All posts by Anneli Berg Myreng

Fleirkulturalitet og demokrati

Når barna begynner på skolen har dei med sitt språk. Dei møter nye barn og vaksne og barna si verd utvidar seg. Dette kan bli ein mogelegheit, men også en avgrensing for barna si utvikling. Korleis kan vi som vaksne og pedagogar ta vare på barna sitt språk?

 

Tvert i mot, det er hundre som finns!

Et barn er laget av hundre.
Barnet har hundre språk
hundre hender
hundre tanker
hundre måter å tenke på
å leke og snakke på

Hundre alltid hundre
måter å lytte på
å undres på og like på
hundre lyster til å forundre seg og like
hundre lyster til å synge og forstå
hundre verdener å oppdage
hundre verdener å finne opp
hundre verdener
å drømme fram

Et barn har hundre språk
(og hundre hundre hundre til)
men frarøves nittini.
Skolen og kulturen
skiller hodet fra kroppen.
Vi ber barnet om:
å tenke uten hender
å handle uten hode
å lytte men ikke snakke
å forstå uten gleden ved
å henføres og overraskes
annet enn til påske og jul.

Man ber dem om:
å bare oppdage
den verden som allerede finns
og av alle hundre
frarøver man dem de nittini andre.

Man sier til dem:
at leken og arbeidet
virkeligheten og fantasien
vitenskapen og fantasteriet
himmelen og jorden
fornuften og drømmene
er hverandres motsetninger.
Vi sier til dem:
at det ikke finnes hundre.
Men barnet sier:
Tvert imot, det er jo hundre som finns!

Loris Malaguzzi, oversatt av Kari Carlsen og Jan-Erik Sørenstuen

 

Diktet ovanfor fortell om kor rikt barnespråk er, kor mange former det kjem i og kor levande barna er. Det seier derimot og at det ikkje er plass til dette skolen eller samfunnet. Dette kan eg kjenne att båe som lærarstudent og mor. Vi vil at barna skal delta og vere aktiv – på våre premissar og innanfor våre rammer. Mannen bak diktet heiter Loris Malaguzzi. Han er grunnleggjar av pedagogikken Reggio-Emilia (u.å.), Ein pedagogikk som hald barnet og demokratiet høgt. “Det pedagogiske grunnsynet byggjer på at kvart enkelt individ – saman med andre – konstruerer eigen og felles kunnskap og kultur”. Korleis kan vi få til dette i skolen?

 

Hånd i hånd, Pxhere

Schmidt og Skoog (2017) har studert samhandling i klasserommet og anser dette som en faktor for læring i alle fag, for literacy-læring og for elevenes framtidige engasjement i samfunnet. De påpeker i likhet med Malaguzzi (u.å.) at elevene må anses som deltagere med ressurser og at en må øke deres mulighet til å være aktive deltagere i egen læring. Studien hevder at ulike former for samhandling kan skape et repertoar som fungerer som et støttende stillas for læring av språk og literacy. Den svenske læreplanen for grunnskolen som studien er bygd på sier at elevenes bakgrunn, tidligere erfaringer, språk og kunnskap må være forutsetning i organisering av undervisning. Schmidt og Skoog påpeker at læreren har en viktig oppgave med å danne relasjoner og anerkjenne eleven og dens bakgrunn. Dette mellommenneskelige aspektet kan bidra eller hemme elevens maksimale engasjement. Studien viser at samhandling ofte består av monolog og instrukson og at det er den voksne stemmen som dominerer.

 

Vebjørn Tingstad (2019) viser at vi over tid har fått nye perspektiv som endrer vår definisjon av begrepene barn og barndom i barn og barndomsforskning. Synet har utviklet seg fra å se barnet som et objekt til å forstå det mer som et subjekt og et selvstendig individ. Tingstad trekker en parallell mellom en forskers egen definisjon av begrepene og utfallet av forskerens forståelse av barnets tilværelse. Dette begrunner han med at valg av definisjon vil påvirke forskerens posisjon, forskningsresultat og forskerens posisjonering av barnet. I utdanningssammenheng kan vi sette læreren inn i forskerens rolle slik at vi ser lærerens posisjon, elevenes læringsutbytte og lærerens posisjonering av elevene i sammenheng. Hvilken betydning vil vårt eget barnesyn ha da?

 

Ny kunnskap gir større innsikt i barnas læreforutsetninger. Roland (2016) og CIESL, et prosjekt som handler om å utvikle kunnskap om hvordan lærarar videreutvikler interaksjon med elevene i klasserommet, setter fokus på lærer-elev-relasjon i utvikling av et godt læringsmiljø. Roland beskriver interaksjon mellom lærer og elever som byggestein for relasjon, og at det er kvaliteten i interaksjon som skaper god relasjon. Et av innfallsvinklene i arbeidet er lærerens emosjonelle støtte. Emosjonell støtte innebærer et positivt klima, altså at læreren henvender seg til elevene på en positiv måte. Videre handler det om sensitiv kommunikasjon, at læreren er var for hvordan elevene har det og hvilke behov de har. Sist, men ikke minst, handler det om perspektivtaking – å kunne la elevene slippe til med sine ideer og være med på å forme rammene som de selv er en del av.

 

Lund og Helgeland (2020, s.31) mener det å slippe til barnets perspektiv og mening er nødvendig for å skape en gjensidighet i relasjon. På denne måten ser vi barna som medmennesker. Dersom barnet ikke opplever å bli hørt og at den voksnes tanker og argumenter alltid vinner fram blir barnets tillit til den voksne ødelagt. Det er derfor viktig at den voksne utøver en anerkjennende holdning i praksis. Både barn og voksne har behov for frihet og mulighet til å ta valg og være aktør i eget liv.

Autonomi handler om nettop dette, å få mulighet til å ta valg og medbestemmelse s.40 Det innebærer at barnets stemme må høres, anerkjennes og tas på alvor! Pedersen (2009) referert fra Lund og Helgeland (2020, s.43) sier at fra et sosiologisk perspektiv er et godt fungerende samfunn avhengig sosial integrasjon som bygger på anerkjennelse. I dette perspektivet er anerkjennelse grunnleggende for utvikling av identitet og et godt selvforhold. Å anerkjenne seg selv er ifølge Honneth referert fra Lund og Helgeland (2020, s.45) et utgangspunkt for en empatisk holdning til verden.

 

Jeg mener BlimE, NRK-Supers vennskapskampanje, er et godt eksempel på hvordan en kan tilrettelegge for flerkulturell undervisning i skolen. I samarbeid med Redd Barna (2020) er det i år laget et undervisningsopplegg med en serie tilhørende ressurser. Ressursene integrerer det estetiske i klasserommet – tanke, følelse, sans og kropp. Noe som har vist gode resultater for læringsutbytte og motivasjon hos elevene (Catteral, 2002; Deasy, 2002, Stevensen og Deasy, 2005; Sæbø 2009a, referert fra Sæbø, 2010). Det gir et godt utgangspunkt for differensiering av undervisning og kan treffe flere ulike læreforutsetninger i elevgruppa. Mange elever er kjent med NRK-Super, de følger “SuperNytt” og kjenner kampanjens programledere. Arenaen for kampanjen er kjent for barna som selv får rollen som aktører. “Superbussen” reiser rundt til skolene og danser sammen med elevene, noe som de opplever som stor stas. Kanskje kommer opptaket deres på “SuperNytt” – i allefall blir det tilgjengelig på nettsiden. Målet med kampanjen er å fremme omsorg og vennskap (Utdanningsnytt, 2020).

 

Ser deg

Av: Magnus Bertelsen

Æ hakke sett dæ her før, men æ love at æ ser dæ no

Kan du lær mæ å forstå?

Æ vil danse litt i dine sko.

Æ ser dæ som du e…

 

I see you

I haven’t seen you here before but I promise I will see you now

Can you teach me what you see

I wanna dance a bit in your shoes

I see you as you are…

 

Oainnán du

Ovdal in fuomášan du,

muhto lohpidan mun oainnán dál

It gon sáhte čilgestit?

Vai mun dieđán mo dus duođaid lea

Mun oainnán nu mo leat

Utdrag fra årets BlimE-låt på norsk, nord-samisk og engelsk, NRK-Super

 

I år har kampanjen 10-årsjubileumog satsingen er utvidet til å være internasjonal, noe som skaper større mangfold, og kanskje større innflytelse i samfunnet. Prosjektleder for BlimE, Beate Rendahl, forteller at ønsket er å gjøre barn mer oppmerksomme på de rundt seg. Årets BlimE-låt heter “Ser deg” og handler om at vi legger merke til de rundt oss og aksepterer våre ulikheter. Sangen har en enkel tekst med et viktig budskap som oppfordrer til inkludering og mangfold. Kombinasjon av tekst, fengende melodi og kul koreografi får innpass hos barna – vi snakker deres språk. Det gir en god læringskontekst og en inngang til et viktig arbeid i skolen. Nedenfor kan du se ressurser fra NRK-Super.

 

      

Bilde 1: Musikkvideo, NRK-Super

Bilde 2: Karaoke, NRK-Super

Bilde 3: Koreografi, NRK-Super

 

Bilde 4: Tegnspråk, NRK-Super

Bilde 5: Utdrag fra noter, NRK-Super

Bilde 6: Utdrag fra akkord, NRK-Super

 

Avslutningsvis vil jeg fortelle om en erfaring fra praksis som fikk meg til å reflektere over flerspråklighet og klasseromets mangfold. Det praktiske arbeidet i norsktimen innebar å sette personlige pronomen inn i en tabell. Det høres sikkert ikke så utrolig spennende ut… Jeg visste at noen av elevene var flerspråklige og tenkte at de som kunne andre språk godt kunne velge det, så stilte jeg spørsmålet: “Er det noen her som kan noen andre språk?”. Det ble flere og flere underveis. Enkelte fant inspirasjonen når de så sidemannen arbeide med et annet språk. Noen av elevene valgte sitt andrespråk, noen foreldrenes morsmål og noen valgte språk som de selv var nysgjerrige på. På et tidspunkt tenkte jeg at dette var ikke planen – nå blir det kaos. Det som var gøy var at hele klassen jobbet aktivt med språk! I ettertid tenker jeg at flerspråklighet handler om gi språket plass i aktivitetene i klasserommet og la elevene ta initiativ til å velge språk som er viktig for dem. Gramatikken ble en inngang til et arbeid hvor elevene utforsket både språk og identitet. Selv sitter jeg med et inntrykk av at elevene opplevde arbeidet som meningsfylt og at det rike mangfoldet i klassen ble tydelig. Håpar på fleire slike erfaringar i framtida!

 

Personlige pronomen på samisk, russisk, tysk, portugisisk, engelsk , spansk og latin

 

 

Vi språkes!

 

Anneli

 

 

 

Kjelder:

Biseth, H. (2012). Flerkulturalitet som en demokratisk ressurs: teoretiske perspektiver og praktiske implikasjoner. I K. J. Berge og J. Heldal Stray (red.), Demokratisk Medborgerskap i Skolen (s.234-249). Oslo: Fagbokforlaget.

Pxhere. Bilete. Henta frå: https://pxhere.com/da/photo/1279152

Redd Barna. (u.å.) Undervisningsopplegg for Blime-uka 2020. Hentet fra https://www.reddbarna.no/blime

Reggio Emilia. Norsk Reggio Emilia Nettverk. Hentet fra http://www.reggioemilia.no/

Roland, P. (2016, 21. oktober). Ulike perspektiver på relasjonsbygging. Hentet fra https://utdanningsforskning.no/artikler/ulike-perspektiver-pa-relasjonsbygging/

Schmidt, C. og Skoog, M. (2017, mars). Classrom interaction and its potencial for literacy learning. Nordic Journal of Literacy Research, 2017 (Vol. 3), s.45-60. https://nordicliteracy.net/index.php/njlr/article/view/474

Sæbø, A.B. (2010). Drama som estetisk læringsform for å utvikle leseforståelse. 9 Tidsskriftet FoU i praksis, 4 (1), Henta frå: https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/275086/Article_ABS.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Tingstad, V. (2019, 19. juni). Hvordan forstår vi barn og barndom? Posisjoner og kontroverser i barne- og barndomsforskning. Henta frå: Hvordan forstår vi barnog barndom. Posisjoner og kontroverser i barne- og barndomsforskning

Utdanningsnytt. (2020, 8. november). BlimE feirer 10-årsjubileum med internasjonalt snitt. Henta frå: https://www.utdanningsnytt.no/blime-feirer-10-ars-jubileum-med-internasjonalt-snitt/260631

  1. (2011, 9. februar). Vis at du bryr deg! Henta frå https://www.vg.no/protokoll/vis-at-du-bryr-deg/878/post/369213/

Literacy

I starten av mitt literacy-studie fell eg for ordet litterasitet, den fornorska varianten av literacy. Når eg skulle definere omgrepet følte eg derimot det mest naturleg (og kanskje lojalt?) og stå ved ordet som verte brukt i fagteorien. Språkrådet setje literacy i samanheng med ulike kompetanser og ein form for miljø. Eksempelvis å vere lese- og/eller skrivefør, skriftkunne, tekstkunne og skriftkultur. Marte Blikstad-Balas (2016, s.15) er ein av fleire norske forskarar som har valt å bruke det engelske ordet literacy. Ho meiner ombegrepet er for komplekst til at nokre av dei norske variantane kan beskrive innhaldet på ein tilstrekkelig måte. Det er komplest. Eg synast holismen og filosofisk og vitenskapsteoretiske retning kan gje innsikt i kor samansett literacy er. Holismen ser universet som ein udelelig eining kor alt er knytte saman (Holistisk Forbund, u.å.). Tenkinga har eit perspektiv som handlar om at heilskap er meir enn summen av delane. Det vil seie at ein må sjå delane i lys av kvarandre, og at éin isolert del ikkje gjer ein fullstendig framstilling.

 

 

 I læreplan kjem literacy i norskfaget til uttrykk gjennom aktivitetar som å lese, skrive, tolke, beskrive, presentere og utforske m.m. (Udir, 2006). Språkrådet (u.å.)  UNESCOs definisjon av literacy slik: «Å forstå, tolke, uttrykke seg, kommmunisere og orientere seg slik at ein kan delta i samfunnet og mykje anna» (u.å.). Dei forklare ombegrepet som ein vidareutvikling av lese- og skrivekompetanse som også omfamnar sjanger, kjelde og diskurs.

 

Eg synast det er interessant å sjå på etymologien og menneske-stigen til literacy-omgrepet. Vi ser da korleis ordets opphav eller rot, har blitt ståande, sjøl om literacy er noko heilt anna enn då rota oppsto.  Ifølgje éin teori er etrukansk del av eit pre-indo-europeisk språk og opphavet til det latinske alfabetet (Wikipedia, 2020). Diphtera som tyder bokstav på etrukansk liknar det latinske ordet littera med same betyding som igjen har blitt vidareutvikla til mange nye ord. Literacy er alltid i utvikling.

 

Rot Meining Språkets opphav Etymologi

Rotas opphav

Engelske døme på bruk
 

Liter-

 

Letter/ bokstav

 

Latin

 

Littera

 

Alliterationalliterative, biliteral, biliterate, illiteracy, illiterate, literacy, literal, literary, literate, literati, literatim, literation, literator, literature, multiliteral, nonliteral, nonliterary, nonliterate, obliterate, obliteration, preliterate, quadriliteral, transliteracy, transliterate, transliterationtriliteral, uniliteral

 

Henta frå Wikipedia (2016).

 

 

 

Vi språkes!

 

Anneli

 

Kjelder:

Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Holistisk Forbund. (u.å.). Hva er holisme. Henta frå https://www.holistisk-forbund.no/hva-er-holisme

Språkrådet. (u.å.). Literacy. Henta frå https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/literacy/

Udir. (2006). Læreplan i norsk (NOR 01-06). Henta frå https://www.udir.no/lk20/nor01-06

Wikipedia. (2020, 12. november). Etruscan lanuage. Henta frå  https://en.wikipedia.org/wiki/Etruscan_language

Wikipedia. (2016, 5. desember). List of Greek and Latin roots in english/H-O. Henta frå https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Greek_and_Latin_roots_in_English/H%E2%80

 

Kjære deg

I dette innlegget vil eg først og fremst ønske deg velkommen hit. Bakgrunn for bloggen er eit emne eg har som masterstudent i norskdidaktikk Eg studerer for å bli grunnskolelærar 1-7 og finn det derfor naturleg å ha fokus på lærarrolle, småskule- og mellomtrinn i bloggen. Innhaldet i bloggen vil sannsynlegvis endre retning i takt med erfaringar fra studie og praksis. Akkurat no er den eit utgangspunkt for å samle refleksjonar og skape meining. Det skjer ein verdifull prosess når tankane skal skrivast ned. Diktaren Oddbjørn Aardalen skildrar det så fint i diktet nedanfor.

 

Noko inne i meg kviler ekstra godt etter at orda har kome ned på papiret og ligg og ser på meg som setninger.

No har me blitt til noko meiningsfyllt, seier orda.

 

I neste innlegg skal eg skrive meir om den prosessen som Aardalen beskriv. Prosessar som knyter saman språk og meining. Innafor det teoretiske feltet heiter omgrepet literacy. Det er altomfattanda. Eg har valt å bruke ordet litterasitet fordi det har delar frå mit eiga språk. Når eg ser på det kan eg forestille meg kva det kan handle om. Litterasitet = litteratur i bevegelse. Høyrast ikkje det fint ut? Det heng iallefall saman med oppdagingane frå studiet så langt. Omgrepet har skapt undring og eg legg stadig merke til korleis litterasitet kan kome til uttrykk på ulike vis i mi eiga kvardag.

 

Vi språkes!

 

Anneli

 

 

 

Kjelder:

 

Norsk litterært forum. (2015, 5. februar). Dagbokskriveren som ble dikter – om Oddbjørn Aardalen. Hentet fra http://skrivekunstnere.blogspot.com/2015/02/dagbokskriverensom-ble-dikter-om.html