Av Lene Nyvoll
Mange barn og unge har kontoer på sosiale medier i tidlig alder, er det greit? Halvparten av norske 9-åringer er på sosiale medier viser en omfattende undersøkelse gjort av medietilsynet (Medietilsynet, 2020). Ifølge barneombudet kan barn selv opprette profiler på sosiale medier etter de er fylt 13 år uten at foreldrene trenger å godkjenne det. Er barnet under 13 år trenger man godkjenning av foreldre for å opprette profil. Vi hører ofte at digital mobbing foregår i barneskolen. Historien om Stian som ble mobbet gjennom hele grunnskolen er bare et av mange tilfeller hvor sosiale medier har ført til mobbing. «Hvis jeg hadde mulighet, stengte jeg meg inne på do i friminuttet». https://www.aftenposten.no/norge/i/O83k/de-skrev-at-jeg-var- stygg-og-ikke-fortjente-aa- leve?fbclid=IwAR0sGczwVwGScbHeB00eelxdRHK_QdHFd0AzQQP8cfGfgFbUWfu- Ri0kce4
Hvordan kan man unngå at barn blir mobbet på nett? Er det noe man i det hele tatt kan unngå? Sosiale medier kan føre til mobbing, utestengning og grov utnyttelse. Blant politikere og i nyhetene er digital mobbing et tema som jevnlig diskuteres.
Samtidig er realiteten at sosiale medier er en sosial arena hvor man kan kommunisere, knytte kontakter og pleie vennskap. Ofte blir sosiale media tatt i bruk for å komme i kontakt med andre som deler samme interesse. https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/barn-og- medier-2020–halvparten-av-norske-niaringer-er-pa-sosiale-medier/?fbclid=IwAR0uL- ojkaV_KBOMOJ4v50WTtM4k0tBYUFP_QuyX9QPq1fV279oQSgLlAgk. Sosiale medier har ført til at kommunikasjon mellom barn og unge har økt. Når unge knytter seg til rt nettverk kan de oppleve fellesskap og få en følelse av å være en del av noe. Sosiale medier kan bidra til at unge får delt kunnskap og informasjon med hverandre (Munthe, 2017).
Barn i dag lever i en verden hvor svært mye av livene deres foregår over skjermen. Hvis foreldre nekter barna sosiale medier kan dette føre til at de går glipp av en viktig sosial arena som igjen kan føre til at en føler seg utestengt. Om tilfellet er slik at foreldre med barn under 13 år tillater barna å opprette seg profiler på sosiale medier vil de i større grad kunne kontrollere hva barna gjør når de omgås med andre på nett. Gjennom åpen kommunikasjon og gjennom klare og tydelige beskjeder til barnet om hvordan man oppfører seg på nett vil man kunne nå inn til barn. Det kan være utfordrende å sette grenser for tenåringer.
Det er viktig å vite forskjellen på digitale og fysiske aktiviteter skiller seg fra hverandre. Digitale omgivelser blir dokumentert og lagret. Dessuten er kan digitale handlinger på nett kopieres og spres i en ufattelig fart (Tømte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s. 147). Gjennom sosiale medier er det veldig synlig om man blir invitert eller ikke. Dette gjør at tilhørigheten og tryggheten som barn og unge trenger sviktes. I en artikkel fra aftenposten kommer det frem at utestenging blant jenter har blitt et stort problem og flere jenter føler seg utestengt. I samme artikkel kommer det fram at 1 av 7 jenter har blitt ertet eller mobbet og her spiller sosiale medier en stor rolle (Aftenposten, 2014).
Digital dømmekraft
For at man skal kunne unngå digital mobbing er det sentralt å vite noe om hva digital dømmekraft går ut på. I barneskolen lærer noen elever om digital dømmekraft på skolen gjennom nettvett. Barn og unge trenger å læres opp til å utvikle en kompetanse som gjør de forberedt på å ta riktige og gode valg på nett ut i fra erfaringer (Engen, Giæver & Mifsud, 2017, s. 23). Gjennom økt kunnskap om digital dømmekraft av både unge, foresatte, lærere og andre voksne som omgås de unge vil det være mulig å gjøre at færre opplever digital mobbing. Men spørsmålet er om barna faktisk får opplæring om nettvett på skolen? 85 % av foreldre synes det er viktig at skolen gir denne opplæringen. ( https://www.utdanningsnytt.no/grunnskole-nettvett/stoler-pa-at-skolen-laerer-barna- nettvett/122906). En undersøkelse av Buypass med ungdom mellom 15 og 18 svarte kun en firedel at skolen gir god nok opplæring i hvordan de skal bli tryggere på nett (Hoffengh, 2020). Dette må gjøres noe med.
Digital dømmekraft kan forklares som et ferdighetsområde som går ut på å bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte og være bevist på hvordan man tar hensyn til personvern og tar i bruk internett på en etisk riktig måte (Engen, Giæver & Mifsud, 2017, s. 16 & 17).
Digital mobbing er mobbing som foregår over ulike sosiale medier som blant annet Facebook, Twitter, Instagram, YouTube og Snapchat. Det er et økende problem blant unge og påvirker ofte barn døgnet rundt. Sosiale medier kan ofte føre til misforståelser da det ikke hele tiden tas i bruk kroppsspråk. Spredninger over meldinger og bilder på nett foregår ofte i en ukontrollerbar fart (Redd Barna, u. å.).
Politiet har et undervisningsopplegg som heter delbart. Passer ungdom i alderen 13-16 år og foresatte. https://www.barnevakten.no/politi-om-nudes/. Arbeid for å for å forebygge den digitale mobbingen ligger fordelt blant mange aktører. Barn og unge får selv et ansvar for å ta i bruk kunnskap og ferdigheter om hva som er rett og galt å skrive til hverandre på nett. Noen viktige påvirkningsfaktorer vil være foresatte og lærere på skolen da dette er personer som ofte omgås de mest.
Hvordan forebygge digital mobbing?
Ofte er det den skjulte mobbingen, utfrysning og digital mobbingen som gir de største utfordringene i Norge. Mobbing som er tradisjonelt løses ofte opp gjennom direkte konfrontasjon og løsning av situasjon. Digital mobbing kan ofte være mere krevende å løse. (Tømte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s. 160).
Jeg mener at som lærer vil det være viktig å legge til rette for aktiviteter som vil forebygge digital mobbing. Når man tar i bruk caser allerede fra tidlig alder vil dette ha en positiv effekt hvis man utnytter det på riktig måte. Det vil være viktig å ha en åpen dialog rundt håndtering av sosiale medier. Det å snakke med barn og unge om hvordan man skal reagere hvis man opplever noe stigmatiserende eller krenkende over nett. For å kunne ta hånd om ulike situasjoner angående dette på en effektiv måte vil det være viktig å fremme at det ofte hjelper å snakke med noen og gjerne noen man har en trygg relasjon til.
Referanseliste
Engen, B. K, Giæver, T. H. & Mifsud, L. (2017). Om å utøve digital dømmekraft. I B. K. Engen, T. H. Giæver & L. Mifsud (Red.), Digital dømmekraft (s. 16-27). Gyldendal akademisk.
Hoffengh, S. (2020, 11. Februar). Ungdom lærer minst nettvett på skolen. Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2020/02/11/ungdom-laerer-minst-nettvett-pa-skolen/
Medietilsynet (2020. 11. februar). Barn og medier 2020: Halvparten av norske niåringer er på sosiale medier. https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/barn-og-medier-2020– halvparten-av-norske-niaringer-er-pa-sosiale- medier/?fbclid=IwAR1vY3XFo860TWg8rSWs0nXHJLjg_uy5efYoJueW7ubRkWzaxG7jhxF
f2kY.
Munthe, K. (2017, 29. September). En arena for vennskap og kunnskap. Barnevakten, bevist mediebruk.
Redd Barna. (u. å.) Mobbing på nett og mobil. Hentet 24. oktober 2021 fra https://www.reddbarna.no/vart-arbeid/barn-i-norge/mobbing/mobbing-pa-nett-og-mobil/
Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing?: Fra holdning til handling. I B. K. Engen, T. H. Giæver & L. Mifsud (Red.), Digital dømmekraft (s. 146-167). Gyldendal akademisk.
Wictorsen, M. L (2014, 10. August). Mobbing og utestenging mellom jenter har blitt verre. Aftenposten