Teknologi i klasserommet

Av Jenny Johansen

I gjennomsnitt sjekker nordmenn telefonen 150 ganger i døgnet. Den brukes for å holde kontakt med venner og familie, publisere bilder, og rett og slett holde seg oppdatert på saker og ting som foregår i verden i dag. Det er med andre ord ikke vanskelig å se hvor stor del av hverdagen teknologien og sosiale medier opptar. Denne hyppige bruken av teknologiske verktøy krever en ny kompetanse hos mennesket. Vi må kunne regler om personvern og utøve digital dømmekraft i en teknologisk verden som det er lett å havne feil i. Hvor ligger da logikken i at i skolen – den institusjonen i samfunnet som skal utdanne morgendagens mennesker – må mobiltelefonen ligge avskrudd i sekken gjennom hele skoledagen?

Dagens teknologiske samfunn gjør at barn og unge møter andre, og kanskje ukjente utfordringer enn de jeg møtte da jeg satte foten inn i mitt første klasserom. Det gir nye muligheter for utvikling, innsikt i nye tankemåter og arbeidsmåter som tilhører samfunnets teknologiske utvikling. Samtidig, stiller det også nye krav og krever ny kompetanse hos elevene. En stor del av denne kompetansen skal, i tråd med lovpålagte forskrifter, utvikles i klasserommet. Når mange skolen utøver en praksis med et såkalt «mobilhotell» som tar imot mobilene på begynnelsen av dagen og ikke slipper dem ut av syne før skoledagens slutt, hvor skal elevene innhente denne kompetansen?

Joda, jeg har i flere praksisperioder observert at lærerne bruker digitale verktøy i skolen. PowerPoint eller Salaby. Etter min mening er det vanskelig å se hvordan elevene skal utvikle en bevissthet rundt hvordan de framstiller seg selv og andre på nett ved hjelp av disse hjelpemidlene. Meningen med dette innlegget er selvfølgelig ikke å kaste disse verktøyene under en buss, men heller å belyse det faktum at det er ikke tilstrekkelig å kun bruke disse i undervisning dersom elevene skal nå den kompetansen som kreves i dagens samfunn. For at barn og unge skal rustes til å møte alle utfordringene som teknologien reiser må de få tilgang til aktiv bruk av teknologi i undervisninga.

En endring kreves også av læreplanen, som i tråd med samfunnets utvikling har gjennomgått en overhaling. Fagfornyelsen fra 2020 (LK20) omfavner fortsatt de samme fem grunnleggende ferdighetene som Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06), men innholdet i de ulike fagene er noe endret på. Dersom vi ser på digitale ferdigheter i norskfaget i grunnskolen handlet det i LK06 for det meste om å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon (Kunnskapsdepartementet, 2013, s. 5). Videre ble det vektlagt å kunne finne, bruke og vurdere digitale kilder og utarbeide multimodale tekster. Helt til slutt blir det nevnt at elevene også skal utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, samt en kritisk og selvstendig holdning til digitale kilder. Den nåværende læreplanen, LK20, nevner også bruk av digitale kilder og ressurser, og utarbeiding av multimodale tekster (Kunnskapsdepartementet, 2020, s. 5). I tillegg til dette er det innført nye momenter som at elevene skal utvikle kritisk og etisk bevissthet om det å framstille seg selv og andre digitalt. For at elevene skal kunne utvikle denne bevisstheten må den arbeides med i skolen. Dette setter med andre ord nye krav til læreren, og nye krav til elevene.

Likevel, blir teknologien i skolen rammesatt, og brukt på en helt annen måte enn i hverdagen. Hovedvekten i skolen ligger på rent tekniske ferdigheter som kopiering av bilder og innhenting av informasjon. Samtidig er det i denne settingen elevene skal utvikle en kritisk og etisk bevissthet om hvordan de framstiller både seg selv og andre digitalt, altså det som foregår på fritiden. I St.meld. nr. 11 (2008-2009, s. 42) presiseres det at:

Den raske teknologiske utviklingen gir skolen nye, og til dels ukjente, utfordringer. Skolen må legge til rette for god infrastruktur, integrere bruken av digitale medier i den etablerte undervisningspraksisen og på den måten sikre at utdanningen elevene får, dekker behovene barn og unge har i den «digitale hverdagen».

En undersøkelse gjort av medietilsynet viser at over 50 prosent av alle 9-åringer i Norge bruker sosiale medier. De mest populære for tiden er Snapchat, TikTok og Instagram. Felles for disse plattformene er at i tillegg til den rent tekniske bruken av digital kompetanse er dette plattformer hvor man samhandler med andre mennesker. Det er dette området innenfor digitale ferdigheter jeg savner fokus på i skolen. Det området som i realiteten er det mest brukte og det som på mange måter kan være det vanskeligste. For at elevene skal kunne utvikle ferdigheter innenfor området må de få førstehåndserfaringer med hvordan det brukes. Som på andre områder trenger man veiledning når man skal prøve seg på nye ting. Når elevene får sin første mobiltelefon, trenger de veiledning i hvordan de kan bruke den på en forsvarlig måte. For at vi som lærere skal sikre at utdanningen dekker behovene barn og unge har i den digitale hverdagen, må vi integrere bruk av sosiale og digitale medier hvor kommunikasjon står sentralt også i undervisningen.

Nettopp fordi dagens elever vokser opp i en betraktelig digitalisert hverdag sitter mange elever også på en digital kompetanse som vi med fordel kan utnytte i undervisningen. Det kan være noen som er helt rå på videoredigering, mens andre liker stillbilder best. Begge disse momentene gir mulighet for samtaler rundt personvern og framstilling av medmennesker på nett. Ved å møte elevene i deres livsverden i undervisning kan vi appellere til motivasjon gjennom realistiske, digitale hverdagsutfordringer som elevene får et bevisst forhold til. Det kan hjelpe elevene til å utvikle egen identitet, og det kan hjelpe på elevenes bevissthet rundt hvordan man opptrer på nett, både overfor andre og seg selv.

Der er ikke til å legge skjul på at digitale medier er en stor del av elevenes livshverdag. Gjennom lærerstudiet lærer vi at vi skal bygge på elevenes forkunnskaper i undervisningen – hvorfor da ikke bruke mobilen eller andre digitale medier til det samme formålet? Ved bruk av for eksempel mobilen som teknologisk verktøy i undervisningen vil undervisningen kunne blir mer realistisk og gjenkjennbar for elevene. Det blir ikke et markant skille mellom mobilbruk på fritiden og mobilbruk i skolen, men det kan føre til en større bevissthet rundt hvordan man kan bruke mobilen som verktøy i livet generelt. Det gjør det også lettere for læreren å tilrettelegge for klassesamtaler rundt kritisk tenkning og bevissthet rundt hvordan man framstiller seg selv og andre på nett.

Mobilen kan brukes som et hjelpemiddel i undervisningen, og hvorfor skal vi da legge den bort? Det blir som om at vi legger bort skolebøkene fordi de kan være en forstyrrende faktor. Jeg legger ikke skjul på at det kan være krevende å la elevene jobbe med mobilen sin, fordi det kan bli et forstyrrende moment. Men, jeg tror at dersom de blir vant til det, vil det etter hvert miste sin kraft i å være supermoro å få bruke telefonen i løpet av skolehverdagen. Da vil mobilen kunne få samme status som leksikonet og notatboka. Et verktøy vi bruker i skolen for å utvide vår kunnskap.

En slik undervisning krever bevisste lærere som ser den rollen som digitale medier spiller i elevenes hverdag. Forskere finner nemlig ikke en entydig negativ sammenheng mellom mobilbruk i klasserommet og læringsutbytte. Vi må se på dette som en mulighet til å utvikle oss selv som yrkesutøver og vår klasseromspraksis til det bedre. Fordi elevene fortjener en undervisning som bygger på deres interesser og livsverden. Fordi digital dømmekraft ikke utvikles dersom man ikke får mulighet til å utøve den. Fordi aktiv bruk av teknologi i undervisning tilrettelegger for autentiske læringssituasjoner som kan føre til både faglig læring og i det lange løp danning hos elevene. Mulighetene er der ute – det er bare vi som lærere som må utnytte dem – både for oss selv, og ikke minst for elevene.

Kilder

Kunnskapsdepartementet. (2013). Læreplan i norsk (NOR1-05). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006. https://www.udir.no/kl06/NOR1-05#

Kunnskapsdepartementet. (2020). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-06

St.meld. nr. 11 (2008-2009). Læreren: Rollen og utdanningen. Det kongelige kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/dce0159e067d445aacc82c55e364ce83/no/pdfs/stm200820090011000dddpdfs.pdf

https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/barn-og-medier-2020–halvparten-av-norske- niaringer-er-pa-sosiale- medier/?fbclid=IwAR0oMOftlLJyfhGC4YC7vt4yZlSWqoJ5Ua8I8M0gVOYpBE2paKN1Jnh k6x8

https://www.uv.uio.no/iped/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2019/mobiltelefoner-i- klasseromet.html?fbclid=IwAR1YziC1uKafXzBj- y4QPuKLrdIrz059MyxDXZNhaN_yWinVwSH-U8PMbQg

https://forskning.no/partner-forbruk-mobiltelefon/angst-gjev-ekstrem-mobilbruk/519689

Dette innlegget ble publisert i Mobiltelefoner i skolen, Sosiale medier. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *