Av Kamilla Emilie Svendsen
Over halvparten av 13-18 åringer som har sett pornografi, så dette første gang før de var fylt 13 år. Er pornografi den nye underholdningen for barn og unge, og hvordan vil det påvirke synet deres? Seksualitetsundervisning – pornografi tar ansvar, men hvem synes du bør ha ansvaret?
Av barn og ungdom mellom 13 og 18 år som har sett pornografi, er det noen få som sier at de så det for første gang før fylte 6 år. Fra 6 års alder er det en stigning i antall som har sett pornografi for første gang frem til 11-12 års alder. Det kan se ut til å være i denne alderen flest barn ser pornografi for første gang. Fra 13 års alder er trenden synkende, men fremdeles tilstedeværende. Blant barn og unge som har sett og ser pornografi, ser man en tydelig kjønnsfordeling, der guttene er tidligere ute med å utforske pornografi enn jenter. Men fra 12 års alder snur trender, og det er flest jenter som ser pornografi for første gang. Jeg velger å se på pornografi som en trend som starter blant gutter i ung alder, og som en del jenter tar del i etter hvert som de blir eldre. Nysgjerrighet og utforskertrang er tenkelig den største drivkraften for barn og ungdom som ønsker å se pornografi.
Hvordan barn og unge finner frem til pornografi varierer, men i dagens samfunn har barn og unge tilgang til det meste gjennom mobiltelefoner, datamaskiner og nettbrett. Pornografi kan dukke opp som reklame på sosiale medier som Facebook, Snapchat og Instagram. Selv TikTok, som brukes av norske barn ned i 9-10 års alder, benyttes av enkelte til å selge hjemmelagd pornografi. Mange barn og unge sier de har søkt på uskyldige ting som barnespill, «123», men at pornografi dukker opp i stedet for spill. Andre ganger har de prøvd å gå inn på det som ser ut til å være en uskyldig nettside, men når de klikker seg inn dukker det opp pop-ups der de må bekrefte at de er over 18 år. Et sitat fra en ungdom hentet fra rapporten til redd barna lyder som følger,
«Lillebroren min var inne på en spillside, og på siden av spillet var det reklame for porno. Han er fem år.»
På et spørsmål til ungdommen om hvordan de så porno sist, svarer 80% at de søkte på det selv. Samtidig er det mange som viser pornografi til vennene sine, nærmere 17% sier de har sett pornografi gjennom en kompis eller venninne. Noen få sier at pornografi dukket opp som reklame på sosiale medier og generelt på internett, og at de gjennom dette har oppdaget og sett pornografi. Et fåtall sier at de følger en eller flere pornostjerner og får varsel når det kommer noe nytt. Det kommer frem blant ungdom at pornografisk innhold dukker opp ufrivillig på internett og sosiale medier. Selv om det oppleves irriterende, sier mange at de har lært seg å ignorere det.
Flere jenter enn gutter rapporterer at de blir påvirket av porno, men ut ifra redd barna rapporten kan det virke som barn og unge blir mer påvirket enn de oppfatter selv. Forventninger, kjønnsroller og samtykke er noen av aspektene. På nettsiden, www.ung.no, kan barn og unge stille spørsmål til fagfolk og lese artikler om aktuelle temaer som ofte kan være vanskelig å snakke om. Et reelt eksempel på spørsmål barn og unge sender til www.ung.no, kan se slik ut:
«Er det slik at sex er som porno? Noen sier ja og andre sier nei. Jeg blir forvirret. Er det slik at jenter stønner som de i porno? Liksom at de hyler og roper at de elsker det.»
Hvor virkelighetsnær pornografi er, kan ofte være vanskelig for barn og unge å bedømme. For mange kan det virke som mannsrollen skal dominere, mens jenta skal underkaste seg og godta det som skjer. Å gi kjønnsbaserte roller, som ofte gjøres i porno, bidrar til å skape stereotypier. Ifølge Åse Røthing kan stereotypier gjøre det vanskeligere for barn og unge å utvikle egen identitet og fremstå som den personen man ønsker å være. En gutt som vokser opp i et samfunn der man lærer hvordan jenter og gutter skal oppføre seg, blir det ekstra vanskelig å være den som bryter mønsteret. For eksempel en gutt som ønsker å komme på skolen i skjørt. I tillegg til å fremstille kjønn som en måte å være på, har pornografi utelatt en sentral del av sex, nemlig samtykke. Det snakkes en del om dette i samfunnet ellers, men mange barn og unge som benytter porno som kunnskapskilde vil lære at det meste er greit og at man ikke trenger å spørre først. For mange kan pornografi virke reelt, og gjør det vanskelig å se skuespillet som ligger bak. Det kan lede til urealistiske forventninger både til seg selv, partneren og sex generelt. For eksempel vil en som aldri har hatt sex før og kun sett porno, danne forventninger med utgangspunkt i dette. Etterlikning kan da bli viktigere enn følelser og velbehag.
«Porno gjør at man forventer at sex er ti ganger bedre enn det er. At du skal bytte posisjon hele tiden, at det er enkelt. Det er ikke lett å snurre ei jente i virkeligheten. Ei jente er tung!»
Både gutter og jenter har positive og negative opplevelser knyttet til pornografi. I redd barna rapporten sier spesielt jenter at gutter som ser mye på porno viser mindre respekt for de og kaller de ting som «cunt», «slut» og «jævla hore». Videre sier mange jenter at gutter som har sett mye på porno har en tendens til å være røffere ved samleie og vise mindre hensyn om de sier nei. På den andre siden sier guttene at jenter som har sett mye på porno ofte er mer opptatt av å vise seg frem, lage sexlyder og fokusere på sexstillinger, fremfor god kommunikasjon og utforsking av hverandres preferanser. Under kan du lese ei jentes erfaring.
«En ting jeg har erfart fra flere sexpartnere er at de ønsker å sprute i ansiktet. Dette kan jeg ikke se for meg kommer fra noe annet sted enn fra porno. (…) I ung alder har jeg bitt sprutet i ansiktet uten å bli spurt først og jeg opplevde det som noe som var en del av seksuelle lyster man måtte «akseptere». Det var noe gutta ville som du bare måtte gjøre., selv om du ikke fikk noe nytelse av det selv.»
Ungdommen sier selv at de bruker pornografi som inspirasjon og kunnskapskilde. Dette er noe de gjør for å bli forberedt på det som vil skje første gang de skal ha sex. Barn og unge ønsker å lære hvilke forventninger de burde ha til seg selv og partneren sin, og generelt hvordan det fungerer. Når alt de lærer på skolen er teoretisk og tematikken er noe man helst ikke snakker om fordi det er flaut, er det lettere for mange å søke på nett og se porno i stedet. Noe som kan påvirke barn og unges selvbilde negativt da mange sammenlikner seg med de som spiller i porno. Ifølge ung.no vil denne sammenlikningen føre til at flere barn og unge ikke tør å ha sex fordi selvtilliten ikke er god nok, som igjen kan føre til en dårligere seksuell selvtillit.
Når vi nå vet at pornografi er noe barn og unge ser på, og er klar over at det ikke forhindres eller kontrolleres, hva gjør vi da? Skal vi bare fortsette og late som ingenting slik vi har gjort til nå? Mange synes det er flaut å snakke om temaer som pornografi, seksualitet og legning, men er det riktig å la pornografi-bransjen få hovedansvaret for kunnskapsdeling innenfor disse viktige temaene? Jeg synes det er på tide å legge følelsen av flauhet til side og snakke om viktige temaer som dette med barn og unge. Reell og virkelighetsnær kunnskap er viktig for barn og unges identitetsutvikling og tilnærming til samfunnet. I en rapport fra Redd Barna kommer det frem at ungdom mener yngre barn må beskyttes mot porno. Det begrunnes med at barn ikke er modne nok til å se slik innhold, manglende forståelse for at det er skuespill og at noen kanskje blir redd.
Ifølge nettsiden, www.itstimewetalked.com, er den mest effektive tilnærmingen til pornografisk påvirkning og andre utfordringer som påvirker elevenes velvære, å skape et godt samarbeid mellom skolen, foresatte og samfunnet. Det påpekes spesielt fire steg som er viktige for å skape en effektiv respons til pornografi, fra et skoleperspektiv. Først må man skape et engasjement og få folk med. Videre er det viktig med god informasjon om problemstillingen, slik at det er tydelig for alle hvorfor det er en utfordring. Deretter bør skolen gjennomgå hva som gjøres i dag for å forebygge eller hindre problemet. Det siste steget går ut på å reflektere og komme med forslag til nye tiltak som kan bedre situasjonen.
Redd barna har laget en håndbok som heter, «snakk med oss». Håndboken tar for seg ulike problemstillinger som kan være vanskelig å snakke om for både barn og voksne. Innenfor hvert tema er det forslag til hvordan man kan ta opp vanskelige temaer med barn og unge i ulik alder. De spesifiserer at når du skal ta opp vanskelige samtaleemner med barn og unge at du tilpasser spørsmålene og språket til alder. I tillegg er det veldig viktig at barnet eller ungdommen blir respektert om de ikke er klar til å snakke om det akkurat på det tidspunktet. I redd barna rapporten sier ungdommen at de gjerne vil se mer realistisk sex, ha noen å snakke med og få mer kunnskap om tematikken. Så hvem bør ha ansvar for seksualundervisningen? For meg ligger svaret i et godt samarbeid mellom skole og foresatte, men også et samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Pornografi-bransjen ønsker jeg å gi sparken, så kan de slippe det ansvaret.
Kilder:
Berggrav, S. (2020). Et skada bilde av hvordan sex er: ungdoms perspektiver på porno. Redd Barna. https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/rapporter/200526_redd_barna_rapport_porno.pdf
Berggrav, S., Glad, H. & Pirolt, A. M. H. (2021). Snakk med oss! Redd Barna.
https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/01/8_snakk-med-oss.pdf
It’s time we talked. (u.å.). What can schools do to address pornography’s influence? Hentet 8. november 2021 fra https://itstimewetalked.com/schools/what-can-schools-do/
Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: en kartlegging av 9-18-åringers digitale medievaner. Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og- medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk- summary.pdf
Røthing, Å. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: perspektiv på undervisning (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk
Ung.no. (2021, 29. juni). Porno, ikke bare greit. https://www.ung.no/Sex/4273_Porno,_ikke_bare_greit.html