Er det lærer eller foresattes ansvar å forebygge digital mobbing?

Av Susanne Storvoll Steinkjær

” Jeg tenkte at det å ha livets rett ikke var min rett. Jeg tenkte at de som plaget meg, fortalte meg sannheten. Jeg begynte å tenke at mine foreldre ikke elsket meg, at jeg var stygg. Jeg begynte å hate meg selv, slik som mobberne hatet på meg.” (Løvdal, 2020).

Andelen barn og unge som har tilgang til, og som daglig bruker digitale medier, øker stadig. I takt med økt mediebruk, øker også andelen barn og unge som melder fra om digital mobbing. Tall fra Medietilsynet (2020, s. 7 og 2014, s. 11) viser at antall barn og unge som opplever mobbing eller at noen har vært slemme mot dem over nett, har doblet seg fra 13 til 26 prosent de siste seks årene. Dette er urovekkende tall som kan få store konsekvenser dersom de får fortsette å stige. En kan stadig lese om barn eller voksne som har fått livene sine ødelagt av mobbing. Dette er en alvorlig, men viktig problematikk. Spørsmålet jeg stiller meg er om det læreren eller foresatte som besitter det store ansvaret for at tallene for digital mobbing går ned?

Tradisjonell mobbing har eksistert lenge, men med fremveksten av sosiale medier har mobberne fått nye arenaer. Digital mobbing skiller seg fra tradisjonell mobbing blant annet ved at mobbingen ikke vil stoppe når elevene er kommet trygt hjem (Tømte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s. 152). Flere barn og unge disponerer enheter som smarttelefoner og nettbrett, og samtidig vokser innholdet av digitale tjenester (Tømte et al., 2017, s. 159). I 2020 var Snapchat, Tiktok, Instagram og Facebook listet som de vanligste sosiale mediene blant barn og unge i aldersgruppen 9-18 år (Medietilsynet, 2020, s. 5). Sett sammen med tallene for digital mobbing kan en tolke det slik at noe av mobbingen foregår på disse digitale plattformene. Til tross for at bruken av digitale medier er så stor, viser analyser fra ICILS- studien gjort i 2013, at rundt 25 prosent av norske ungdommer mangler grunnleggende ferdigheter (Tømte et al., 2017, s. 156). Årsaker til dette kan være manglende tilgang til teknologi hjemme for enkelte barn og unge. Men også manglende utvikling og opparbeidelse av digital dømmekraft. Her har læreren med skolens tilgang til teknologi, en særskilt mulighet i å lære elevene faktiske ferdigheter i å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett.

Mange skoler opererer med regler for mobilbruk, hvor elevene ikke får bruke telefonen på skolen eller at de bare får bruke den på gitte tidspunkt. Mine erfaringer er at elever på barneskolen ikke får tilgang til telefonen i skoletiden, mens elever på ungdomsskolen får bruke mobiltelefonen i gitte friminutt, og må ellers låse den inn i mobilskap. Elevene bruker altså mobiltelefonen lite eller ingenting på skolen. Dette fører til at mulighetene for digital mobbing i skoletiden ikke er mulig, eller blir begrenset. Noen kan derfor mene at dette taler i retning av at ansvaret med å forebygge digital mobbing ligger hos de som er sammen med barna hjemme. Det er jo der elevene tilbringer størst tid på digitale plattformer? Problemet er bare at det som skjer på fritiden også vil prege elevene i skoletiden. Når barnet opplever å bli ekskludert fra Snapchat-gruppen der resten av klassen er med, får langt ifra like mange likes som de andre på Instagram, eller får tilsendt stygge kommentarer i kommentarfeltet på Tiktok, vil barnet også preges i skolehverdagen. Enten ved at mobbingen og utfrysningen bringes inn i det fysiske, eller gjennom at de starter å tro på det selv. At de blir usikker i klasserommet, på eget selvbilde og i verste fall egen verdi. En svensk undersøkelse viser til at 87% av elever som har opplevd digital mobbing også opplever mobbing på andre måter (Tømte et al., 2017, s. 157). Det viser til at digital mobbing ikke alltid er frittstående hendelser, men at de ofte har tilknytning til andre former for mobbing eller lignende. Dette innebærer at man ikke kan dele oppveksten til barn i ulike arenaer. En er nødt til å se hele oppvekstmiljøet i en sammenheng.

Det hviler et lovpålagt ansvar hos læreren i å sørge for at elevene har det fint på skolen. Ifølge opplæringsloven (1998, §9A-2 & 9A-3) har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Videre skal skolen ha nulltoleranse mot krenkelse som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Til tross for at mye av den digitale mobbingen foregår utenfor skolen, vises det at det er en sammenheng der som påvirker barns fysiske og psykiske helse, og deres sosiale og akademiske funksjonalitet (utdanningsdirektoratet, 2017, s. 1). Mobbing over nett kan derimot være vanskelig å avdekke. Samtidig er det færre som rapporterer om at de blir mobbet digitalt sammenlignet med fysisk mobbing (Tømte et al., 2017, s. 156). Vi som lærere må derfor tilegne oss kunnskaper og evner for å se og håndtere slike utfordringer. Elevene må se at vi tar tak i mobbeutfordringer på en slik måte at de tør å si ifra og er trygg på at de blir hørt. Vår oppgave er ikke bare å videreføre samfunnets kultur og gi elevene de kunnskaper og ferdigheter de trenger, men også å forme samfunnet gjennom barna som preges av undervisningen vi gir (Imsen, 2020, s. 210). Lærerens holdning og atferd har stor betydning for hva som blir overført til elevene og hvordan de ter seg.

Men også foreldre og andre voksne i elevenes liv har viktige roller som rollemodeller og veiledere (Tømte et al., 2017, s. 163). Disse har en gylden mulighet til å se elevene utenfor skolesammenheng, i de tidsrommene hvor den digitale mobbingen foregår. En undersøkelse gjort av Medietilsynet (2020, s. 5) på barn og unges mediebruk i alderen 9-18 år, viser til at 97 prosent har egen mobil. Norske barn har i internasjonal sammenheng stor tilgang til digitale medier, men det viser seg å være liten grad av foreldrekontroll (Tømte et al., 2017, s. 155). Kanskje har dette en sammenheng med at man ser en økning i digital mobbing. Det holder ikke at læreren gir elevene kunnskaper og ferdigheter til å navigere seg på internettet dersom det er fritt vilt og ingen kontroll på hjemmebane. Elevene må lære at det de lærer på skolen også gjelder utenfor skolens område, i det virkelige liv. Det ideelle er derfor et godt samarbeid mellom skole og hjem. På den måten kan man sammen sørge for at det skapes og vedlikeholdes gode relasjoner og holdninger mellom elevene.

Som fremtidig lærer mener jeg mobbeproblematikken er alvorlig og at utviklingen er urovekkende. Det påligger et stort ansvar hos læreren for å få ned denne prosentandelen, men ansvaret kan ikke stoppe ved skoledagens slutt og skoleportens grenser. Bidrag fra andre som er involverte i elevenes liv både for å oppdage, men også håndtere problemet, er nødvendig. God dialog, kompetanseutvikling, veiledning, og enighet i tiltak, retningslinjer og holdninger mellom lærer og foresatte er med på å skape trygge og forutsigbare rammer for elevene (Tømte et al., 2017, s. 163). Alt for mange barn og unge opplever uønskede hendelser på nett samtidig som de ikke er godt nok rustet for å håndtere de. Derfor trenger elevene at lærer og foresatte står sammen om å gi elevene en tryggest mulig hverdag med best mulige forutsetninger for å forebygge og håndtere digital mobbing.

Referanseliste:

Imsen, G. (2020). Lærerens verden: innføring i generell didaktikk (6. utg). Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017, 15. november). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Utdanningsdirektoratet.

Løvdal, A. (2020, 24. oktober). Mobberne fikk meg til å mobbe meg selv. Aftenposten, Si;D.https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/PR9bjJ/mobberne-fikk-meg-til-aa-mobbe-meg-selv

Medietilsynet. (2014). Barn og medier 2014: Barn og unges (9-16 år) bruk og opplevelser av medier. Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/2015/rapport_barnogmedier_2014.pdf

Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18-åringers digitale medievaner. Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og- medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk- summary.pdf

Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa. (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1

Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B, Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing?

Utdanningsdirektoratet. (2017, 27. juni). Hva skal skolen gjøre med digital mobbing?Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/digital-mobbing/

Dette innlegget ble publisert i Barn og unges mediehverdag, Digital mobbing, Nettmobbing. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *