Av Simon Christoffer Moi Hansen
I en tid hvor nettbrett, smarttelefoner, datamaskiner er så lett tilgjengelig for de fleste barn i den norske skole, ønsker jeg å diskutere hvorvidt skjermtid kan ha negative konsekvenser for barn og unge. Stadig hører man datamaskiner, mobiltelefoner og skjermer generelt får skylda for at dagens unge ikke har evnen til å kunne kjede seg. Når jeg er på besøk hos venner og bekjente som har barn, ser man ofte at barnet enten har et nettbrett eller mobiltelefon å leke med mens de voksne prater. Skjermene vi gir barna kan brukes som barnevakt, underholdning, skriving, holde kontakten med venner og slektninger som bor langt unna, og ikke minst til læring. Men hva skjer når barn bruker store deler av sin fritid foran skjermen, og i tillegg skal sitte foran skjerm på skolen. Alle vet at det brukes mye skjerm i 2021, spesielt under pandemien hvor det var tiden der elevene måtte få undervisning digitalt. Gjør det noe at barn og unge bruker mye tid foran skjermen?
Medietilsynet har kartlagt barn og unges digitale medievaner, en rapport basert på undersøkelser gjort i samarbeid med 3400 9-18 åringer fra 51 ulike skoler i Norge, samt 2000 foreldre. Det kommer fram at omtrent alle barn ved 13-14 årsalderen har egen mobil, 70% av 9-18 åringer har egen PC og halvparten har eget nettbrett. Ungdataundersøkelsen gir ungdom en mulighet til å fortelle om hvordan det er å være ung i dag. Målet med undersøkelsen er å redegjøre hvordan ungdom har det, og hvordan de disponerer fritiden sin. Rapporten viser at 2 av 3 unge bruker minst 3 timer daglig foran skjermen, og 15% bruker mer enn 6 timer. Helsedirektoratet kommer også med nye anbefalinger til barn og unger mellom 5-17 år om å begrense stillesitting, særlig skjermtid på fritiden. Begrunnelsen til Helsedirektoratet bygger på en rapport av Verdens helseorganisasjon som viser at mye stillesitting kan gi uheldige helseeffekter, kan virke hindrende for normal vekst og utvikling samt at stillesitting er forbundet med depresjon.
Sett i lys av anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon og Helsedirektoratet er det stillesittingen i kombinasjon med skjermtid som er bekymringsverdig. Noe som tyder på at skjermtiden i seg selv ikke er problemet, men at man ofte sitter stille foran skjermen. I skolen vil skjermene være et alternativ til skrivebøker og lesebøker hvor elevene ville sittet stille uansett. Nettbrett og datamaskiner kan være et mer effektivt arbeidsverktøy enn de tradisjonelle penn og papir, hvis elevene bruker det riktig og med respekt. Viktige aspekter som lesing, språklæring, kildekritikk, og generelt nettvett er gir datamaskiner elevene gode muligheter til å mestre. Egne erfaringer fra skolen sier også at det går raskere å komme i gang med arbeid ved bruk at digitale hjelpemidler, til tross for at det tar tid å hente datamaskin på et datarom og at elevene skal logge seg inn. Det virker som at elevene er mer motivert til å arbeide, særlig med tekstarbeid på datamaskin enn med penn og papir. Det er viktig å påpeke at jeg ikke mener digitale verktøy skal erstatte skriving med penn og papir, men er et godt tilskudd til skolearbeid med uendelige muligheter. I et skoleperspektiv tror jeg det kan være viktig å være klar over at skjermtid gjerne gjør at man sitter stille, men det bør ikke være en bekymring i arbeid med fagene, da sittestilling med lesebok eller skriving for hånd ville vært alternativet. Barn og unges skjermtid bør ikke sees på som et problem i skoletiden da det kun er fordeler knyttet til bruken, men hvis skjermene erstatter lek og fritidsaktiviteter for elevene har vi et problem.
I samme anbefaling som tidligere fra Helsedirektoratet skriver de også at barn og unge mellom 5-17 år bør være i fysisk aktivitet gjennomsnittlig 60 minutter per dag i moderat til høy intensivitet. Det er godt kjent at inaktivitet kan føre til høyt blodtrykk, diabetes type 2, hjerte- karsykdommer og fedme, samtidig at inaktivitet kan hemme læring. Allikevel viser Helsedirektoratet gjennom undersøkelser at kun 40% av 15 årige jenter klarer å oppfylle denne aktivitetsanbefalingen. Dette gjenspeiles også i Verdensbankens rapport som viser at Norge ligger høyt på lista over land med høy grad av fedme, hvor bare Spania, Irland og Storbritannia har mer fedme enn Norge, av landene i Vest-Europa.
Det man kan trekke ut av rapportene vist i denne bloggen, er at vi bruker for mye tid foran skjermen, vi blir større, og vi er for lite aktive. Som nevnt tidligere bør ikke barn og unges skjermtid i skolen når skjermen erstatter eller er et hjelpemiddel til læring i skolen. Men jeg har selv erfart på en skole at smartboard brukes til å se på diverse serier og «unyttige» ting i friminuttene og spisetiden, noe som absolutt bør unngås. Dette viser også tydelig at det er hvordan man bruker skjermen som er problemet i dag, mye av skjermtiden kan unngås. Jeg har også vært på en skole hvor smartboard er uaktuelt å bruke i friminutt og spisetid. Klassen som brukte smartboard i spisetiden brukte lang tid på å spise, de hadde lyset skrudd av, og det var ingen sosial interaksjon mellom elevene før de skulle ut. På den andre skolen var elevene rask å spise matpakka si, det skulle «mingles» med de andre i klassen, noen satt på gulvet og spilte forskjellige brettspill og noen tegnet på tavla. Dette viser hvordan små grep i skolehverdagen kan bidra til å unngå stillesitting, og at det er forskjell på hvor «slem» skjermtiden kan være.
Hvis jeg skal svare på spørsmålet som ble stilt i starten av teksten; gjør det noe at barn og unge bruker mye tid foran skjermen? Jeg mener det kommer an på hvordan man bruker skjermen som er problemet. Sitter man stille foran en skjerm hele dagen, er det naturligvis ikke bra. Men når det kommer til skjermtid, er forskjell på å bruke 1 time foran en datamaskin å spille dataspill, enn at man bruker 1 time på telefonen mens man går til og fra trening mens man ser på bilder på Instagram, tekster venner eller tar bilder. Begge tilfellene regnes jo som skjermtid, men det er bare den ene hvor man sitter stille. Forskningen viser at barn og unge bruker mye av fritiden sin foran skjermen, i kombinasjon med stillesitting. Norge er faktisk på topplisten i en fedmerapport fra 2020. Jeg mener skjermtiden i seg selv ikke bør være en bekymring for dagens barn og unge, men at hvis skjermen gjør at barn sitter stille, er det stillesittingen som er et problem. Det er åpenbart forskjell på skjermtid i forbindelse med læring, og skjermtid i forbindelse med underholdning. Som lærer tror jeg små grep i skolen kan hjelpe elevene med å redusere skjermtid og stillesitting, som å ikke bruke smartboard og datamaskiner til annet enn læring. Jeg mener også at det bør være mulig for elevene som bruker mye tid foran skjermen, å fortsette å bruke mye tid på dette hvis det er det de ønsker, så lenge man klarer å legge inn minst en time fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet. Det er lite vi som lærere kan gjøre med hva elevene bruker fritiden sin på, men det er mulig å inspirere elevene til aktiviteter de kan gjøre på fritiden sin, som for eksempel gjennom kroppsøvingstimene.
Referanseliste
Skjermbruk bland tunge fortsette å øke (2018) https://forskning.no/barn-og-ungdom-internett- ntb/skjermbruk-blant-unge-fortsetter-a-oke/1219629
https://www.forebygging.no/globalassets/ungdata-2020-nasjonale-resultater-nova-rapport-16-20-1.pdf
Rapport basert på undersøkelse blant foreldre og laerere om barns skjermbruk skjermet barndom? (2020) https://www.researchgate.net/publication/350062378_Rapport_basert_pa_undersokelse_ blant_foreldre_og_laerere_om_barns_skjermbruk_skjermet_barndom#pf53
https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier- undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-horingsutkast/fysisk-aktivitet-og- tid-i-ro-517-ar#barn-og-unge-517-ar-bor-begrense-tiden-i-ro-saerlig-skjermtid-pa-fritiden- begrunnelse
https://www.who.int/publications/i/item/9789240015128 https://openknowledge.worldbank.org/bitstream/handle/10986/32383/9781464814914.pdf