Kommunikasjon i dataspillenes verden – hvordan påvirker det språket?

Av Ole-Fredrik Ivar Vándar

Lulesamisk i grunnskolen

Lulesamisk er et offisielt minoritetsspråk i Norge, og det finnes elever som undervises i og på lulesamisk i fra grunnskole til videregående skole. Helt sikre tall på antall språkbærere finnes ikke, men veldig grovt kan man si at et sted mellom 500 til 2000 mennesker både kan og bruker språket. Disse menneskene er i hovedsak fordelt på både norsk og svensk side av Sábme. Ifølge denne meldingen til Stortinget, var det i skoleåret 2018/2019 hele 34 elever som leste lulesamisk som førstespråk i grunnskolen i Norge, og 81 elever leste det som andrespråk. Dersom man legger sammen tallene ender vi opp med 115 elever som leste lulesamisk på grunnskolen det aktuelle skoleåret. Hvis alle disse elevene hadde blitt aktive språkbrukere hadde det gjort økningen i antallet språkbrukere betydelig for et så lite språk, og dermed også styrket språkets posisjon. Likevel ender veldig mange av disse elevene opp med å ikke ha et produktivt, muntlig språk. Hvorfor det?

Produktivt og reseptivt språk

Noe som ofte blir påpekt som en mulig årsak til at elevene som tar samisk som andrespråk ikke får et produktivt språk er at opplæringsmetoden følger en svak språkmodell. Vanlig, tradisjonell opplæring i minoritetsspråk følger gjerne en slik språkmodell. En svak språkmodell kjennetegnes blant annet av at elevene ikke blir eksponert nok for det aktuelle språket. I skolesammenheng vil det si at de ikke hører nok samisk i løpet av skoleuken, de har rett og slett et for lite timeantall i faget. Dersom elevene opplever å høre og bruke språket i flere fag, eller på flere arenaer utenom skolen, er metoden nærmere en sterk språkmodell. Likevel er det sjelden at andrespråkelever har slike muligheter. Et annet kjennetegn på svake språkmodeller er at opplæringen i minoritetsspråket blir gitt på majoritetsspråket. Det mest effektive er om opplæringen både innbefatter opplæring i og på minoritetsspråket, selvfølgelig tilpasset elevenes nivå. Resultatet av opplæring som følger svak språkmodell blir begrenset tospråklighet. Det betyr nødvendigvis ikke at elevene ikke får kunnskap om det aktuelle språket. Mange elever vil lære en del om språket gjennom en slik modell også, men steget over til å ta i bruk språket muntlig og kommunisere spontant med andre på språket kan være en stor terskel for mange. Språket til disse elevene blir reseptivt, de kan gjerne ta imot og avkode noe, det meste eller alt av informasjon som blir gitt på minoritetsspråket, men de bruker ikke selv språket når de skal kommunisere. Dermed blir ikke læreplanmålet i samisk som andrespråk 2, «delta i spontane og planlagte samtaler», nådd. Dette er et mål, som etter min personlige mening, kanskje kan regnes som et av de viktigste målene, fordi den er helt avgjørende for at vi skal ha levende samiske språk i fremtiden.

Engelsk språkdominans

Men hva om vi sammenligner samisk som andrespråk med engelsk som skolefag? På ungdomsskolen har elevene 228 timer med samisk som andrespråk. Engelsk har på sin side blitt tildelt 222 timer. Selv om der har omtrent samme timeantall, og engelsk til og med har noe mindre, så er elevenes bruk av språkene sprikende. Der man ofte har problemer med å få elever til å ta i bruk mer samisk seg imellom, ser man at mange norske elever tar i bruk engelsk i flere sammenhenger når de skal kommunisere, også utenom skoletiden. Det påvirker til og med det norske språket, både med enkeltord som blir tatt inn, men også i setningsoppbygging.

Hva er så årsaken til engelsk tar så stor plass i elevenes liv og dermed også påvirker språket, til tross for mindre undervisningstid i skolen enn samisk som andrespråk? Engelsk har en helt annen status og posisjon i samfunnet enn det samisk har. Barn eksponeres for engelsk gjennom mange ulike typer media, slik som TV-serier, filmer, Spotify, Instagram og diverse andre sosiale medier og dataspill. Dette gjør at barna både hører og leser engelsk jevnlig, selv om de ikke bevisst søker etter å få høre og bruke språket. For å klare seg i hverdagen med alle slags teknologiske gjenstander blir engelsk språkkompetanse rett og slett en nødvendighet for dagens unge. Språkrådet skriver at dette er noe av årsaken til at norsk språk er under sterkt press fra engelsk på mange samfunnsområder, og at barn helt ned i treårsalderen har et mangelfullt tilbud i media og dataspill på norsk. På grunn av at elevene møter engelsk så mye både i skolekontekst og på fritiden kan man si at engelskopplæringen følger en sterk språkmodell, til tross for at det er færre undervisningstimer i skolen.

Digital språkpåvirkning

Påvirkninger slik som TV-serier, filmer og musikk påvirker barnas språk, men krever i hovedsak reseptiv språkbeherskelse. Dataspill på sin side kan kreve ferdigheter utover det, fordi man i enkelte spill har et behov for å kommunisere med andre spillere. Spillerne kan komme fra alle verdens land, og et felles språk må tas i bruk for å skape en felles forståelse av hva som skal gjøres i spillet og for å få samarbeidet til å fungere. Altså krever denne typen samhandling en produktiv språkbeherskelse også. På grunn av det produktive elementet er det svært interessant å se på dataspillenes språkpåvirkning, og også dataspillenes pedagogiske muligheter.

Dataspill er noe mange barn og unge bruker fritiden sin på. Det er en stor del av de unges livsverdener som mange voksne til tider kan ha vanskelig for å forstå og sette seg inn i. Denne digitale fritidsaktiviteten kan påvirke barna på utrolig mange måter, for eksempel er det en viktig del av barnas identitetsutvikling og sosialiseringsprosess. Det teknologiske har fått mer og mer plass i skolen også, som et resultat av at samfunnet endrer seg.  Det kan vi blant annet se i de grunnleggende ferdighetene i overordnet del. Digitale ferdigheter regnes som en egen ferdighet som skal få plass og utvikles innenfor alle fag i skolen. Elevene skal kunne bruke og skape digitale tekster, og gradvis utvikle egenskaper som gjør at de kan konstruere mer komplekse, multimodale tekster. Innenfor dette kommer også ferdigheten til å kunne bruke teknologiske verktøy og kritisk bruk av digitale kilder, ressurser og teknologi. I læreplanen for samisk som førstespråk er ikke det teknologiske aspektet poengtert, men de grunnleggende ferdighetene skal gjennomsyre alle fag. Et av læreplanmålene sier at elevene skal kunne «reflektere over hvordan andre språk påvirker samiske språk og hvordan man kan bevare og utvikle samisk på ulike arenaer». Så hvordan kan læreren kombinere målet med de digitale ferdighetene, og ta i bruk dataspill som verktøy til å utvikle elevers språk?

Selv om dataspill fenger elevene på fritiden, er det ikke dermed sagt at bruk av dataspill på skolen vil motivere elevene. Elevene forbinder gjerne dataspill med fritid, lek og konkurranse. Dersom man tar i bruk spillet til et formål som er bestemt av lærer, i en skolesammenheng, kan det være at spillet ikke fenger elevene på samme måte som det gjør når de får spille fritt. Likevel la jeg i siste praksisperiode merke til at spillet Minecraft fortsatt blir spilt av elever, til tross for at det er ti år siden spillet ble utgitt. Minecraft er et spill med et univers som består av kuber, og spillerne har mulighet til å bygge hva de vil ved hjelp av kubene. Dette er også et spill som kan spilles sammen med andre. Enkelte elever brukte spillet til å bygge en prototype i et prosjekt. Slik fikk elevene bruke den digitale kompetansen de hadde til å være kreative og vise frem et arbeid som var faglig forankret. I 2020 ble den nordsamiske versjonen av Minecraft publisert. Dermed ble det skapt enda en arena der et samisk språk er synlig, og det er en arena som er kjent for mange fra tidligere. Dette kan være med på å øke utbyttet av å bruke Minecraft i samiskundervisningen. Ikke bare kan det styrke elevenes ordforråd og språkforståelse, men det kan også gi elevene en følelse av at språket er aktuelt, også i den moderne, digitale verden. Det samiske blir ofte feilaktig forbundet med det tradisjonelle, men de samiske språkenes inntog i dataspill viser at teknokulturen som omgir oss ikke kun er for majoriteten. I stedet viser det at teknologien kan være en berikelse for språket, samtidig som et mangfold av språk er en berikelse for verden. Og kanskje kommer vi et steg nærmere å gi også andre- og fremmedspråklige elever sterke språkmodeller dersom flere dataspill blir oversatt til de samiske språkene i fremtiden?

Tips til videre lesing:

Baker, C. (2011). Foundations of Bilingual Education and Bilingualism (5. utg.). Multilingual matters.

Skaug, J. H., Husøy, A., Staaby, T., Nøsen, O. (2020). Spillpedagogikk (1. utg.). Fagbokforlaget.

Dette innlegget ble publisert i Dataspill og minoritetsspråksutvikling, Digital teknologi og sosialisering. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *