Sosiale medier har negativ påvirkning på hvordan vi ser verden

Av Tobias Hjorten Paulsen

«Visste du at hvis du er under 20 år, trenger du ikke ta koronavaksinen? Data viser at flere unge har dødd av å ta vaksinen enn av å få Covid-19.»

Påstanden over er selvfølgelig ikke sann, men er et eksempel på hvordan desinformasjon og falske nyheter har florert under pandemien. Data fra FHI støtter riktignok opp om at Covid-19 ikke er spesielt farlig blant barn og ungdom (Folkehelseinstituttet, 02.09.21). Det har i Norge vært bare to dødsfall i aldersgruppen 0-19 år, og det er heller ikke mange senskader blant yngre. Det har på den annen side ikke vært meldt om noen dødsfall i denne aldersgruppen som følge av koronavaksinasjon. Påstanden tar heller ikke hensyn til poenget med vaksinasjon av barn og unge, som i hovedsak var å hindre den totale smitten i befolkningen, og dermed hindre sykdom og dødsfall i alle aldersgrupper (Folkehelseinstituttet, 03.09.21).

Forventninger og realiteter

Vi har allerede sett en markant økning i forekomsten av desinformasjon og falske nyheter i digitale medier i Norge de siste årene. Under koronapandemien har 50% av norske brukere opplevd å bli tilsendt eller få opp falske nyheter om Covid-19 på Internett (Medietilsynet, 2021, s. 5). For aldersgruppen 16-24 år er tallet 60%.

Men kan vi virkelig forvente at et barn som leser ting som påstanden over evner å finne ut av dette på egenhånd, og ikke tror på det som står der? Ifølge Opplæringsloven er svaret ja, i hvert fall når elevene er ferdig med skolegangen. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er et av verdigrunnlagene skolens opplæring skal bygge på (Kunnskapsdepartementet, 2017). I Opplæringsloven står det klart at elevene skal lære kritisk og vitenskapelig tenkning, og kunne ta dette i bruk i livet sitt.

Elevene skal gjennom sin skolegang utvikle metoder og kompetanse i å tenke gjennom og møte det nye med et kritisk blikk. Aldersgruppen 16-24 år er nettopp ferdig med, eller i sluttfasen av utdanningen sin, og burde dermed ha dette ferskt i minne. Likevel viser en rapport fra Medietilsynet fra tidligere i år at nettopp disse finner det vanskelig å håndtere falske nyheter og desinformasjon på nettet (Medietilsynet, 2021, s. 3). De eneste som skårer dårligere på dette feltet er den eldste aldersgruppen, de på 60+ år. At den eldste aldersgruppen kan ha problemer med å håndtere og tilpasse seg ny teknologi og informasjonsflyt kommer ikke som noen overraskelse, da disse områdene har utviklet seg raskt de siste tiårene. Det tar gjerne tid å tilpasse seg. Dagens ungdom derimot, har vokst opp i den digitale verdenen, og regnes av de fleste å være kompetente og aktive brukere av dagens teknologi. Så hvorfor er unge så dårlige på kritisk tenkning, når de skal lære å håndtere dette i opplæringen?

Algoritmens fallgruver

Mye tyder på at problemet ligger i de store Internettaktørenes hender. Det råder ingen tvil om at Internett har vært revolusjonerende og brakt med seg mange gleder for verdenssamfunnet. Det har gjort oss i stand til å kommunisere og dele ting med totalt fremmede på andre siden av jorden, og åpnet opp nye informasjonskanaler som ikke fantes før.

Det er likevel vanskelig å komme unna at denne frie flyten av informasjon også kan misbrukes, og at det har blitt stadig vanligere å møte på desinformasjon og falske nyheter når man navigerer rundt på nettet. Det er heller ikke et uhell at dette skjer, men et resultat av grådige selskaper som setter etikk og moral til side for profitt. Store selskaper som Google (Google, Youtube), Meta (Facebook, Instagram, bl.a.) og Tencent (TikTok) dominerer sosiale media-markedet. Statistikk fra 2020 viser at over 90% av norske barn i alderen 9-18 har brukere på ett eller flere sosiale medier. Over to tredjedeler av denne grupper er aktive på både TikTok, Youtube og Instagram (Medietilsynet, 2020, s. 20).

Alle disse selskapene har for lengst gjort det kjent at de bruker algoritmer og programmer for å skreddersy hver enkeltes opplevelse på plattformene deres. Dette innebærer blant annet at ulikt innhold vurderes opp mot brukerens interesser, historie, lokasjon og hva som engasjerer vennene dine. Dette er noe alle de store sosiale mediene gjør, og de samme algoritmene brukes også på Googles søkemotor, som nærmest har monopol i Norge. I teorien virker det jo positivt at innholdet skreddersys til den enkelte, men i praksis fører det til store problemer.

Algoritmene fremhever nemlig feil type innlegg. Disse plattformene ønsker, naturlig nok, å beholde hver bruker på siden så lenge som mulig, noe som krever engasjerende innhold. Og det er ikke den nye statusoppdateringen fra tante Susanne som kommer fremst i den køen. Heller ikke det tolvte bildet av en fjelltopp som legges ut på en varm sommerdag. Innlegg som er kontroversielle, politiske og polariserende er gjerne det som engasjerer, det være seg økonomi, politiske valg, miljøproblematikk eller andre ting (Stern, 2021). Slike innlegg ender opp med å spre som ild i tørt gress, fordi det henter inn aktivitet fra begge sider, både de som er enig og de som er uenig. Å kommentere på et innlegg på Facebook for å motbevise desinformasjon som står der, ender opp med å øke innleggets spredning og relevans, og kan dermed virke mot sin hensikt.

Studier gjort på feltet viser også hvordan sosiale medier som Facebook, Instagram og YouTube over tid filtrerer vekk innhold som ikke samsvarer med ditt verdenssyn (Kulshrestha et al., 2017; Cinelli et al., 2021). Innleggene som vises fra meningsmotstanderne på «den andre siden», er gjerne de mest ekstreme og provoserende, og skaper videre splid. Over tid kan dette føre til at man får et mindre nyansert bilde på virkeligheten, og man forsterkes i sin egen tro, et ekkokammer.

Når man i tillegg til dette lar eksterne aktører betale for å «booste» innleggene sine lenger opp i nyhetsfeeden, forsterker man problemet. Du kan ikke bare dele dine egne meninger og agendaer, men også tvinge disse på andre, enten gjennom brukeraktivitet eller ved å betale for det. Brukere som konstant blir utsatt for innhold som promoterer desinformasjon, konspirasjoner og falske nyheter, vil naturligvis finne det vanskelig å skille mellom hva som er virkelig, og hva som er falskt. Dette medfører en stor hindring i arbeidet med å skape et kritisk og utforskende samfunn. Hvis alt man møter på Internett til daglig støtter opp om det du tror er riktig, hvorfor skal man da tenke at det kanskje kan være feil? Dette er spesielt alarmerende for barn og unge, som både mangler den nødvendige kompetansen for å filtrere vekk desinformasjon, og også er inne i en naturlig søken etter forståelse og kunnskap om verden.

En trussel mot demokratiet

De siste årene har man sett en rekke eksempler på hvordan sosiale medier brukes aktivt for å spre desinformasjon og påvirke befolkninger verden over. I forkant av EU-avstemningen i Storbritannia i 2016 ble sosiale medier brukt som et verktøy for å spre desinformasjon og rene løgner om Storbritannias medlemskap, og hvilke fordeler og ulemper dette medførte (Bastos & Mercea, 2019). I USA så vi det samme mønsteret før presidentvalget i 2016, hvor russiske aktører, ved bruk av tusenvis av falske kontoer og fabrikkert materiale, brukte sosiale medier for å fremme presidentkandidat Donald Trump. Flere millioner amerikanske brukere så og engasjerte seg for denne desinformasjonen, og flere av disse russiske aktørene ble i 2018 dømt for å ha påvirket og hindret den demokratiske prosessen rundt presidentvalget (Hosenball, 2020). De hadde likevel oppnådd målet sitt, og Trump var blitt valgt som president i USA.

Selv om vi ikke har blitt utsatt for slike storslåtte «angrep» i Norge, kan sosiale mediers påvirkningskraft utgjøre en trussel for fremtidens demokrati og diskurs i landet vårt. Dagens unge skal ikke vokse opp i en verden hvor reaksjoner og kontrovers kommer i første rekke, og sannhet kommer i andre. Utviklingen vi har sett de siste årene er skummel, og vi kan ikke la et par profittgrådige selskaper true tryggheten, åpenheten og demokratiet i Norge.

Krever kollektiv handling

Det er vanskelig å se at en løsning på dette problemet skal komme fra selskapene selv. De store sosiale medie-selskapene har økt både brukerantall og profitt de siste årene, og jeg ser ingen grunn til at de frivillig skal gjøre grep som svekker deres posisjon i markedet. Det er derimot mulig å tvinge frem endringer gjennom oppdatering av lovverk og reguleringer. Selv om det er vanskelig å få gjennom storstilte endringer for Internettaktivitet, har vi nylig sett hvordan EU og EØS innførte GDPR-reguleringen for å beskytte brukernes personvern. Tiden er nå inne for å få på plass en lignende regulering for å hindre spredningen av desinformasjon som har tatt over sosiale media.

Referanser

Bastos, M. T., & Mercea, D. (2019). The Brexit Botnet and User-Generated Hyperpartisan News. Social Science Computer Review, 37(1), 38–54. https://doi.org/10.1177/0894439317734157

Cinelli, M., De Francisci Morales, G., Galeazzi, A., Quattrociocchi, W., & Starnini, M. (2021). The echo chamber effect on social media. Proceedings of the National Academy of Sciences – PNAS, 118(9), e2023301118. https://doi.org/10.1073/pnas.2023301118

Folkehelseinstituttet. (02.09.21). Lite covid-sykdom og få senfølger blant barn. Hentet fra

https://www.fhi.no/nyheter/2021/lite-covid-sykdom-og-fa-senfolger-blant-barn/

Folkehelseinstituttet. (03.09.21). Informasjonsbrev om vaksinasjon av ungdom 12-15 år. Hentet fra https://www.fhi.no/contentassets/44e6c92a47144b1ba3832bc296c14246/informasjonsbrev-om-vaksinasjon-av-ungdom-12-15-ar-030921.pdf

Hosenball, Mark. (2020, 20. august). Factbox: Key findings from Senate inquiry into Russian interference in 2016 U.S. election. Reuters. https://www.reuters.com/article/us-usa-trump-russia-senate-findings-fact-idUSKCN25E2OY

Kulshrestha, J., Eslami, M., Messias, J., Zafar, M. B., Ghosh, S., Gummadi, K. P., & Karahalios, K. (2017). Quantifying Search Bias: Investigating Sources of Bias for Political Searches in Social Media. https://doi.org/10.1145/2998181.2998321

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Medietilsynet. (18.02.21). Undersøkelse om kritisk medieforståelse i den norske befolkningen: Delrapport 1: Falske nyheter og desinformasjon. (ISBN: 978-82-8428-009-7). Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/rapporter/2021-kritisk-medieforstaelse/210218-kmf-2020-delrapport-1-falske-nyheter.pdf

Medietilsynet. (14.10.20). BARN OG MEDIER 2020: En kartlegging av 9–18-åringers digitale medievaner. (ISBN: 978-82-8428-003-5). Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf

Stern, J. (2021, 17. januar). Social-Media Algorithms Rule How We See the World. Good Luck Trying to Stop Them. Wall Strett Journal. https://www.wsj.com/articles/social-media- algorithms-rule-how-we-see-the-world-good-luck-trying-to-stop-them-11610884800

Dette innlegget ble publisert i Barn og unges mediehverdag, Digital dannelse, Kildekritikk, Kritisk medieforståelse, Kritisk tenking, Sosiale medier. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *