Av August Engebretsen
Jeg er en student på lærerskolen og kommer nettopp fra praksis på en ungdomsskole. Her har jeg opplevd mye, men har lyst til å fokusere på den åpenbare mobilbruken. Det var ikke overaskende at ungdomsskoleelever bruker mobilen tilsynelatende mye. Det brukes mye generelt i samfunnet, både i jobb og på fritiden. En smarttelefon er et verktøy som har blitt nødvendig for det meste i samfunnet vårt. Vi bruker det til alt fra kommunikasjon, informasjonsinnhenting og deling til praktiske ting som bank, buss billett og førerkort. Det er blitt en nødvendighet for å delta i store deler av det moderne samfunn. Det er stort sett et veldig godt verktøy til mye. Likevel vil jeg se nærmere på overdreven mobilbruk og mobilavhengighet. Når går mobilbruk fra å være et nyttig verktøy til å bli noe altoppslukende som går utover dine daglige gjøremål. Spesielt er jeg opptatt av hvordan den norske skolen møter denne mobilbruken, hva er problematisk og hvilke muligheter har vi i skolen til å danne ungdommer til å gjøre fornuftige valg rundt mobilbruken.
Mobilavhengighet er et relativt nytt begrep som er oppstått etter inntoget av smarttelefoner. Det man gjerne kan spørre seg er «når blir mobilbruken en avhengighet?». Psykolog Håkon Hauge Johnsen definerer det slik: «Mobilavhengighet er som andre avhengigheter, kjennetegnet av en tvangsmessig bruk som er vanskelig å kontrollere. Den virker negativt inn på relasjonene vi inngår i og går ut over de gjøremålene vi egentlig skulle ha gjort.» (Furulund 2017). Altså mye bruk av mobilen er ifølge Håkon ikke nødvendigvis et tegn på avhengighet. Men straks bruken av mobilen blir i den grad at det blir en vane eller uvane og ta opp mobilen i tide og utide. Det blir en slags refleks. Videre går han inn på at det må være problematisk for å si at det er en uvane. For eksempel at det stjeler tid og fokus bort fra gjøremål. Denne definisjonen deles av NHI (2021). Erfaringsmessig er det gjenkjennbart med elever som tar opp mobilen i timen hvis de har den tilgjengelig. Det går gjerne ut over både fokus og tid, men hvorvidt elever gjør det av en ukontrollert vane eller ikke er ikke åpenbart. Et analyseselskap kalt Flurry har på en annen siden valgt å definere mobilavhengighet kun med tanke på hvor ofte en person bruker mobilen. Mer presist definerer de en person som mobilavhengig, hvis han eller hun åpner ulike apper mer enn 60 ganger i løpet av en dag (Khalaf 2014).
Men er egentlig telefonavhengighet et stort problem? Naturligvis brukes telefonen mye av de fleste, både elever og voksne. Som sagt tidligere så brukes mobilen til det aller meste i det moderne samfunn i dag. I 2021 så brukte 95% av oss nordmenn fra 16-74 år internett flere ganger daglig (SSB 2021). I de yngre gruppene var andelen nærmere 100%. Videre kommer SSB fram til at 73% av nordmenn brukte sosiale medier daglig. Det å bruke internett og sosiale medier er ikke det samme som å bruke telefonen, men når mobilen brukes så er det gjerne i sammenheng med internett eller sosiale medier. Likevel er det faktum at mange bruker mobilen mye ikke det samme som at mobilavhengighet er et utbredt problem.
Så hvor mange opplever en avhengighet i den grad at det går utover relasjoner og gjøremål i hverdagen? En amerikansk studie kommer fram til at på et internasjonalt plan lider 1,5%-8,2% av internettavhengighet (Schreiber, Odlaug et al. 2013). Med internettavhengighet menes aktiviteter på internett som man kan bli avhengige av. Dette er naturlignok knyttet opp mot telefonavhengighet. Det er nødvendigvis ikke telefonene i seg selv man blir avhengig av, men aktivitetene man kan gjøre på den. Norge er et veldig digitalisert samfunn i forhold til resten av verden, så man kan anta at vi er i det øvre sikte av Schreiber et al. sine funn. NHI har sett på flere studier og kommet fram til at rundt 10%-20% har en skadelig avhengighet til telefonen(NHI 2021).
Det tidligere nevnte analytiske selskapet Flurry har kommet fram til at det verden over er 176 millioner telefonavhengige verden over. Det er på bakgrunn av deres definisjon av avhengighet som var «å åpne en app 60 ganger i løpet av en dag»(Khalaf 2014). Dette tallet sier kanskje ikke så mye om hvor mange i Norge som er avhengige, men også her er det verdt å nevne at Norge er et veldig digitalisert samfunn hvor vi gjerne er i det øvre sikte i internasjonale studier. Det som er mer interessant er forskjellen fra 2013 til 2014. Det var en økning på hele 123% av mobilavhengighet i denne perioden. For å konkludere så er telefonavhengighet noe man kan regne som relativt vanlig i Norge og noe man kan møte på i en klasse.
Man kan jo spørre seg hvor farlig det egentlig er å være avhengig av mobilen sin? Vi har tidligere vært innom at det tar opp tid som man ellers villig brukt på daglige gjøremål. Videre har nok de fleste opplevd at folk tar opp telefonen midt i en samtale, rundt middagsbordet eller i andre sosiale settinger. Det oppleves for mange irriterende og sees på som frekt. Men utover dette er det en del ting ved mobilavhengighet som kan påvirke livet ditt negativt. Ifølge NHI kan det blant annet øke ensomhet og depresjon, forsterke anst og øke stress, forverre ADHD, samt forstyrre søvn. For å oppsummere så er ikke bare mobilavhengighet irriterende for de rundt en mobilavhengig, men kan være med å forverre din mentale helse.
Forskjellige skoler har forskjellige tilnærminger på hvordan skolen forholder seg til mobilbruk. I den skolen jeg nettopp har vært utplassert i praksis var regelen ganske simpel. Elevene fikk lov å beholde telefonen, men fikk ikke lov å bruke den i undervisning eller friminutt med mindre det var nødvendig. Det er noe som fungerte fint i timer hvor lærer hadde god kontroll, men i timer hvor det var mindre lærerkontroll eller i friminutt så kom det raskt opp noen telefoner. Spesielt i friminutt fører det til at lærere hele tiden må gå rundt og påse at telefoner ikke ble brukt. Dette tror jeg flere elever fort føles som et unødvendig mas.
Jeg har også vært i skoler hvor telefonene ble tatt inn i såkalte «mobilhoteller» slik at mobilen ikke er tilgjengelig for elevene. Spørsmålet om hvorvidt man skal ta fra elevene mobilen eller ikke er gjerne noe som skaper uenighet i skoler rundt om i landet og så mye som 4 av 5 rektorer har innført en type for forbud av mobiler (Ertesvåg and Leine 2019).
Hvis man antar at mobilavhengighet er noe enkelte elever sliter med, eller kommer til å slite med i framtiden, og med tanke på de negative effektene dette har er dette noe som er bekymringsverdig. Derfor burde mobilavhengighet være en sentral bakgrunn for hvordan en skole forholder seg til mobilbruk. På den ene siden vil det å ta inn telefoner skape en arena i dagliglivet til elevene hvor de ikke bruker telefon, noe man kan tenke seg vil motvirke avhengighet. På den andre siden er skolen en fin arena til å lære seg å leve med mobilen, med et fokus på farene med avhengighet. Mobilen blir jo sentral i elevens videre liv. Det er naturligvis viktig med en felles klassekultur for når mobilen brukes eller ikke brukes for å unngå distraherende faktorer i undervisningen. Men i stedet for å ignorere mobilens eksistens, så mener jeg det må være mulig å lære elevene å leve med mobilen, mens man lærer om å ha et sunt forhold til den.
Et ungdomsråd fra Haugesund har vært ute i mediene og ønsket å bruke mobilen i friminuttene (Villalobos 2021). De hadde dette å si: «Jeg tror ikke de voksne politikerne har skjønt hvilken trygghet mobilen faktisk er for oss unge» (Villalobos 2021). I dette sitatet er det muligens en avhengighet å spore. Et forbud mot mobilbruk hjelpe lite for å lære elevene å kontrollere sitt eget mobilbruk når de er ferdig på skolen. Man burde heller jobbe med elevene for å lære om egenkontroll til mobilbruken. Dette kan gjøres på mange måter. For å komme med et eksempel har NRKbeta 10 tips for å unngå avhengighet.
Meningen med dette innlegget er å peke på at mobilavhengighet er en ny type avhengighet som burde adresseres i dagens skole. Det er en klar økning av tilfeller, samtidig som vi vet at det kan gå utover mental helse og daglige gjøremål. I dagens skole er det et spørsmål rundt forbud eller ikke. Begge veiene har fordeler og ulemper, men jeg savner et fokus på avhengighet og problemene det kan skape. La elevene reflektere rundt eget og andres mobilbruk og hjelpe å skape personlige normer for å unngå avhengighet.
Referanser
Ertesvåg, O. R. and H. L. Leine (2019). «NRKs rektorundersøkelse: Fire av fem skoler har mobilforbud.» NRK.
Furulund, M. (2017). «03.04.» from https://www.aftenposten.no/digital/i/opK4gj/titter-du-paa- mobiltelefonen-hele-tiden-da-kan-det-vaere-lurt-aa-foelge-d.
Grut, S. (2018). «10 tips for å bli kvitt mobilavhengighet.» from https://nrkbeta.no/2018/03/17/10- tips-for-a-bli-kvitt-mobilavhengighet/.
Khalaf, S. (2014). «The Rise of the Mobile Addict.» from https://www.flurry.com/blog/the-rise-of- the-mobile-addict/.
NHI (2021). «Avhengighet av smarttelefon og internett.» from https://nhi.no/psykisk-helse/rus-og- avhengighet/avhengighet-av-smarttelefon-og-internett/?page=all.
Schreiber, L. R. N., et al. (2013). Chapter 58 – Medications for Behavioral Addictions. Interventions for Addiction. P. M. Miller. San Diego, Academic Press: 553-563.
SSB (2021). Bruk av IKT i husholdningene. SSB.
Villalobos, R. I. (2021). «Mener at mobilforbud fører til mer ensomhet på skolen.» NRK.