Av Agnes Katrine Teisnes
Det er flere ulike digitale medier som presenterer nyheter til Norges befolkning. Vi befinner oss i en hverdag som i stor grad er digital, og det har blitt en fjern tanke å ikke ha siste nytt et tasteklikk unna på telefon eller datamaskin. For den voksne befolkningen finnes det utallige medier for å oppdatere seg på verden, men det er få som er rettet mot barn og laget på en måte som er lettfattelig for dem. I stor grad er dette papiraviser, eventuelt med digitale utgaver, med få saker daglig/ukentlig. NRK har sitt eget nyhetsprogram for barn, som er utformet likt som de tradisjonelle nyhetssendingene man ser på lineær-tv. NRK-Supernytt er tilpasset for barn i alderen 8-12 år, og erfaringen min er at dette nyhetsmediet er godt kjent i norske klasserom. Jeg synes det er interessant å spørre seg hvordan dette nyhetsmediet benyttes, og hvor elevene egentlig får nyhetene sine fra? Som lærere -hva er vårt ansvar for at elevene får med seg og forstår nyhetene, og at de presenteres for nyheter som er sann?
I tillegg har en ny aktør på markedet økt i popularitet – TikTok. Dette kan strengt tatt ikke kalles en nyhetskanal, likevel er det en mistanke at mange barn her får høre om nyheter og oppdateringer på verdensbildet. Dette er problematisk da barna presenteres for enkeltmenneskers subjektive oppfattelse, og hva enkeltmennesker anser som viktig og sannhet. At TikTok er tenkt som underholdning fritar i stor grad selskapet for faktasjekking av videoene som publiseres. Det er interessant å spørre hva barna våre sitter igjen med av kunnskap og oppfattelse av verdenen vi lever i, og hvilke innflytelser de velger å tro på.
I Kantars rapporter Medietrender ung 2019 og Medietrender ung 2020 presenteres medievanene til unge mellom 3 og 17 år. Rapportene er delt inn to kategorier: medieungdom og mediebarn. Kategorien mediebarn er fra 3 til 11 år, og jeg baserer meg på statistikken derfra, da det i hovedsak er denne gruppen jeg forholder meg til som lærer i barneskolen. Dessverre ligger Kantars rapport Medietrender ung 2021 bak betaling, så jeg vil her basere meg på tall fra rapportene fra 2019 og 2020. I tiden mellom disse rapportene opplevde norsk skole en digital revolusjon i form av hjemmeskole som følge av korona. Jeg tenker derfor dette er spennende tall å sammenligne med hverandre, og svært nyttig selv om jeg ikke kan ta et dypdykk i de nyeste tallene fra 2021.
For hva ser man egentlig av ulikheter fra 2019 til 2020, og er dette et direkte resultat av digital hjemmeskole? Var det slik at lærere i større grad benyttet digitale nyhetskanaler, siden alle elevene har tilgang på NRK-Supernytt hjemmefra? Jeg tenker det ville vært interessant å vite om dette i stor grad ble brukt som underholdning, eller om lærerne benyttet muligheten til å lage pedagogisk rettede opplegg i forbindelse med nyhetsmediet. Dette er ikke spørsmål jeg har svar på, men jeg skal forsøke å belyse enkelte sider av denne saken ved hjelp av Kantars rapporter.
I 2019 ville 31% av barna gått til NRK-Super for å oppdatere seg dersom det hadde skjedd en stor nyhet i Norge. Dette er klart toppen, med mer enn dobbelt så mange prosenter som VG. Likevel ser man at nesten 1/5 av barna oppga at det ikke ville interessert dem, noe som vitner om at nyhetsinteressen blant barn ikke nødvendigvis var så høy. I 2020 kunne Kantar vitne om en økt nyhetsinteresse hos barn, der en betydelig lavere andel barn sier at de aldri oppdaterer seg på nyheter. Videre trekker Kantar fram at NRK-Supernytt har hatt en betydelig økning, spesielt i tiden rett etter korona-nedstengingen av landet. Det er interessant å spørre seg hvordan denne økningen spiller inn mot skolen. Har dette vært en kanal elevene oppsøkte selv, eller noe de ble pålagt fra skolens side som en del av digital hjemmeskole?
I en verden av digitale medier er det naivt å tenke at vi som lærere ikke har et ansvar for opplæring av barna. Man snakker om generasjonen som vokser opp i dag som en digital generasjon, som innehar en digital kompetanse i ryggmargen. Det kan derfor være lett å tenke at opplæringsansvaret ligger hos hjemmet, eller kanskje til og med eleven selv. Digital kompetanse er uthevet som en av fem grunnleggende ferdigheter elevene skal tilegne seg gjennom skoleforløpet sitt, noe som setter press på at dette er en del av lærernes ansvar. I læreplanens overordnede del 1.3 kan man lese at elevene skal utvikle kritisk tenkning, og «kunne forstå at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige». Dette vil være viktig i elevenes møte med ulike digitale medier, og spesielt underholdningsmedier som TikTok. Videre understreker del 1.3 kritisk tenkning som en forutsetning for og en del av det å lære i mange ulike sammenhenger, og noe som bidrar til utvikling av god dømmekraft. På bakgrunn av skolens samfunnsmandat vil vårt ansvar være å utdanne elever som kan tenke kritisk og utvise god digital dømmekraft, som er en del av selve grobunnen for deres livsvalg og mulighet for å delta i det demokratiske samfunnet. Som Elisabeth Staksrud sier: «Digital dømmekraft dreier seg også om en grunnleggende kunnskap om mediene generelt, og Internett spesielt som et sosialt og politisk verktøy for demokratisk deltakelse, borgerskap, [og] ytrings- og informasjonsfrihet […]».
Dette ansvaret må samfunnet bære sammen, men lærere må spesielt være sitt ansvar bevisst da temaet eksplisitt nevnes i formålsparagrafen.
De siste årene har ord som «fake news» og «post-truth» gjort seg gjeldende i verdensbildet. Dette er trender som understreker at fakta og faktasjekking ikke nødvendigvis er viktig for debatter eller å gjøre seg opp meninger. Når dette kombineres med at elever stoler på nyheter som «ser troverdig ut», er det tydelig at vi må bruke mer tid på det kritiske blikket i klasserommet. I rapporten Medietrender ung 2019 blir det beskrevet at barn i stor grad finner sine nyheter i sosiale medier, hvor det kan være problematisk å nøste opp i hvordan og hvorfor informasjonen er anskaffet. Det er derfor stadig klarere at skolen har et stort ansvar for å øve opp egenskaper som også hjelper elevene på hjemmebane og sosiale medier.
Det er mange muligheter for å motvirke disse problemene. NRK-Supernytt viser seg å være aktuelt for elevene og dette nyhetsmediet er godt faktasjekket, noe som vi vet gir grobunn for at elevene skal kunne delta i samfunnet på like premisser som andre. Dessverre har jeg i stor grad opplevd at programmet brukes som «noe å sette på i lunsjen», og i liten grad med et pedagogisk bakteppe. Med bakgrunn i skolens samfunnsmandat og opplæringsloven, vil jeg påstå at man med god samvittighet kan rydde plass til NRK-Supernytt som en del av det å lære kritisk tenkning og god digital dømmekraft. Det vil være hensiktsmessig å aktualisere NRK-Supernytt gjennom et pedagogisk opplegg, hvor læreren benytter sin kompetanse som bakgrunn for at elevene får en bredere forståelse for verden og et godt utgangspunkt for å delta i samfunnsdebatten senere i livet. Dersom man benytter nyhetssakene her til en åpen klasseromsdiskusjon vil dessuten elevene tilegne seg andre viktige egenskaper, slik som god debattkultur, gjensidig respekt og toleranse, som alle er en del av opplæringens verdigrunnlag del 1.6 «Demokrati og medvirkning». Som lærer har man nok ikke alle svarene, og heller ikke alle spørsmålene. Rollen som lærer må være å veilede elevene som best man kan, og etterstrebe å utdanne elever som evner å tenke kritisk, være våken i møte med sosiale medier og oppmerksomme på at ikke alt man leser er gitte sannheter. Når elevene tilegner seg viktige kunnskaper og evner knyttet til digitale medier, nyheter og kritisk tenkning, vil man ofte finne en kompetent lærer i bakkant, som evner å sette situasjoner inn i faglige sammenhenger.
Referanser
Kantar TNS. (2019). https://kantar.no/kantar-tns-innsikt/medieungdommen-na-til-dags/
Kantar TNS. (2019). Medietrender Ung 2019. http://hjem.tns-
\gallup.no/ident/fm/Medietrender_Ung_2019.pdf
Kantar TNS. (2020). Mediebarn 2020. https://kantar.no/kantar-tns-innsikt/mediebarn-2020-
okt-nyhetsinteresse-strommevekst-og-tiktok-feber/
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-
Spurkland, S. & Blikstad-Balas, M. (2016, nr. 2). Digitalisering av skolen: De største utfordringene. Bedre skole. https://utdanningsforskning.no/artikler/2016/digitalisering-av- skolen-de-storste- utfordringene/?fbclid=IwAR3rfqw_rzGdOiqrwYicJXmw07TnldRrvunxMDNlP6Y3uOcgHD
Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? I B. K. Engen, T. H. Giæver & L. Mifsud (Red.), Digital dømmekraft (s. 168-183). Gyldendal akademisk.