Av Sandra Rebecca Nikolaisen
De siste ti årene har det blitt et økt fokus på bruk av digitale kommunikasjonsformer i skolen. Følelser og personlige beskjeder blir formidlet via samtaler, SMS og MMS. I tillegg har oppmerksomheten i senere tid blitt rettet i stor grad mot ulike kommunikasjonsapper som Snapchat, Instagram og TikTok. Den digitale tilgangen har blitt en grunnleggende del av samfunnet. IKT er integrert i både arbeidsliv og fritid for de fleste, og bruken har økt betydelig de siste ti årene. Dette fører også til at måten vi kommuniserer på er annerledes enn før, og består i stor grad av digitale løsninger. Teknologien er integrert på en måte som gjør at den nye generasjonen har blitt betegnet som digitalt innfødte. Barn og unge vokser opp med IKT rundt seg fra første stund (Throndsen & Gudmunnsdottir, 2015,). Når teknologi får en så viktig sosial funksjon i samfunnet, vil dette kunne være en arena for mobbing.
Ifølge opplæringsloven paragraf 9A skal alle elever ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal også ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering (Opplæringsloven, 1998 § 9A). Dette betyr at skolen har et stort ansvar for trivselen til hver enkelt elev, og at ingen utsettes for verken fysisk eller psykisk mobbing.
Det har lenge vært uenighet om i hvilken grad digital mobbing kan sees i sammenheng med mobbing generelt, eller om det bør betraktes som et separat problem. Digital mobbing har mange fellestrekk med tradisjonell mobbing, men skiller seg ut på noen områder. I en kunnskapsoppsummering om digital mobbing fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Hellevik & Øverlien, 2013, s. 14-15) ble det presentert ulike særtrekk ved digital mobbing. Det første er at det er vanskelig å slippe unna, det andre er at den aktive i handlingen kan være ukjent eller anonymisert, og den tredje er den uendelige offentligheten. Digital mobbing kan foregå på ulike måter og i ulike typer apper. Det kan blant annet være blogger, falske profiler, deling av private bilder og videoer, og krenkende kommentarer (Tømte et al. (2017, s. 150). Dette er ulike måter å mobbe på som har blitt en stor del av hverdagen i dagens samfunn, og det kan være bekymringsfullt at det har blitt så «normalt». Slemme kommentarer på Facebook er noe en kan se hver dag, uten å tenke så mye over det fordi det er slik det har blitt. Mennesker som ytrer sine meninger på blogger og andre sosiale medier som går på bekostning av andre er også noe vi ofte kan se, uten å gripe inn. Det digitale samfunnet har på en måte blitt en arena der det er vanlig å mobbe, uten at ordet mobbing blir brukt.
Forskning på digital mobbing en varierende andel på hvor mange elever som opplever mobbing eller krenkelser digitalt. Tømte et al. (2017, s. 156-157) påpeker at digital mobbing er den utfordringen ved teknologibruk som barn og unge frykter mest. Seksuelle bilder og meldinger eller å møte fremmede fra nettet i virkeligheten er eksempler på hva de frykter. Det finnes ulike undersøkelser som kan være med å skape en forståelse for den digitale mobbingen blant barn og unge. Slettmeg.no har tidligere kommet med årsrapporter, der den seneste er fra 2016. Rapporten inneholder oversikt over hvilke utfordringer som er aktuelle for ulike aldersgrupper, og hva som oppfattes som uønskede hendelser på nett (Tømte et al., 2017, s. 158).
Det er ingen tvil om at digital mobbing er en følger av det digitale samfunnet. Som fremtidig lærer vil dette kunne være en stor kulturpedagogisk utfordring. Å forberede dagens barn og unge for samfunnet som er basert på de ulike mulighetene og utfordringene nyere teknologi gir, vil være en oppgave norsk skole står overfor (Throndsen & Gudmunsdottir, 2015). Å engasjere seg i å utvikle gode tiltak mot digital mobbing som foregår både i skoletiden og på fritiden vil være viktig at man som lærer gjør. Tømte et al. (2017, s. 162) trekker frem ulike tiltak som er sentral for forebyggingen. For det første er arbeidet med skolekultur et felles ansvar, der skoleledelsen må gå foran som gode rollemodeller og sørge for en sunn skolekultur. Dette innebærer holdningsskapende arbeid som handler om verdier skolen bygges på, og hvordan de tas i bruk. Et annet tiltak Tømte et al. (2017, s. 162) nevner er involvering av elever, foreldre og andre instanser i skolens arbeid med det psykososiale miljøet samt forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing og trakassering. Ansvarliggjøring og systematisering er det tredje tiltaket Tømte et al. (2017, s. 162) trekker frem. Det er viktig med et skoleomfattende arbeid for å sikre systematisk og langsiktig jobbing med skole – og elevmiljøet. I tillegg til det er viktig å utvikle et støttesystem der fordeling av ansvar og oppgaver kommer tydelig frem, slik at det blir lettere å forebygge og avdekke både krenkelser og mobbing i skolen (Tømte et al., 2017, s. 163).
Et konkret tiltak som har blitt gjennomført i mange skoler er mobilfri skole. Det betyr at elevene leverer inn mobiltelefonen når de kommer på skolen, og får den utdelt igjen på slutten av dagen. På den måten har de ikke mulighet til å bruke sosiale medier i skoletiden.
Virkningen av dette tiltaket kan diskuteres, da lærere ikke har muligheten til å observere hvordan elevene bruker de sosiale mediene. Bårdsen (2020) undersøkte effekten av slike regler da han skrev masteren «Sammenhengen mellom mobilregler og digital mobbing i skolen». Undersøkelsen som ble gjort viste en tendens til at det ikke var behov for å operere med et mobilforbud og restriksjoner i skoletiden, og at strenge mobilregler ikke påvirket den digitale mobbingen. Dette kan tenkes er fordi elevene får tilbake mobiltelefonen på slutten av dagen, og bruker den store deler av fritiden sin. Den digitale mobbingen kan trolig reduseres med at de ikke har den tilgjengelig i løpet av skoledagen, men ikke forsvinne.
Tømte et al. (2017, s. 163) nevner at vanlige tilbakemeldinger fra både lærere og foreldre omhandler for lite kompetanse på det digitale. Dette innebærer at de ikke vet hva de skal se etter, og hvilke muligheter og konsekvenser bruk av de digitale mediene kan føre til. Basert på tilbakemeldingene vil det både være viktig og nødvendig at lærere og foreldre får tilbud om ulike ressurser, veiledning, innspill og tiltak som kan bidra til at de føler seg i bedre stand til å avdekke digital mobbing (Tømte et al., 2017, s. 163). De fleste voksne kan nok være enig i at det er vanskelig å vite hva barn og unge gjør på sosiale medier, fordi de hele tiden følger trender. Trendene utvikler seg veldig fort, og det kan ofte være trender som fører til mobbing. Ulike kurs på hva som er trender tror jeg vil være veldig nyttig for å kunne holde et øye med hva som foregår blant elevene.
I 2011 gjennomførte universitetslektor ved Universitetet i Agder, Jens Nærbøe, en studie der unge jenter beskrev erfaringer med aggresjon, trakassering og mobbing på internett (Nærbøe, 2011). Nærbøe (2011) fant i undersøkelsen ut at alle respondentene hadde erfaringer med digital mobbing. Videre fant han også ut at tekstbasert kommunikasjon og bruk av bilder førte til misforståelser og konflikter. En av de mest overraskende funnene var at jentene som var involvert i digital mobbing ble sjokkert da de ble ansett som mobbere, da de skyldte på at det ofte var tull. Basert på disse funnene kan man tenke seg til at mange barn og unge ikke vet hvor grensen går for hva som er greit å gjøre på internett. Nettvett og sosialt medborgerskap er to nøkkelord jeg anser som viktig å ha fokus på i skolen. Som fremtidig lærer vil det være essensielt å vektlegge nøkkelordene i undervisningen. Videre tenkes det at for å vektlegge både nettvett og digitalt medborgerskap, må også læreren inneha en bred kompetanse om hvilke apper elevene bruker, og hvordan de kommuniserer der. Å relatere det til det de gjør på fritiden vil være svært viktig, slik at de både skjønner at læreren vet hva de gjør på de sosiale nettverkene, men også at de klarer å kjenne seg igjen og relatere det til sitt eget liv.
Som fremtidig lærer vil digital mobbing være en stor kulturpedagogisk utfordring, og noe jeg selv tror er umulig å unngå. Det vil derfor være utrolig viktig å være oppmerksom på det, samtidig som man utvikler sin egen kompetanse innenfor feltet. Jeg tror og håper at skolen kan utvikle seg i takt med det digitale samfunnet, slik at den digitale mobbingen kan begrenses. Jeg har i dette blogginnlegget nevnt utfordringer med digital mobbing, samt presentert ulike tiltak som er sentrale for det videre arbeidet.
Referanseliste
Bårdsen, N. J. (2020). Sammenhengen mellom mobilregler og digital mobbing i skolen.[Masteropgave]. Høgskulen på Vestlandet.
Hellevik, P. & Øverlien, C. Digital mobbing blant barn og ungdom i Norge: En kunnskapsoversikt. (2013). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet fra: https://kildekompasset.no/references/artikkel-med-2-forfattere-4/
Nærbøe, J. (2011). «I 8.klasse er du villig til å gå over lik». Unge jenters beskrivelse av aggresjon, trakassering og mobbing på internett. Tidsskrift for psykisk helsearbeid.
Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. (LOV-1998-07-17-61) Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_1
Throndsen, I & Gudmunnsdottir, G., B. (2015). International Computer and Information Literacy Study (ICLS). I O. E., Hatlevik & I, Throndsen (Red.), Læring av IKT: Elevene digitale ferdigheter og bruk av IKT I ICLS 2013. (s. 11-27). Universitetsforlaget.
Tømte, K., Gudmunnsdottir, G.B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing?. I B. K., Engen, T.H., Giæver & L, Mifsrud (Red.), Digital dømmekraft. (s.146-167). Gyldendal akademisk.