Av Anette Aikio
Det er et kjent problem at flere barn sliter med skrivevansker enten i form av dysleksi eller at de kommer fra et annet land og ikke kan språket godt nok. Dette gir utfordringer i skolehverdagen til disse elevene, men er det et problem utenfor skolen også? I dagens samfunn foregår mye av sosialisering, nyheter, skole og andre gjøremål på nett, og med tiden vil det meste bli mer og mer digitalisert. Sosiale medier opptar tiden til unge i stor grad og kommunisering med hverandre skjer på flere ulike plattformer.
Digitale hjelpemidler og sosiale medier er kommet for å bli, og dermed blir kommunikasjonen mellom unge ofte gjort på nett. Dette kan være utfordrende for barn med dysleksi og barn med utenlandsk bakgrunn. Lære seg norsk er ikke bare en dans på roser, det tar tid og kan være krevende. Hvis man attpåtil kan få slengt ufine kommentarer etter seg dersom man har skrevet noe feil, blir frykten for å skrive noe større, barn kan trekke seg tilbake og internaliseringen minsker.
Det finnes flere plattformer hvor barn og unge kan være anonyme og lire fra seg kommentarer og utsagn om enkelte, men det største problemet er gjerne gruppechatter hvor noen blir utelatt og kan hetses på grunn av språkmangel og føle på utenforskap og mobbing. Barn med faglige vansker har gjerne lav sosial status i klassen og større sjanse for å bli avvist eller mobbet av andre (Skaalvik & Skaalvik, 2018, s. 234). Barn og medieundersøkelsen fra 2018 sier at 28% av barn og unge mellom 9 og 18 har blitt utsatt for mobbing på nett (Medietilsynet, 2018).
Når kommunisering og sosialisering foregår på nett er det vanskelig å få med seg mobbing fordi det blir «skjult» og dermed vanskelig for voksne og oppdage. I elevundersøkelsen fra 2018 vises det at fysisk mobbing avtar med alderen, mens digital mobbing holdes stabil opp igjennom årene. Det er nok store mørke tall innenfor mobbing som skjer på sosiale medier, hvor mobbingen foregår hele døgnet og ikke stopper når man går hjem fra skolen (Ertesvåg, 2019).
Terskelen for å mobbe på nett er lavere enn å mobbe i virkeligheten, men minst like alvorlig som mobbingen som skjer i og utenfor skolegården (Olsen, 2010). Barn og unge som blir utsatt for mobbing blir gjerne usikre på seg selv og har i større grad fare for å utvikle psykiske problemer. Å føle på utenforskap og mobbing i ung alder kan være med på å skape problemer. Disse problemene blir ofte mer alvorlig når mobbingen har vært systematisk og over lengre tid, og noen blir ikke kvitt problemene i voksen alder heller da slike hendelser setter spor. (Folkehelseinstituttet, 2016)
Problemene som oppstår gjennom mobbingen er skadelig i forskjellig grad og kan føre til angst, lav selvtillit, depresjon, selvskading og til og med gå så langt som selvmord. En forskning og doktorgrad av Johannes Foss Sigurdson om mobbing viser at det er en sterk sammenheng med mellom mobbing og selvmord (Jakobsen, 2019).
I paragraf 9A i opplæringsloven står det «Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring» (Utdanningsdirektoratet, 2017). Herunder er det ikke kun mobbing eller plaging som skal framgå, så lenge barn ikke har det bra på skolen, føler seg ensom eller gruer seg til å gå på skolen skal skolen ta grep. Litt lenger ned i samme paragraf finner vi nulltoleranse mot mobbing (Opplæringsloven, 1998).
FNs barnekonvensjon sier også at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt (Barneombudet, u.å.). Å ha gode venner som både kan hjelpe deg med problemene du sliter med, men også til å stå imot mobbing er med på å styrke elevenes selvbilde. Men hvem er det egentlig som har ansvaret?
Skolen har et ansvar for å ha gode nok tiltak mot mobbing, ikke bare i skoletiden, men også utenfor skolens rammer. Tiltak som er i skolen i dag er for eksempel økt kompetanse blant personell for å kunne forebygge, avdekke og håndtere mobbing og mobbeombud som skal støtte og veilede angående det psykososiale miljøet og være med på å jobbe forebyggende mot mobbing (Kunnskapsdepartementet, 2021). I tillegg er kapittel 9A i opplæringsloven sentral, noe som burde vært en endring på for at skoleeiers ansvar og plikter skal bli tydeligere i arbeidet mot mobbing (Tømte et al. 2017, s. 162).
Det skulle vært jobbet enda mer målrettet mot å avskaffe mobbing, krenkelser, trakassering og diskriminering, og da spesielt mot elever som kommer fra et annet land og ikke kan skrive godt nok til norsk til å gjøre seg latterliggjort blant medelever.
Nettvett blant elevene kan være en måte å opplyse og lære om hvordan digital dømmekraft fungerer, noe som kunne blitt gjort i form av tverrfaglige opplegg der etikk, danning og holdninger på nett kommer fram i lyset (Tømte et al. 2017, s. 162). Når det digitale tar over mesteparten av kommunikasjon og sosialisering har elevene godt av å lære hvordan de skal mestre sitt digitale liv og være kritisk til hva de leser og skriver (Staksrud, 2017, s. 170).
I arbeidet av det psykososiale miljøet på skolen er det også viktig å trekke inn flere parter og ansvarlig gjøre flere ved å ta i bruk meso- og eksonivået i Bronfenbrenners modell som viser til hvordan barn påvirkes av de rundt. Dette inkluderer å involvere foreldre, elevene selv, elevråd og andre instanser som FAU i både arbeid og forebygging.
I forbindelse med opphavet til denne typen mobbing kan skolen tilrettelegge mer for elever som sliter med dysleksi eller andre skrive- og lesevansker. Det går mye på hvordan hver enkelt lærer legger opp undervisning for elevene, men også hvor lærevillig eleven er om det skal være tilrettelagt undervisning (Håstein & Werner, 2017, s. 36).
Hattie (2012, s. 22) påpeker at lærerens innsats er avgjørende for hvor godt en kan tilrettelegge undervisningen, og at det ikke finnes noen oppskrift. Derimot mer om hvordan læreren observerer elevens lærevillighet og motivasjon i skolen ved å se på undervisning og samtaler, og ikke bare skriftlig arbeid.
Det er ikke bare skolens ansvar, foreldrene hjemme har også et ansvar for å lære barna sine om mobbing på nett og digital dømmekraft. Som nevnt tidligere kan det være vanskelig for voksne å oppdage mobbingen da den gjerne blir «skjult» når det foregår på nett, men foreldre kan gjerne ha et større innblikk i hva som skjer på barnets telefon eller nettbrett. Det er ofte vanskelig for barn å snakke med foreldre hvis de blir mobbet, gjerne med grunn i at de føler på skam, redsel for at mobbingen skal bli verre i form av at foreldrene blander seg eller at de ikke ser en ende på mobbingen selv om de forteller det (Bufdir, 2020).
Det er viktig at foreldre tar barn som tørr å fortelle om mobbing på alvor og ikke føler selv at de har gjort noe galt i oppdragelsen. Barn burde også selv få være med på å påvirke hva som skal skje videre slik at de er komfortable i situasjonen som allerede er ukomfortabel. Lytte og være en god støtte i det foreldre får beskjeden kan være med på å gjøre prosessen videre lettere (Bufdir, 2020).
Forandringer i væremåte være med på å oppdage mobbing, blant annet humør, oppførsel og lysten til å gå på skole. Her er det viktig at foreldene og skolen har et godt skole-hjem samarbeid for å kunne oppdage slike forandringer i tide. Mobbingen som foregår på nett kan fort gå utover arbeidsevne og lærelyst på skolen (Utdanningsdirektoratet, 2020). Fra overordnet del sies det at «God kommunikasjon mellom hjem og skole bidrar positivt til skolens arbeid med læringsmiljøet og til elevenes oppvekstmiljø» (Utdanningsdirektoratet, 2020).
Vi har sett at lese- og skrivevansker påvirker unge både faglig og sosialt, og elever kan bli mobbet på grunnlag av at det ikke klarer å skrive. Mobbingen som tradisjonelt sett har foregått i skolegården har forflyttet seg mer til det digitale og kan være vanskeligere å oppdage. Mobbingen på nett fortsetter gjerne jo eldre man blir, mens mobbing i skolegårder avtar med alderen.
Mobbingen som foregår kan skape problemer, hvor noen av disse kan vare livet ut og i verste fall ende med selvmord. Paragraf 9A i opplæringsloven skal sikre alle elever et godt skolemiljø, men står ikke sterkt nok på hva skoleeiers ansvar og plikter er. Etter skoletid skjer det meste på nett og dette kan være med på å påvirke elevenes skolemiljø (Tømte et al. 2017, s. 147). Skolen har tiltak for elever som blir mobbet, men kunne gjerne vært utarbeidet mer forebyggende. Læring om nettvett og digital dømmekraft skulle hatt større fokus i skolen og samarbeid med foreldre og instanser som kan være behjelpende.
Tilrettelagt undervisning er et av skolens ansvarsområder for elever som sliter med lese- og skrivevansker og læreren står sentralt med å følge opp elevene i arbeidet.
Skole-hjem samarbeid og foreldre som støtter opp er vesentlig for arbeid som å avdekke og håndtere mobbing, hvor foreldrene har en viktig rolle som ikke gjør situasjonen verre for barnet.
Mobbingen som kan være vanskelig å oppdage kan sees på barnet i form av forandring i væremåte, noe som påvirker lærelyst og motivasjon.
Referanser
Barneombudet. (u.å.). Barnekonvensjonen. Hentet 12. november 2021 fra https://www.barneombudet.no/for-barn-og-unge/barnekonvensjonen
Bufdir. (2020, 4. mai). Mobbing – hvordan kan foreldre hjelpe? https://www.bufdir.no/Foreldrehverdag/Skolebarn/nar_barnet_ditt_blir_mobbet/
Ertesvåg, F. (2019, 6. november). Sliter med å bremse digital mobbing – mørketall uroer skolestatsråden. VG. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/P9XEoz/sliter-med-aa-bremse- digital-mobbing-moerketall-uroer-skolestatsraaden
Folkehelseinstituttet. (2016, 9. februar). Fakta om mobbing blant barn og unge. https://www.fhi.no/fp/oppvekst/fakta-om-mobbing-blant-barn-og-unge/
Foreldreutvalget. (u.å.). Mobbing – foreldrenes og skolens ansvar. Hentet 26. november 2021 fra https://foreldreutvalgene.no/fug/mobbing-foreldrenes-og-skolens- ansvar/?gclid=CjwKCAiAqIKNBhAIEiwAu_ZLDvWiI-rD0NaXVgXkztzxTdR3QdS- oRYsvp9iX4eLCmUaiT2bca1ZcBoCkugQAvD_BwE
Hattie, J. (2012). Visible learning for Teachers. London: Routeledge.
Håstein, H. & Werner, S. (2017). Tilpasset opplæring i fellesskapets skole. I Bunting, M. (Red.),
Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. (s. 19-55). Cappelen Damm Akademisk.
Jakobsen, S. E. (2019, 24. september). Mobbing går hardt ut over både mobberen og den som blir mobbet. https://forskning.no/mobbing/mobbing-gar-hardt-ut-over-bade-mobberen-og-den- som-blir-mobbet/1566052
Kunnskapsdepartementet. (2021, 11. juni). Læringsmiljø og mobbing. https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/grunnopplaring/artikler/laringsmiljo-og- mobbing/id2353806/
Medietilsynet. (2018). Barn og medier-undersøkelsen 2018. Hentet 11. november 2021 fra https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier- undersokelser/2018-barn-og-medier
Olsen, T. B. (2010, 5. oktober). Lett å mobbe digitalt. https://forskning.no/internett-mobbing- mobiltelefon/lett-a-mobbe-digitalt/822260
Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11
Skaalvik, E. M. & Skaalvik S. (2018). Skolen som læringsarena (2. utg) Universitetsforlaget. Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? Gyldendal akademisk.
Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing? Gyldendal akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (2017, 4. september). Guide til foreldre med barn som ikke har det bra på skolen. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/mobbing/guide-til-skoleforeldre-med-barn- som-ikke-har-det-bra-pa-skolen/
Utdanningsdirektoratet. (2020, 13. juni). Samarbeid mellom hjem og skole. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/samarbeid-mellom-hjem-og-skole/