Av Silje Nilsen Eggen
Stadig får vi høre at barn bruker mer, og mer tid på datamaskin, nettbrett og telefon, og dermed også sosiale medier. Hvordan dette distanserer barn fra den virkelige verden, og hvordan dette blir sett på som en negativ utvikling for barns dannelse. Dette har jeg hørt fra voksne mennesker. Det kommer da en tanke om at enkelte voksne ikke evner å se hvordan samfunnet utvikler seg i en mer teknologisk retning, og dermed klinger til de gamle gode metodene for sosial dannelse og kunnskapsutvikling. Hvorfor dette er et utbredt syn er ikke godt å si, men det kan tenkes at vi mennesker er glade i vaner og rutiner, og dermed gjerne sliter med at noe som har fungert før kan forbedres. Med det i bakhodet skjønner jeg hvorfor dette med skjermtid, databruk og internett kan virke skremmende for enkelte. Men ved å se på helt essensielle fordeler ved det overnevnte åpnes en helt ny verden, en fremtidens verden.
Digitale verktøy brukes daglig av stort sett alle voksne og barn over 6 år, så vi kan trygt si at denne fremtidens verden allerede er her. Barn bruker skjerm på skolen, og har muligens tilgang til dette på hjemmebane også. I skolesammenheng brukes data og internett som en ressurs i undervisningen, og skal brukes i alle fag gjennom utvikling av digitale ferdigheter. Dette gjennom bruk av Office-programmer, og andre internettressurser tilhørende fag og andre allmenndannende emner. Vår oppgave som lærere er å gi elevene mulighet til å utforske disse hjelpemidlene, som de garantert for bruk i voksen alder. Dette være seg både i jobb og på fritiden. Vi kjenner begreper som surfing, scrolling og gaming. Gaming har vært et omdiskutert tema blant foreldre, foresatte og skolen. Bruker barn for mye tid på dataspill? Hvilke senskader kan for mye bruk være? Og hva er egentlig for mye bruk? Gjennom korona-pandemien mener jeg at gamingen har vært svært viktig for dagens unge. Barn har hatt mulighet til å sosialisere med hverandre over internettet.
Når det gjelder bruk av digitale verktøy i hjemmet kommer det frem helt andre fordeler. So student i praksis har jeg erfart at elevenes engelsk ferdigheter har forbedret seg kraftig, i form av muntlige ferdigheter og forståelse. Det har også vist seg at internett og sosiale medier som Snapchat og Facebook gir økt livskvalitet for den som bruker mediene. Disse plattformene har gjort det lettere for mennesker over hele verden å holde kontakt med venner og bekjente, samt stifte nye bekjentskap. En kan si at, for eksempel, Snapchat skjermer brukerne fra ensomhet. Det har også kommet frem at slike plattformer skaper kulturelt mangfold og utvekslinger. Mennesker møtes på tvers av landegrenser og kulturelle forskjeller, og kan sammen skape fellesskap på tross av ulikheter. Dette i seg selv er en mulighet vi ikke kan nekte våre yngre medborgere å utnytte.
Med tanke på det jeg nevnte tidligere, om hvorvidt voksne ikke støtter barns bruk av digitale verktøy og sosiale medier, viser det seg at skolen også sliter med å få dette systematisert med tanke på elevenes digitale dannelse. Men først, hvordan definere digital dannelse? Dette kan være seg likt det jeg allerede har nevnt, nettopp det med medmenneskelighet og kulturell forståelse, samt utvikling av språk-ferdigheter. Jeg synes også det er viktig å nevne at det er absolutt nødvendig at elevene utvikler digital dømmekraft, kildekritikk og videre identitetsutvikling. Disse punktene er ikke nye i skolens dannelsesoppdrag, men heller et nytt perspektiv på danningen som er absolutt nødvendig å ta stilling til. Elevene kommer til skolen med masse kunnskap om internett, og trenger dermed kun gode verktøy for å benytte seg av dette på en hensiktsmessig måte. Som både skolen og hjemmet må støtte og oppmuntre.
Videre er internett en dør til resten av verden, som for bare 10-15 år siden var vanskelig å ta grep om. Barn kan snakke med andre mennesker, med annen kulturell bakgrunn og syn på verden. Dette skaper rom for refleksjon, som igjen kan brukes i skolen. Lærerne må aktivisere elevenes forkunnskaper for å finne denne informasjonen de gjerne sitter inne med, og dermed bruke elevenes interesser.