Av Soffá Solbakk Anti
Alle barn har rett til et trygt og godt skolemiljø, men slik er det ikke alltid. Noen ganger kan ting skjer på fritiden lett påvirke det som skjer på skolen. Noe som blir sagt på nettet kan lett skape utforinger andre steder. I denne teksten skal jeg ta for meg en case som vil hjelpe med å illustrer utfordringer som kan oppstå når elever ikke har en god digital dømmekraft, og ikke ser konsekvensen av deres handlinger på nett.
Elevene på 7. trinn har skrevet blogg i faget engelsk på skolen. Sara og Emma fortsetter med å blogge i fritiden. De opretter en felles bloggekonto med begge deres navn. De blogger om deres fritidsinteresser, og de har mange følgere på skolen. En dag blir de uvenner med hverandre. Emma bytter passord slik at Sara ikke får tilgang til kontoen, og bytter også profilnavnet slik at alle tror det er Sara som legger ut. Emma legger ut stygge bilder av andre i klassen deres. Sara får masse reaksjoner fra medelevene. Hun blir stresset og vet ikke hva hun skal gjøre. Det ender med at hun blir borte fra skolen. Kontaktlæreren til Sara vet ikke hvorfor Sara er borte, men har observert at Sara og Emma er blitt uvenner. Kontaktlæreren kontakter mora til Sara for å høre hvorfor Sara er borte fra skolen, og kan informere observasjonen om at det er konflikt mellom Emma og Sara. Noen timer senere kontakter mora til Sara kontaktalæreren. Hun er frustret og sint på skolen da de har introdusert blogging for elevene. Hun forventer at skolen rydder opp i dette.
I den overordna delen av læreplanen beskrives digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Jeg forstår da at ferdigheten er nødvendig redskap for å kunne delta i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Det forklares at digitale ferdigheten innebærer blant annet at elever skal utvikle digital dømmekraft ved å tilegne seg gode kunnskaper og strategier. Staksrud forklarer at det handler om å «mestre sitt digitale liv», dette både med å være kritisk og selvstendig når det gjelder medier. Ofte beskrives digital dømmekraft om å kunne surfe på internett på en trygg og god måte. Det digitale vil ikke forsvinne og blir en større del av hverdagen. Jo eldre elevene blir, jo større del av skoletiden blir brukt foran datamaskinen. Fra egen erfaringen ble skoledagen mer preget av bruken av de ulike digitale verktøyene. Slik denne casen viser så ble blogg brukt i engelsken ved at elevene skulle skrive og tok den med seg videre inn i fritiden også. Hvor den også ble brukt for å kunne kommunisere med flere om deres interesser.
Elevene lever i den digitale verdenen. Det vil derfor være viktig å kontinuerlig utvikle den digitale dømmekraften hos elevene, og ikke ta det fram når problemer oppstår. I dag har flere barn tilgang til sosiale medier via smarttelefon eller nettbrett enn tidligere. Medietilsynet påpeker at 90 prosent av norske barn og ungdommer mellom 9 og 18 år bruker ett eller flere sosiale medier. Dette viser at det er en stor andel elever som har tilgang til sosiale medier og dette allerede på 4. klasse, men fra erfaring kan dette temaet allerede dukke opp i 2. klasse. På samme måten kommer det fram i casen med at de har tilgang til det digitale. I skolen har læreren tatt i bruk blogg som verktøy uten å nødvendigvis snakket om de ulike sidene ved det, konsekvensene av bruken, om samtykke og personvern. Noe som ville vært med på å øke elevers kompetanse i digital dømmekraft. Slik det kommer fram i lærerplanen, så er det lærerens ansvar å øke denne kompetansen hos elevene. Ettersom alle de har rett på trygg og godt skolemiljø, så gjelde dette også på nettet.
Som sagt, så har alle elever rett på trygg og godt skolemiljø. Det som skjer i fritiden, kan også påvirke det som skjer på skolen. Slik casen viser, så tørr ikke Sara å dra på skolen dagene etter. Hun føler at hun har mistet kontroll over situasjonen. Selv om bloggen ble skrevet i fritiden, så viser denne situasjonen hvordan det da påvirker skoletida. Sånn sett har skolen en plikt til å sikre at Sara har det bra på skolen, og derfor vil de måtte ta dette opp på skolen. Dette viser også at grensen mellom elevens privatliv og offentlige liv overlapper hverandre, og derfor er behovet for digital dømmekraft viktig både privat og på skolen. Med digital mobbing er det ikke begrenset i forhold til tid og sted, slik tradisjonell mobbing er med fysisk nærhet. Dette kan skje hjemme og på skolen, altså der man har tilgang til medier som betyr at den ikke vil stoppe når eleven kommer hjem. Tømte, Gudmunsdottir og Hatlevik (2021) forklarer at elever har økt tilgang til digitale medier, og i kombinasjon med stor frihet og lite foreldrekontroll kan det medføre til økning av digital mobbing.
Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2020» viser at 23 prosent av unge fra 9-18 år kan ett eller flere passord til sosiale medier til en eller flere av sine venner. Dette viser at en del barn og unge mangler kompetanse i digital dømmekraft innen personvern. Datatilsynet forklarer personvern er retten til både privatliv og til å bestemme over egne personopplysninger, noe som også kommer klart fram i Grunnloven § 102. Det er viktig at barn og unge har forståelsen på hva det vil si å dele som for eksempel brukernavn og passord og med hvem de deler dette med og samtidig kunne reflekterer rundt dette. Slik det framkommer i denne casen, så viser den mulige konsekvensen ved å gi eller dele passord og brukernavn med hverandre. I casen kommer det fram at Sara og Emma var veldig gode venner, men likevel hadde det konsekvenser. Å ha digital dømmekraft handler ikke bare om å ta vare på eget personvern, men også andres. Det tyder på at Emma ikke har utviklet denne kompetansen fordi hun brukte bloggen til å krenke Sara ved å foregi seg som henne. Det andre er at Emma deler bilder uten å ha fått samtykke fra de avbildete. Slik Åndsverksloven § 104 viser, så har man retten til eget bilde. Det betyr at fotografier av en selv kan ikke vises offentlig uten samtykke. Dette er ikke noe man kan forvente at elevene skal kunne vite uten videre om det juridiske rammeverket. Det er lærer som skal legge til rette for at dette får en plass i undervisningen slik at elevene for opplæring og veiledning til å øke digital dømmekraft slik at elevene gjør kloke og riktige handlinger.
Denne casen viser så er det viktig å jobbe med å utvikle den digitale dømmekraften kontinuerlig, og ikke ta det fram når problemer oppstår. Ved å ha jobbet med den digitale dømmekraften, så ville både Emma og Sara ha vært i bedre stand til å kunne bruke bloggen og andre sosiale medier på en trygg måte både for seg selv og andre. Dette viser et problem som ikke bare handler om blogg, men også andre kommunikasjon medier. Det betyr ikke at elever ikke skal ha muligheten til å bruke medier fordi det er noe som er en del av samfunnet og en ferdighet man må kunne. Staksrud (2017) forklarer at det viser seg at barn med store begrensninger til internett har utfordringer med å utnytte de positive mulighetene internett gir. Barn får da heller ikke muligheten til å utforske de ulike mediene som jevnaldrende, noe som gjør at de ikke lærer det felles og so da kan bringe konsekvenser senere. Dette betyr at skolen har et stort ansvar for å tilrettelegge for at elever får mulighetene til å utvikle denne digitale ferdigheten, både gjennom de læringsrettende tjenester, men også tjenester hvor de møter på sosiale interaksjoner. Det er da viktig at læreren har oversikt og kontroll over hvordan digitale verktøy brukes på skolen og hva som kan være fallgruvene. I casen viser det seg at læreren ikke hadde kontrollen og ikke hadde reflektert rundt fallgruvene til denne tjenesten siden det oppstå en slik situasjon.
Skolen er ansvarlig for opplæring og legger til rette for å utvikle elevenes digitale dømmekraft på en trygg og god måte. Digitale medier har fått en stor plass i samfunnet hvor flere barn og unge har allerede i en ung alder bruker. Å jobbe kontinuerlig med digital dømmekraft vil bidra til at flere elever vil føle seg tryggere både på skolen og i fritiden. Slik denne casen viste, så trenger det ikke nødvendigvis være et så stort skille mellom skole og fritiden da de påvirker hverandre og derfor vil det være nødvendig med akkurat denne ferdigheten.
.
Referanseliste
Datatilsynet. (2019, 17. juli). Hva er personvern? Datatilsynet. Personvern | Datatilsynet
Enge, K. E., Giæver, T. H. & Mifsud, M. (Red.). (2021). Digital dømmekraft. (2. utg.). Gyldendal
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper i grunnopplæringen. Regjeringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18-åringers digitale medievaner. 201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk- summary.pdf(medietilsynet.no)
Åndsverkloven. (2018). Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (LOV-2018-06-15-40). Lovdata. Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) – Kapittel 8 Forskjellige bestemmelser – Lovdata