Av: Marius Riise Samuelsen
«Ifølge en review av 37 studier viser en stor mengde forskning på konsekvensene av mobbing en klar kobling mellom mobbing og selvmord» (Thorvaldsen, 2018, s. 132). Dette er ett av mange eksempler som viser at mobbing må tas på alvor, spesielt da digital mobbing inngår i studien og er et økende problem i skolen. I en elevundersøkelse fra 2020, fremkommer det nemlig at digital mobbing øker, mens tradisjonell mobbing er stabil. (Wendelborg, 2021, s.1). Elevene tilbringer mye av tiden sin på skolen, men er det lærernes eller foreldrenes ansvar å ta tak i den økende digitale mobbingen?
Med store fremskritt innenfor digitaliseringen, har nye produkter blitt kastet ut på markedet og solgt som hakka møkk. Enklere og økt tilgang på blant annet smarttelefoner, datamaskiner, kameraer og digital informasjon, har bidratt til en enklere hverdag for de fleste. Selv om mobbing i lang tid har vært et kjent sosialt tema og problem, har en relativt ny form vokst fram i takt med digitaliseringen (Thorvaldsen et al., 2018, s. 129). Thorvaldsen et al. (2018, s. 129) definerer digital mobbing som «mobbing utført med elektroniske virkemidler som for eksempel mobiltelefon og sosiale medier». Digital og tradisjonell mobbing har flere fellestrekk, men det er også noe som skiller dem. Her trekker Tømte et al. (2017, s. 151) frem aspekter som anonymitet, ukjent utbredelse og at det kan være vanskelig å unnslippe mobbingen.
Før jeg diskuterer hvem som har ansvaret for den digitale mobbingen, vil jeg trekke frem en elevundersøkelse fra 2020 som viser til økning av digital mobbing. Tallene som kommer frem i denne er nasjonale, og omhandler elever fra 5. trinn til vg3. Tallene fra 2020 sammenlignes med elevundersøkelsen fra 2019. Digital mobbing hadde en økning på 0,4 prosentpoeng, og 2,2 prosent av elevene svarte at de ble mobbet digitalt minst to til tre ganger i måneden. Omkring 40 prosent svarte at de de ble mobbet digitalt av noen ukjente. Videre er består en del av økningen av digital mobbing utenfor skolen. Når det gjelder mobbing generelt, var det en reduksjon på 0,2 prosentpoeng. Her inngår også digital mobbing (Wendelborg, 2021, s. 3).
Vi er nok mange som kjenner til den i klassen som ikke får invitasjon til bursdag på Facebook, eller som får tilnærmet ingen likes. Det behøver ikke å være noen baktanker ved dette, men det kan også foregå utesteng. Barna som er høyt oppe i hierarkiet, kan påvirke og oppfordre de andre til å følge det de gjør. Drivkreftene bak disse handlingene, kan bryte ned og skade andre medmennesker. Andre eksempler kan være å spre bilder uten samtykke, skrive stygge kommentarer og lage hatsider for å skrive stygge ting om personer. Slike handlinger kan i verste fall få fatale konsekvenser for barna som blir utsatt. Ifølge Thorvaldsen et al. (2018 s. 130) er det tre forskjellige aktører i en slik situasjon: Mobberne, mobbeofrene og tilskuerne. Det sier vel egentlig seg selv hvem som har hvilke roller i situasjoner som er eksemplifisert ovenfor.
Hvem er det egentlig sitt ansvar for å forhindre hendelser som er eksemplifisert ovenfor og hvem er ansvarlig når uhellet er ute? Barn tilbringer svært mye av sin tid på skolen. På mange av skolene, har det blitt innført mobilfri skole. Er dette på grunn av at forstyrrelser skal unngås, eller er det rett og slett for å forhindre digital mobbing? Svaret er kanskje begge deler. I sammenheng med dette er det interessant å se på elevundersøkelsen fra 2020 som ble presentert tidligere, der det var 0,4 prosentpoeng økning i digital mobbing. Basert på erfaring fra mer en håndfull skoler jeg har jobbet på, har det vært mobilhotell og/eller mobilfri skole på samtlige. Dette får meg til å tenke på at det økningen i digital mobbing kanskje ikke er på skolen, men elevenes fritid. Denne påstanden støttes av Utdanningsdirektoratet, som påpeker at digital mobbing foregår mest utenfor skolen (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 1). Er det da lærernes ansvar å ta tak i den digitale mobbingen?
Siden digital mobbing for det meste skjer utenfor skolen, er det nok noen lærere der ute som fraskriver seg ansvaret. Disse lærene kan tenke at løsningen er å la de foresatte ordne opp og belære deres barn hva som er rett og galt. Det kan være møte etter møte mellom lærer og foresatte, og ingen forbedringer i mobbesituasjonen. Siden det er mobilfri skole og brannmurer på nettverket, kan ikke den digitale mobbingen ha foregått i skoletiden. Dermed står læreren på sitt og den digitale mobbingen eskalerer. Læreren synes synd på elevene og foreldrene i situasjonen som ikke klarer å ta ansvar. Denne situasjonen kunne selvfølgelig vært annerledes, for ifølge Utdanningsdirektoratet (2017, s. 1) kan det være at lærerne er pliktig å gjøre noe med digital mobbing som skjer utenfor skoletid. Videre har skolen et ansvar for å ta tak i problemer når elever ikke har det bra på skolen. Det er også nedfelt i opplæringsloven i §9A at skolen skal sikre at elevene har det trygt og skolen, og at alle ansatte skal gripe inn dersom dette ikke er tilfellet (Opplæringslova, 1998, §9A). Dermed er det ingen tvil at skolen har et ansvar dersom det forekommer digital mobbing og dette har negativ påvirkning på elever i en skolehverdag.
Ifølge Tømte et al. (2017, s. 151) kjennetegnes digital mobbing med blant annet anonymitet. I disse tilfellene kan det være vanskelig for lærerne å skyve ansvaret over på foreldrene da ingen vet hvem mobberne er. Hvis mobbeofrene ikke har det bra på skolen, kommer §9A på banen. Barn skal ha det bra på skolen, og dette skal lærerne sørge for. Kanskje hjelper det å gjøre noe med miljøet i klassen hvis ingen vet hvem mobbeofrene er. Utdanningsdirektoratet (2017, s. 1-2) presenterer en rekke tiltak til hva skoler bør gjøre for å forhindre digital mobbing. Å lære om nettvett, digital dømmekraft, ha felles spilleregler og oppmerksomhet mot digital mobbing er noen eksempler. Dette bør lærerne ha med seg i kunnskapsbanken slik at mobbesituasjoner kan forebygges. Likevel er det viktig å merke seg at digitale mobbesaker skal tas tak i på samme måte som andre mobbesaker.
I den nye læreplanen LK20 i overordnet del, påpekes viktigheten av at foresatte, elever og lærere sammen skal skape et inkluderende læringsmiljø for å forebygge blant annet mobbing og krenkelser (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 14). I tillegg er kritisk tenkning og etisk bevissthet et punkt i overordnet del. Dette sier noe om at lærerne må gi rom i undervisningen for at elever skal gjøre gode etiske digitale valg i sin hverdag, hvert fall med tanke på den økende trenden med digital mobbing. Lærere kan altså ikke fraskrive seg ansvaret for digital mobbing. Selvfølgelig er foreldre ansvarlig for sine barns oppdragelse, men lærerne kan ikke fraskrive seg ansvaret når det gjelder digital mobbing da det er nedfelt i både læreplanen og lovverket.
Referanseliste
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61
Thorvaldsen, S., Westgren, B. B., Egeberg, G. & Rønning, J. A. (2018). Mobbing, digital mobbing og psykisk helse hos barn og unge i Tromsø. Tidsskriftet Norges Barnevern, 95(2-3), 128-142. DOI: https://doi-org.mime.uit.no/10.18261/ISSN.1891-1838-2018-02-03-05
Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing? Fra holdning til handling. I B. K. Engen, T. H. Giæver & L. Mifsud (Red.), Digital dømmekraft (s. 146-167). Gyldendal akademisk
Utdanningsdirektoratet. (2017). Hva skal skolen gjøre med digital mobbing? Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/digital-mobbing/
Wendelborg, C. (2021). Elevundersøkelsen 2020 – nasjonale tall for mobbing og arbeidsro. Hentet fra: https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/elevundersokelsen-2020– nasjonale-tall-for-mobbing-og-arbeidsro/