Av Hanne Korneliussen
I dagens samfunn er de aller fleste ungdommer online daglig. Vi sier ofte at ungdommen er avhengige av skjerm, men ser likevel at den tas i bruk i stadig yngre alder. Norske barn ligger i verdenstoppen når det kommer til skjermbruk, og mange foreldre er bekymret over at barna bruker så mye tid på skjerm. Flere skoler tar nå i bruk digitale lærebøker, og elevene får tildelt nettbrett hvor tekster skal leses og oppgaver løses. I skolen har det tradisjonelt vært lite bruk av skjermer, men bare i løpet av de siste 10 årene har dette snudd drastisk, og PC, nettbrett og andre skjermer har blitt en del av skolehverdagen for folk flest. Skolen utvikles stadig for å holde tritt med samfunnet. Læreplaner blir oppdater, og kunnskapen elever skal lære fornyes etter hvert som samfunnet utvikler seg. Fagfornyelsen tar for seg viktigheten av digital kompetanse, og nevner blant annet kildekritikk, digital dømmekraft og nettvett. Bruk av teknologi skal øke i alle fag for at dette målet skal nås. Jeg er fullt klar over at digitalisering skjer enten vi vil eller ikke, og jeg tenker at mange digitale verktøy ofte er til stor hjelp. Likevel er jeg ikke spesielt begeistret over digitale lærebøker, men ser at de blir hyppig tatt i bruk i flere skoler. Er det virkelig nødvendig å frata unge mennesker fysiske bøker for så å erstatte de med nettbrett?
En digital lærebok er en digital versjon av bøkene skolen bruker, og er tilgjengelig på internett og på apper. Disse bøkene inneholder de samme tekstene og informasjonen som tradisjonelle bøker i papirutgaver har, og er gjerne tilknyttet flere nettressurser som oppgaver til tekstene, og kanskje lydspor eller videosnutter. Skolene som benytter seg av digitale bøker deler gjerne ut skole-PCer eller nettbrett til elevene, hvor de har tilgang til alt av læremateriell som trengs. Studier viser at åtte av ti elever har sin egen iPad, PC eller Cromebook i dag.
Først og fremst er det essensielt at læreren har en dyptgående digital kompetanse for at undervisning med bruk av digitale verktøy skal lykkes. Om læreren ikke har denne kompetansen blir elevenes digitale læringsutbytte svært overfladisk. Ansvaret for elevenes digitale utvikling ville blitt overført til elevene selv, ettersom lærerens ferdigheter ikke er tilstrekkelig. Lærerens rolle kan på ingen måte forsvinne i havet av digitale hjelpemidler grunnet for lav digital kompetanse hos læreren. I undervisning med bruk av digitale verktøy er elevene avhengige av at læreren modellerer og forklarer hensikten med verktøyet, og fungerer som en oversetter mellom det digitale språket, og et språk elevene forstår. Dersom lærerne ikke klarer å utnytte potensialet digitale verktøy har, får ikke elevene en reell opplæring i digital kompetanse. Det er derfor fundamentalt at lærere selv er lærevillige når det kommer til digitale verktøy. Som vi vet, er det stor forskjell på digitale ferdigheter blant lærere, men det er også stor forskjell på hvilke ambisjoner ulike lærere har for å bli mer digitaliserte. Dette kan føre til store ujevnheter fra skole til skole, men også fra klasserom til klasserom. Lærerne må vite hvordan verktøyene kan bidra for å høyne digital kompetanse, og bruke riktig verktøy til riktig ting.
Selv synes jeg temaet om digitalisering av skolen er svært vanskelig. Jeg forstår at teknologien har kommet for å bli, og jeg bruker selv digitale verktøy til ethvert gjøremål. Likevel ønsker jeg mindre teknologi rundt meg. Jeg føler det stjeler mye av fritiden min, jeg har vanskelig for å holde konsentrasjonen over lengre tid uten å ta en mobilpause, og dessuten er det svært anstrengende for hodet og øynene å stirre på samme lyskilde time etter time. Dette er nok ikke noe jeg er alene om, og jeg grøsser over tanken på at elever blir påtvunget disse plagene av skolen. Ikke bare skal alt av fritid gå til skjerm, spill og sosiale medier, men nå skal også grunnleggende ferdigheter læres digitalt på skolebenken. Selv har jeg opplevd niendeklassinger som ikke har lært seg analog klokke. De kunne kun digital, for det var bare den de trenger å kunne, mente de selv. Dette påvirket igjen skolens resultater negativt i nasjonale prøver i regning. Så, skal digitale lærebøker i skolen bli sett på som en venn eller fiende?
Det skal sies at det er mange positive sider med digitale lærebøker. Det er mindre papir, alt materiell er på ett sted, og ettersom læremateriellet er tilgjengelig via internett trenger ikke barn lenger å bære tunge skolebøker i ryggsekken. Det kan også være en inngang til mer variert undervisning fra lærerens side. Mange lærere blir ofte opphengt i læreboka og følger den nærmes slavisk. Bruk av digitale lærebøker kan være et verktøy vekk fra lærebokstyrt undervisning, da de ofte er knyttet til en rekke annet digitalt læremateriell. Det er mulig at lærere blir mer kreative i undervisningen sin som føle av dette. Med digitale lærebøker blir de tvunget til å være mer kritiske når det kommer til hva av læremateriell som skal tas i bruk,
og dermed bruke mer varierte metoder i undervisningen sin. I tillegg til dette er det også en nevneverdig faktor at det å lese digitalt kan for mange være motiverende i seg selv. Nyberg (2020) forklarer at for barn og unge som ikke vil lese i det hele tatt, kan skjermlesing være en mulig inngang. Hun forklarer at tekster som leses på skjerm kan oppfattes som enklere og mer overkommelig. I tillegg gir digitale tekster mulighet for å tilpasse teksten, for eksempel ved å forstørre teksten eller endre skrifttype for å gjøre den mer leservennlig.
På tross av dette støtter jeg ikke den overdrevne bruken av digitale lærebøker, og mener at de fleste av mulighetene digitale lærebøker gir, også kunne blitt gjennomført med papirbøker. Nyberg (2020) refererer til professor Anne Mangen som mener at langlesing, det vil si lesing over tid, blir vanskeligere på skjerm. Mangen sier at «For kortere, enkle tekster spiller det ikke nødvendigvis noen rolle om vi leser på papir eller på skjerm. Men papir viser seg å være bedre enn skjerm når vi leser for å få dypere forståelse og for å huske det vi leser» (Nyberg, 2020). Robb (2019) viser til en studie gjort av Singer og Alexander som bekrefter dette. De påpeker at om en tekst er lengere enn en side må en begynne å scrolle for å komme videre, noe som kan gjøre at man mister posisjonen sin i teksten, og blir forstyrret. De pekte også på at de som leste en tekst på papir, kunne gjengi hovedpunkter samt detaljer fra teksten i langt større grad enn de som leste samme tekst digitalt. Likevel vise studien deres at de fleste foretrakk å lese bøker digitalt over bøker i papirformat. Jeg tror dette kan utvikle seg til å bli svært problematisk. Jeg mener at vi frarøver barn og unge en stor ressurs når det kommer til dybdelæring og konsentrasjon. Det blir vanskeligere å holde fokus over tid, og dermed fordype seg i en tekst og forstå den. Dette er viktige momenter for utvikling av leseferdigheter, og da er det særlig kritikkverdig å bruke digitale lærebøker til annet enn korte tekster.
Så, hvordan løser vi dette? Vi kan nok trygt anta at teknologien har kommet inn i skolen for å bli, men jeg tror ikke det er for tidlig å redusere bruken av den. Vi er altså nødt til å møte teknologien på halvveien, og inngå et kompromiss. På tross av at jeg er bekymret for den digitale veksten i skolen, tror jeg absolutt at teknologien kan brukes på en berettiget måte. Jeg mener derfor at en kombinasjon av digitale lærebøker og bøker i papir er rettferdig. Digitale verktøy kan brukes i tillegg til lærebøker, men aldri erstatte de. På bakgrunn av studiene jeg viser til ovenfor, vil jeg argumentere for at digitale bøker ikke burde brukes til tekster som er lengere enn én side, hvor dybdelæring ikke er målet med teksten. Læreren bør ha god kunnskap om konsekvensene som kan føle med digitale lærebøker, og dermed kun bruke de for å supplere tekstene i papirbøkene. Kanskje kan lærerne jevnlig delta på
kurs om bruk av digitale verktøy for å opprettholde en forsvarlig kompetanse? Kanskje er det nødvendig med tett oppfølging av rektor? For ikke å glemme foresatte! Noen foresatte synes nok det er uforsvarlig av skolen å pålegge barna deres mer skjermtid enn de allerede får hjemme. Uansett kreves det en bevisstgjøring rundt bruk av digitale lærebøker i skolen, og fokus på langsiktige konsekvenser av dette.
Referanseliste:
Nickelsen, T. (2021). Elevense leseforståelse er redusert: Å lese på skjerm gir mindre læring. Forskningsmagasiner Apollon. Hentet fra: https://www.apollon.uio.no/artikler/2021/1_skole_skjerm_vs_papir.html
Nyberg, E. (2020). Hva er best – lesing på skjerm eller papir?. Forskning.no. Hentet fra: https://forskning.no/barn-og-ungdom-boker-partner/hva-er-best–lesing-pa-skjerm-eller- papir/1749687
Robb, M. (2019). Potential Advantages and Disadvantages of Digital Textbooks. Hentet fra:
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/j.1750-4910.2019.tb00054.x