Av Magnus Moss Larsen
Med samfunnets utvikling dukker det stadig opp nye problemer og utfordringer lærere, foreldre og barn møter i sammenheng med elevers digitale mediehverdag og spesielt bruk av sosiale medier. Medietilsynet (2020) viser til at om lag 50% av niåringene i Norge bruker sosiale medier hvor aktiviteten øker i samsvar med alderen, samtidig bruker 90 prosent av 9-18 åringene sosiale medier. Dette er derfor en arena som man kan si at kan ha tatt over for den «tradisjonelle skolemobbingen», hvor elever og barn tar i bruk sosiale medier for å henge ut og mobbe andre. Arbeid rundt dette og da spesielt nettvett vil være nødvendig for å forberede elevene i deres jakt mot å bli medborgere, da det innenfor opplæringslovens formålsparagraf (§ 1-1) heter:
«Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.» (Opplæringsloven § 1-1)
Elevene skal altså få en opplæring gjennom norsk skole som bygger på kunnskap og opplæring i blant annet menneskeverd, likeverd, tilgivelse, verdier og solidaritet, som alle er relevante temaer når det kommer til forebygging av digital mobbing. Elevene bruker store deler av sine barne- og ungdomsår på skolebenken, altså vil automatisk en del av elevenes oppdragelse og identitetsutvikling skje i regi av skolen og deres lærere. Disse temaene er det derfor viktig at jobbes nøye og ofte med i skolen, for å utvikle elevene til å bli gode medborgere og bidra til hverandres positive utvikling. Wendelborg (2021) presenterer tall som viser at 2,2 av elevene i norsk skole opplever digital mobbing to til tre ganger eller oftere i løpet av en måned, hvor dette ses som en stigende trend fra tidligere år. Relevansen for å arbeide aktivt med disse temaene, og da spesielt rundt digital mobbing og nettvett øker stadig.
Men hva er egentlig mobbing? Det er et relativt stort begrep som omfatter flere ulike type hendelser og situasjoner. Utdanningsdirektoratet (2016) spesifiserer at mobbing kan være så mangt, alt fra å få sårende eller stygge meldinger, bilder og videoer til å bli holdt utenfor. Flere av disse situasjonene og hendelsene kan skje, og skjer kanskje oftere gjennom sosiale medier. Utestengelse, baksnakking, rykteslenging etc. er situasjoner som både finner plass i virkeligheten og på sosiale medier, hvor det kanskje kan oppfattes som enklere å utføre digitalt da man «gjemmer» seg bak en skjerm. Elevundersøkelsen (Wendelborg, 2021) viste at det var en stabil økning innenfor elever som opplevde digital mobbing, en trend som trolig vil fortsette å øke i takt med digitaliseringen av samfunnet. En viktig del av opplæringen elevene har krav på er at den skal utvikle dem til å bli aktive medborgere i samfunnet, hvor opplæring rundt det digitale vil være sentralt og nødvendig.
Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter som SKAL gjelde og implementeres i hvert enkelt fag, herunder vil det være mulig å arbeide med nettvett etc. Nettvett kan presenteres som forsvarlig og fornuftig atferd på internett, hvor man kontinuerlig deltar i og blir eksponert for ulike typer samfunn. En som lærer bør ha kompetanse innenfor nettvett, samtidig som man har et fokus rettet mot arbeid med temaet i undervisningen sin. Elevene eksponeres for det digitale og internett i tidligere alder enn man gjorde før, noe som øker forventningene og kravene som stilles til læreres digitale kompetanse og deres undervisning koblet til dette. Vi ser dette også i skolen, da det stadig vekk kommer nye digitale løsninger som skal brukes i undervisningen. Når jeg gikk på barneskolen som jeg startet på i 2005 var det få digitale løsninger, eneste vi hadde tilgang til var 8 felles stasjonære datamaskiner som sto på biblioteket og var til alle elevene på skolen. Nå ser man en utvikling hvor elevene fra barneskolen har smarttelefoner, tilgang på pcer, smartboards, ipad etc., noe som indikerer at det stilles høyere digitale krav til læreren. Lærerutdanningen bør derfor ha et fokus på digitale ferdigheter, slik at framtidens lærere er rustet for å kunne opplære og hjelpe elevene i deres digitale hverdag.
Formålsparagrafen bygger på menneskeverdets ukrenkelighet og at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hva som ellers skiller oss (Kunnskapsdepartementet, 2017). Et av formålene ved opplæringen norske elever skal ha skal altså bygge på ukrenkelighet og likeverd, som basert på resultatene på elevundersøkelsen (Wendelborg, 2021) bør være tema en som lærer jobber kontinuerlig med i klassen sin gjennom hele opplæringen. Dette er temaer og begreper elevene bør bli kjent med tidlig i sin skolegang, og da spesielt koblet opp mot det digitale. Som nevnt tidligere er det her sentralt at lærerne har en tilstrekkelig digital kompetanse, og evner å bruke denne aktivt i undervisningen vedrørende temaer som ukrenkelighet, likeverd etc. for å forebygge digital mobbing blant elevene. Haug (2018, s. 51) spesifiserer at det å være elev ikke bare bestemmes av forhold som direkte har med skolen å gjøre, men også av forhold utenfor. Nordahl (2002) presenterer at for mange elever er skolen er de sosiale sidene ved skolen mer viktig enn de faglige sidene. Det er derfor viktig for lærere å huske på at elevene deltar i klassens fellesskap også utenfor skolen, og der gjerne gjennom det digitale og sosiale medier. Klassemiljøet er ikke bare noe som spiller en rolle og er relevant på skolen, men også når elevene går hjem fra skolen og tar fram mobiltelefonene. Man bør derfor jobbe med klassemiljøet i et perspektiv som omfavner både det som skjer på skolen, men også det som finner sted utenfor skolen for eksempel gjennom bruk av sosiale medier.
Helle (2011, s. 153) mener at det å løse konflikter er situasjonsbetinget, altså må ulike tilfeller og konflikter løses på ulike måter. Mobbing er noe som kan anses som en form for konflikt, som presentert tidligere i nyere tid gjerne skjer gjennom sosiale medier. Kvello (2018, 184) presenterer at mennesker som regel er opptatt av egen og andres sosiale posisjoner, hvor dette for noen blir det stress da de ønsker en sosial posisjon med mer status eller de har en frykt for å miste statusen de har. På bakgrunn av dette kan man kalle mobbing for en konflikt, og da løsning av konflikter er situasjonsbestemt vil det være sentralt å arbeide mot digital mobbing på en forebyggende måte. Nettvett er et tema som står utrolig sterkt i sammenheng med digital mobbing, som bør jobbes kontinuerlig med og presenteres ofte for elever i alle aldre på alle trinn. Rundt omkring på internett finnes det utallige nettsider og ressurser som er gratis for lærere å bruke, som man enkelt kan ta i bruk i undervisningen og forankre i læreplanmål. Samtidig er arbeid med klassemiljø nødvendig, hvor man som lærer sikrer det fysiske samtidig som en husker på det digitale fellesskapet mellom elevene. Praksiserfaringer har vist meg at det ofte arbeides med klassemiljø med et fokus som bare baserer seg på det fysiske som foregår på skolen og i klasserommet, mens det «glemmes» at dette også er noe som gjelder for elevene på fritiden. Arbeid med og forebygging av digital mobbing er tematikk som bør få en større plass i opplæringen, da man ser at dette er en økende trend basert på resultater fra elevundersøkelsen (Wendelborg, 2021).
Så hvordan bør egentlig lærere arbeide for å forebygge digital mobbing? Tømte, Gudmundsdottir og Hatlevik (2017, s.147) presiserer at man gjennom bruk av nett og sosiale medier mister de visuelle signalene vi ser i vanlig kontakt med mennesker. På bakgrunn av dette og andre aspekter ved elevenes digitale hverdag mener jeg det bør være en selvfølge og en nødvendighet å ha et fokus rettet mot digitale ferdigheter, og da spesielt nettvett koblet til digital mobbing kontinuerlig gjennom elevenes opplæringsløp. Det bør og skal være et fokus rettet mot utvikling av elevenes digitale ferdigheter, hvor en utvikling av læreres digitale kompetanse må ligge til grunn for å kunne veilede elevene i deres digitale hverdag. Det vil være sentralt å jobbe aktivt med konfliktløsning på nettet, arbeid med det digitale klassemiljøet og arbeid med ulike temaer koblet til elevenes digitale hverdag og mobbing. Dette er temaer jeg mener lærere bør implementere i sin undervisning for å forebygge digital mobbing i sin klasse, og for å skape den trygge og gode læringshverdagen elevene har krav på.
Kilder
Medietilsynet. (2020, 11. Februar). Barn og medier 2020: Halvparten av norske niåringer er på sosiale medier. https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/barn-og-medier-2020– halvparten-av-norske-niaringer-er-pa-sosiale-medier/https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1 – (Opplæringsloven § 1-1)
Utdanningsdirektoratet. (2016, 23. Mai). Hva er mobbing? https://www.udir.no/laring-og- trivsel/mobbing/hva-er-mobbing/
Wendelborg, C. (2021, 28. Januar). Elevundersøkelsen 2020 – nasjonale tall for for mobbing og arbeidsro. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/elevundersokelsen-2020–nasjonale-tall-for-mobbing-og-arbeidsro/
Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Fokus på elevens læring mellom hjem og skole. Oslo: NOVA Rapport 13/03.
Helle, L. (2011). 5.-10.trinn. Pedagogikk og elevkunnskap. Universitetsforlaget.
Haug, P. (2018). Å være elev. I Postholm, M, B. Munthe, E. Haug. P. & Krumsvik, R, J. (Red.). (2018). Elevmangfold i skolen. 5-10. Cappelen damm akademisk.
Kvello, Ø. (2018). Å utvikle sin identitet og å finne en plass i det sosiale samfunn. I Postholm, M, B. Munthe, E. Haug. P. & Krumsvik, R, J. (Red.). (2018). Elevmangfold i skolen. 5-10. Cappelen damm akademisk.
Tømte. K., Gudmundsdottir. G. B., & Hatlevik. O. E. (2017). Digital dømmekraft. Gyldendal akademisk.