir nedprioritert opp mot for eksempel tv og mobil. Dette er jo et resultat av det digitaliserte samfunnet vi lever i, og det er viktig at man finner måter å ivareta lesingen på. Dette både på skolen, men også hjemme. Jeg er ikke fremmed for at det lesing på digitale plattformer kan være positivt, men det er derfor viktig å ha bevissthet rundt hva en gjør på nett i skoletiden. Digitale ferdigheter er en stor del av den nye lærerplanen, både som nøkkelord og en av de grunnleggende ferdighetene.

Jan Tore Sanner, tidligere kunnskapsminister innrømmet at man vet for lite om hva økt digitalisering gjør med elevenes leseferdigheter og utholdenhet. Gjennom resultatene i Pisa-testene har vi fått svar på at det ikke er de digitale ferdighetene barna sliter med. I større grad sliter elever med å lese lange og kompliserte tekster, hvorvidt dette er en konsekvens av digitaliseringen er ikke godt å si. Regjeringen og forskere kobler dette sammen med økt skjermtid, da skjermtid kan redusere leseferdigheter ved å fortrenge andre aktiviteter, som lesing. Denne koblingen kommer senterleder ved lesesenteret Kjersti Lunedræ med. Videre argumenterer hun for at det trengs mere forskning på dette temaet. Dette er jeg helt enig i, og til tross for hvor lite man vet om nettopp dette legges det store ressurser og penger iblant annet digitale lærer middel, pc’er og ipader i skolene.

For lærer kan den manglende kontrollen over hva elevene bruker pc ’n til være utfordrende. Mangelen på kontroll blant lærere kan være en hemmende faktor, også når det kommer til mangel på kunnskap innenfor digitale hjelpemidler. Gjennom ulike chattetjenester, spill og annet kan blant annet mobbing og morsomheter foregå. På den andre siden er tilgangen på digitale verktøy en kjemperessurs for læring og utvikling om kildekritikk og nettvett. Dersom undervisning for god kildekritikk og nettvett ikke blir utført i det hele tatt eller på en hensiktsmessig måte, kan dette ha stor påvirkning på senere digital undervisning. Gjennom ulike praksiser og i egen skolegang har jeg erfart hvordan elever trekkes mot å gjøre andre ting enn hva de er fortalt på internett. Selv kan jeg huske hvordan vi chattet med hverandre og spilte spill i timer hvor andre ting skulle gjøres. Som elev har mange en liten forståelse for hva som er «best» for dem, og en velger ofte å gjøre det som er «gøy», selv om det ikke er hva de er fortalt. Men desto viktigere hvordan oppføre seg på nett og ovenfor hverandre og også kildekritikken i den en leser. Altså er lærerens kompetanse og kontroll innenfor feltet avgjørende.

Også når det kommer til å måle effekten av digitale læremidler i undervisninger er det lite forskning, men for elever med lese- og skrivevansker oppleves det å bruke digitale hjelpemidler i skolehverdagen som stor hjelp og være svært positiv for deres læring. Eksempelvis verktøyene talesyntese, rette og prediksjonsprogram, digitale ordlister og andre multimodale læremidler. Dette har vi den digitale revolusjonen å takke for at elever med slike vansker har fått retten til å bruke pc med slike hjelpemidler tilgjengelig. Ulike elever trenger ulike tilpasninger for å få likt utbytte av undervisningen.

Engenes skrives på utdanningsforskning om hvordan differensieringen de har opplevd opp gjennom skolegangen deres, har bidratt til å ødelegge selvtilliten sin. Dette da de ofte ble tatt ut av undervisningen, eller at de fikk bruke i Pad mens resten skrev i bok. Poenget er hvordan forskjellene mellom disse elevene og resten av klassen ble tydeliggjort. Hvordan denne differensieringen kan bli litt mere usynliggjort og skåne nettopp dette er for eksempel gjennom å integrere digitale læremiddel i undervisningen. Hvor alle elevene da får utnytte av den faglige undervisningen. (Engenes, 2011) Hvordan differensieringen blir gjennomført i bruk av digitale hjelpemidler er derfor avgjørende for elever som kan kjenne på denne usikkerheten.

Etter innføringen av den nye lærerplanen har debatten rundt innkjøp av digitale læremidler pågått. Jambak melder om at det i liten grad har blitt kjøpt inn nye papirbøker i grunnskolene. (Jambak, 2021) Denne debatten fikk jeg selv erfare på praksisskolen, hvor frustrasjonen blant lærerne var stor. Det økonomiske perspektivet hadde en stor rolle og mangelen på ferdigproduserte papirbøker for flere av fagene. Det foreløpige resultatet var derfor å ikke gå til innkjøp av noe, dette førte til frustrasjon og lærerne opplevde å måtte legge ned flere timer enn noensinne på å planlegge undervisningen. På den andre siden er tilgangen på digitale læremiddel bedre, men det meldes om mangler ifølge undersøkelser hos utdanningsforbundet. (Jambak, 2021).

Mangelen og kvaliteten på læremidlene setter ned en brems for lærerne. Kommuner tar valg om læremiddel over hodene på skolene og lærerne og valgene risikeres å bli tatt med hensyn til økonomiske perspektiv og «pakkedealer» fra produsenter. Det er også en utfordring at det tydeligvis har gått i overkant raskt når læremidlene har blitt laget, for mange av de digitale læremidlene fremstår dessverre uferdige og lite gjennomarbeidet. Konsekvensene av dette er at skolene og lærerne sitter igjen med stort sett bare digitale læremidler med store mangler. Som igjen presser skolene til å investere i nok pcer og ipader til å dekke alle elevene, som igjen byr på økonomiske utfordringer og konsekvenser av for mye digitalisering.

Det er et stort kompetansebehov innenfor digital undervisning, i forhold til ny teknologi og hvordan undervise for å oppnå god digitalkompetanse og kildekritisk tekning. Det gir et stort ansvar til lærerne, som de slev må ta for å holde seg oppdaterte på ny aktuell teknologi og undervisning innenfor digital kompetanse.

Men flere fagdisipliner må også komme på banen for å diskutere digitalisering. Det digitale skiftet kommer til å få så vidtrekkende konsekvenser at det fortjener å ta en større plass i det offentlige ordskiftet (Flak, 2019).

Med tanke på det digitaliserte samfunnet vi lever i og utviklingen det tar, er det ingen tvil om at vi må lære barn og unge om dette. Slik at de ikke slippes fritt ut i en digital verden, hvor de ikke vet forskjell på rett og galt eller hva som er sant og ikke. Den digitale undervisningen burde styrke elevenes digitale kompetanse og ikke hemme den, en burde derfor ha stor bevissthet rundt hvordan den digitale undervisningen gir best mulig utfall for elevene. Dette skal ikke gå på bekostning av kunnskapsmålene elevene skal lære, den digitale undervisningen må integreres i den vanlige undervisningen.

Referanseliste

Brochmann, G. (2020, 16.09). Slår nettbrett alarm. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/kultur/slar-nettbrett-alarm/72803306

Engenes, E, A. (2011, 07.07). Vedvarende lese og skrivevansker, noen digitale muligheter.

Utdanningsforskning. https://utdanningsforskning.no/artikler/2011/vedvarende- lese–og-skrivevansker–noen-digitale-muligheter/

FN. (2021, 25.02). God utdanning. FN. https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/god-utdanning

Flak. (2019, 23.02). Vi må snakke med om digitalisering. Forskning.no https://forskning.no/data-forskeren-forteller-politikk/vi-ma-snakke-mer-om- digitalisering/1297453

Kristjánsson, M. (2020, 02.02). På tide med skjermpause i skolen. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/VbB8Ld/paa-tide-med- skjermpause-i-skolen-mimir-kristjansson

Jambak, T. (2021, 10.03). Fagfornyelsen og lærermidler, et moderne gjennombrudd eller ikke. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/digitalisering-fagfornyelsen- laeremidler/fagfornyelsen-og-laeremidler–et-moderne-gjennombrudd-eller- ikke/276799

Dette innlegget ble publisert i Digital dannelse, Digital dømmekraft, Teknologistøttet læring. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *