Et hjertesukk på vegne av de unge
Av Sander Harluns
Fagsjef i psykologi, Marianne Løvstad, mener Mennesker har to store frontallapper i hjernen, dette gjør at vi har i større grad enn andre pattedyr evnen til å tilpasse oss. Professor i psykologi, Leif Kennair, peker på menneskers tilpasningsevne som en av de viktigste årsakene til at mennesker har befolket nesten alle deler av verden. En del av menneskers tilpasningsevne er at de evner å skape teknologiske løsninger (Christensen, 2020 ). Hva skjer når teknologien vi selv har skapt, og som bidrar til å gjøre hverdagen lettere for veldig mange er en del av problemet? Alle har en slags oppfatning om at all teknologi er med på å drive menneskeheten frem. Dette gjør at vi ser oss fullstendig blind på problemer som kan oppstå som en konsekvens av ny teknologi. Vi tenker at all ny teknologi er godt for oss, og vi er helt ukritisk til de negative aspektene.
Nesten alle 14-16 åringer har egen mobiltelefon (Gilje & Silseth , 2017, s. 57) Dette har på mange måter gjort hverdagen enklere for unge spirer, som bruker mobilen til alt mulig nå til dags, enten det er å dele det fineste trutemunn bilde med venninner, chatte med venner eller sende den drøyeste memen til kompiser. Ja, hverdagen for de unge har på mange måter blitt enklere, men den har ikke blitt mindre komplisert.
En stadig mere digitaliserte hverdag utfordrer både ungdommen og samfunnet på forskjellige måter. Ertesvåg (2020, s.58) mener at skolen må holde tritt med samfunnsutviklingen slik at opplæringen holder seg relevant. En slik opplæring må nødvendigvis veilede elevene litt igjennom den digitale slagmarken de skal leve i, som kunnskapsdepartementet (Meld. st. 28, 2015-2016, s. 6) skriver, avhenger produktiviteten i Norge av evnen til å utnytte denne teknologien. Dette er selvsagt vel og bra, men noe som for meg er minst like viktig som å sikre produktiviteten i Norge, er at befolkningen føler at de behersker tilværelsen her til lands. Kunnskapsdepartementet (Meld st. 28, 2015-2016, s.38) er i og for seg enig i dette når folkehelse og livsmestring er et tema som de mener blir særlig viktig i skolen fremover. Dette innebærer at elver skal kunne tilegne seg kunnskap, holdninger og ferdigheter for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta felleskapet i samfunnet (kunnskapsdepartementet, Meld. st. 28, 2015-2016, s. 39)
Mitt poeng er at teknologiske fremskritt hele tiden utfordrer hva vi tenker man må beherske for å kunne «mestre» livet. NOU (2015:2, s 80) skriver at den teknologiske utviklingen går raskere enn forskningen på dette område. Digitale ferdigheter, som er en av de fem grunnleggende ferdighetene, kan derfor sees i sammenheng med folkehelse og livsmestring. Dette siden digitale ferdigheter innebærer blant annet å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser og å tilegne seg gode strategier for nettbruk, samt utvikle digital dømmekraft (Utdanningsdirektoratet, 2012, side 3,). Staksrud (2017, s.249) skriver at digital dømmekraft går ut på å mestre sitt digitale liv. Dette er vel så viktig for elever i privat sammenheng, som det er i et akademisk sammenheng, nettopp siden en så stor andel av elever har tilgang til digitale verktøy. En rapport fra medietilsynet (2020, s.5) viser at 97% av barn i alderen 9 til 18 år har egen mobil, og 92% har tilgang til PC. Begge disse verktøyene kan brukes til sosiale medier, og med dette følger utfordringer som skolen plikter å hjelpe elevene med å beherske.
Snapchat, Twitter, tik tok, Vine og Instagram er blant noen av plattformene som mange elever bruker (Velsand, 2020, s. 10). En undersøkelse gjort av Telenor i 2008, viser at to av tre barn har opplev mobbing via nettet (Olsen, 2010). Stipendiat, Flack, ved senter for adferdsforskning peker på at tilgang til flere sosiale medier har ført til flere verktøy som kan brukes til mobbing (Olsen, 2010).
Mange som mobber noen digitalt velger nettopp denne metoden siden voksne ikke i like stor grad er tilstede i den digitale verden som de er i den fysiske (Universitetet i Stavanger 2020). Det er heller ikke så rart at det er slik. Hvordan skal læreren Gunnar (60) kunne holde seg oppdatert på det som skjer på Tik Tok som ble lansert i 2016? Hvordan skal han klare å sette seg inn i en plattform som er utviklet for en vidt forskjellig generasjon? Er det hans oppgave som lærer å sette seg inn i alle plattformer elevene bruker for så å kunne skreddersy tiltak for å bekjempe nettmobbing til de spesifikke plattformene som blir brukt i klassen? Er det lærens oppgave da også å sørge for å sette seg inn i terminologien brukt i disse plattformene for å kunne avdekke mobbing?. Hvis svaret på de to siste spørsmålet skulle være «ja», ville mange lærere ha enormt mye arbeid foran seg.
Ser vi på opplæringsloven (1998, § 9-A3) står det at skolen skal forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø. Tømte, Gudmundsdottir og Hatlevik (s. 161, 2017) påpeker at lærere må engasjere seg i tiltak for å bekjempe nettmobbing både på skolen og på fritiden. I hvor stor grad en lærer skal strekke seg er ved dette ikke definert. I hvor stor grad må en lærer sette seg inn i elevenes digitale hverdag, er med dette heller ikke definert. Opplæringsloven er gjennomgående kompromissløs når det kommer til elevers rettigheter. Ingen ting legges imellom,. utslitte lærere, skoleledere og snevert budsjett er ingen unnskyldning. Opplæringsloven skal følges, og det spiller ingen rolle om det i praksis er gjennomførbart eller ikke. Opplæringsloven gir imidlertid slingringsmonn i dette tilfellet, nettopp siden det ikke er nedfelt hvor langt skolen skal strekke seg for å forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø. Så hvem har egentlig ansvaret for å forebygge digital mobbing?
Hvis hele ansvaret for kampen mot nettmobbing skulle falle på læreren, så ville ansvaret bli så stort at det umulig kan gjøres på en tilfredsstillende måte. Jeg argumenterer selvsagt ikke for at arbeidet mot digital mobbing ikke faller under lærernes ansvarsområde i det hele tatt, men at dersom lærerne står alene i kampen kan dette bli en kamp mot vindmøller. Jeg har igjennom 3 år på lærerhøyskolen lært mye om verdien som kan ligge i skole-hjem samarbeid.
Kampen for å nå felles danningsmål må kjempes fra to fronter. Det er provoserende når NOU (2015:2, s 82) skriver at man ikke kan konkludere med hvem som har ansvaret for å følge opp digital mobbing. Det er for meg åpenbart at ansvaret er delt mellom skole og foresatte. Særlig synes jeg det er rart og ikke konkludere med dette når NOU (2015:2, s.80) viser til en rapport som slår fast at det nesten bare er foreldrenes involvering som har positiv effekt på barns adferdsendring i det digitale landskapet.
Heldigvis er det støtte og få i Djupedalutvalget som skriver at det er viktig at foreldres, elever og andre instanser er med på å forebygge og håndtere krenkelser mobbing (Tømte Gudmundsdottir og Hatlevik, 2017, s 162). Førsteamanuensis Hildegunn Fandrem ( 2014) omtaler foreldrene som en viktig ressurs, men heller ikke hun vil bruke ordet «ansvar» for å beskrive foreldrenes rolle når det kommer til å motvirke digital mobbing.
Digital mobbing er et problem både i og utenfor skolen for å kunne få til en holdningsendring eller bevisstgjøring, må flere kunne bidra. Det er et ordtak som sier det trengs en hel landsby for å kunne oppdra et barn. Dette ordtaket mener jeg ikke har blitt mindre relevant med årene, og ei heller i den digitale verden. Vi som voksen må ved det være gode rollemodeller og evne å bistå elevene i sin utvikling av digital dømmekraft. Jeg finner det forunderlig at det ikke vil stå i klartekst at dette er et samarbeidsprosjekt, nettopp siden det er nødvendig at det må være et samarbeidsprosjekt for å lykkes.
Referanser:
Christensen, L (09.09.2020) det tilpasningsdyktige mennesket. Aftenposten: Innsikt https://www.aftenposteninnsikt.no/viten/det-tilpasningsdyktige-mennesket
Ertesvåg, S, K (2020) Leiing av endringsarbeid i skulen ( 1.utg) Gyldendal Norsk Forlag
Gilje, Ø, Silseth K (2017) Mobiltelefonens lange vei fra fritid til skole. Erstad, O, Smette (Red.) Ungdomsskole og ungdomsliv: Læring i skole, hjem og fritid (1. utg.) Cappelen Damm Akademisk
Fandem, H (06.08.2020) Hva vet vi om digital mobbing? Universitetet i Stavanger https://www.uis.no/nb/forskning/hva-vet-vi-om-digital-mobbing#/
Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Utdanningsdirektoratet file:///C:/Users/sande/Downloads/rammeverk-for-grunnleggende- ferdigheter.pdf
Meld.St.28 (2015-2016) Fag- Fordypning -Forståelse: En fornyelse av kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf
NOU 2015:2 (2015). Å høre til: Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf
Olsen. T.B (05.10.2010) Lett å mobbe digitalt https://forskning.no/internett-mobbing-mobiltelefon/lett-a-mobbe-digitalt/822260
Opplæringsloven (1998). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (LOV-1998-07-17-61) Lovdata https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=oppl%C3%A6ringslova#KAPITTEL_11
Tømte, Gudmundsdottir, Hatlevik (2017) Hvordan forstå og forebygge digital mobbing?: Fra holdning til handling. I Louise Mifsud (Red.), Digital dømmekraft. (1.Utg, s. 290-311) Gyldendal Norsk Forlag.
Velsand. M (2020) Barn og medier 2020: om sosiale medier og skedelig innhold på nett (rapport:1) Medietilsynet https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og- medier-undersokelser/2020/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf