Av Christian Børresen
Barn og unge lever i en digital verden og har utviklet sine sosiale nettverk gjennom medier som Snapchat, Instagram og andre chatteprogrammer. Dette har ført til en kultur hvor det har blitt normalisert å dele kommentarer og bilder om alt og fra alt, gjerne med fullt fjes og navn som del av delingen. Dette fører til at mange ender opp med å dele store mengder av privatlivet sitt og linjen mellom hva som bør og kan deles på nett og hva som kanskje ikke burde deles blir utvisket. I denne sammenhengen har det blitt viktig å prate med de yngste om nettvett og deling av personlig informasjon på nett. Ifølge en undersøkelse gjort av medietilsynet (Medietilsynet, 2020, s.15) har 98% av alle barn og unge i aldersgruppen 9-18 år tilgang til egen mobil, uavhengig av kjønn. Det vil si at de har tilgang til og blir eksponert for sosiale medier fra en svært tidlig alder. Det er dermed aldri for tidlig å begynne å snakke om nettvett med barnene.
Nettvett
Godt nettvett innebærer å være kritisk til det man ser og legger ut på nett. I vår moderne alder hvor informasjonen kommer raskt og fra alle vinkler, kan det være vanskelig å skille mellom hva som er korrekt informasjon og hva som er lagd for å lure eller mislede brukeren. Det er også lett å få kontakt på nett som Nathalie (13) (Nathalie, 2019) opplevde. Hun ble kontaktet flere ganger av eldre menn som søkte seksuell kontakt fordi profilen hennes på instagram var åpen og det var dermed mulig å ta fri kontakt med henne gjennom private meldinger. Etter flere ukomfortable meldinger, noen med seksuelt eksplisitt innhold, fikk Nathalie nok og gjorde brukeren sin privat. Dermed tok hun kontroll over hva slags innhold hun opplevde på applikasjonen. Det å kunne gjøre brukeren sin privat eller begrense den er en vanlig innstilling på sosiale medier hvor det er mulig å ta kontakt med hverandre privat. Dette er kan derfor være en god måte å ta kontroll over innholdet man kommer over på nett og styre hvem som får se det man legger ut. Problemet er at sosiale medier ikke vil at man skal gjøre brukeren sin privat da dette minsker interaksjonen brukere har på mediet og dermed ikke blir del av det større økosystemet. Derfor er brukere man lager på for eksempel Instagram åpen hvis man ikke går inn i innstillingene og gjør dette om. Det finnes foreldrekontroll og muligheter for å gjøre brukeren sin privat som gjør det mye vanskeligere, om ikke umulig å kontakte den brukeren uten å først få tillatelse.
Unge og nettbruk
For at elevene skal kunne bli mer kritiske til nettbruken sin kan man snakke om hva de kan oppleve og gi konkrete eksempler. Mange elever bruker nettet mye, både til skole og fritid, men selv om de finner mye innhold som kunne trengt et kritisk øye er det vanskelig å holde seg kritisk. Dette er delvis fordi sosiale medier opererer på en måte hvor informasjonen kommer raskt og delvis fordi informasjonen skal være interessant og fengende. Det er dermed ingen fakta sjekking eller kilder til det man finner på diverse nettsider og sosiale medier. De skaper en plattform hvor alle stemmer blir hørt og delt likt. Dette fører til at en godt gjennomtenkt, bevist påstand får samme plattform og blir filtrert gjennom samme øyne som ufunderte påstander som kan inneholde ekstreme holdninger eller usannheter. Det er derfor sosiale medier har gitt grobunn for bevegelser som «antivaxxers», som er mot vaksinasjon og «flat earth movement» som tror at jorda er flat. Sosiale mediers rolle i de unges liv er primært for kontakt med venner. Ifølge Medietilsynets rapport (Medietilsynet, 2020, s. 27) sier 86% av unge mellom 13-18 år sier at dette er hva mediene hovedsakelig blir brukt til, mens kun 36% av de spurt sa de brukte sosiale medier til å dele ting som er viktige for dem. Dette fører til at mye av brudd på personvern, mobbing eller annen uønsket atferd blir gjort i det skjulte og det må dermed tas tak i på personnivå.
Et sted hvor elevene kan få opplæring i hvordan man skal praktisere godt nettvett er i skolen. En av de grunnleggende ferdighetene er digitale ferdigheter. En del av denne grunnleggende ferdigheten som elevene skal lære i skolen er evnen til å utøve digital dømmekraft (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette innebærer at eleven både skal kunne bruke strategier for å unngå uønskede situasjoner og reflektere over sin rolle på sosiale medier. Dette betyr at skolen må ta tak i elevenes digitale hverdag på en mer konkret måte. Når det jobbes med kildekritikk og å finne informasjon på nett fra saklige kilder er det ikke dette som vil øke elevens dømmekraft på sosiale medier. Det finnes et skille mellom hvordan digitale ferdigheter blir trent i skolen og hvordan elevene selv bruker og oppfører seg på nett. Et alternativ kan være å gi elevene direkte trening i hvordan man kan begrense innholdet, gjerne i samarbeid med foresatte slik at de også forstår hvordan dette fungerer. Tanken er da å konkret gå gjennom hvordan man kan skru på visse innstillinger og dermed regulere sin opplevelse av mediene. Et annet punkt under den digitale dømmekraften (Kunnskapsdepartementet, 2017) er at elevene skal kunne ta vare på personvernet til andre når de bruker digitale hjelpemidler. Applikasjoner som Snapchat er ment til å være en måte å dele bilder som blir borte etter en kort tidsperiode, men ikke bare er det mulig å ta skjermbilde av bilder man har fått, men dette bilder har blitt sendt og er lagret på en server. Poenget er at elevene må få en forståelse for at alt de legger ut på nett blir der mye lenger enn de tror og kan deles fritt mellom både kjente og fremmede. Det kan være utfordrende å få elever til å forstå at noe man legger ut på en sikker måte gjennom en godkjent applikasjon kan spres på en rask og stygg måte. Problemet oppstår når man legge noe ut og dermed eksponerer informasjonen til en mye større gruppe mennesker enn det man kanskje kan fatte. Blant dem finnes de som vil gjøre noe krenkende mot den som legger det ut. Det finnes også andre ressurser som blant annet Nettvett.no eller Medietilsynets sider hvor man kan gå for å finne noen enkle og gode regler for å passe på hva som blir delt på nett. Det som er bra med sider som denne er at de er konkrete og gir klare, praktiske regler for hvordan man bør oppføre seg hvis man skal ha godt nettvett.
Oppsummering
Det finne mange uønskede situasjoner som kan oppstå når man deler personlig informasjon på nett. Det kan være vanskelig å forstå hvor fort noe kan bli delt eller hvem som kan ta kontakt gjennom diverse media. Heldigvis finnes det løsninger bygd inn i de vanligste applikasjonene som kan hjelpe med å begrense mengden uønsket trafikk man får. Dette er dessverre ikke ønskelig for applikasjonene å gjøre dette så det treng opplæring i hvordan disse funksjonene fungerer. som del av dette må skolen, med digital dømmekraft som del av en grunnleggende ferdighet legge til rette for konkrete og praktisk utdanning. Til hjelp med dette kan man bruke eksterne ressurser som nettvett.no.
Kilder
Nathalie (2019, 25. februar) Nathalie (13): Jeg har tatt kontroll over egen bruker. Det er jeg glad for. Aftenposten, Si ;D. https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/9m9EGW/nathalie-13-jeg-har-tatt- kontroll-over-egen-bruker-det-er-jeg-glad
Kunnskapsdepartementet. (2017). 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/
Medietilsynet. (2020). BARN OG MEDIER 2020: En kartlegging av 9–18-åringers digitale medievaner. Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier- undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf