Av Marit Fredeng
Medietilsynets (2020, s. 7) rapport om 9-18-åringers digitale medievaner i Norge understreker at digital mobbing er et faktum; ett av hovedfunnene i rapporten viser at hele 26 prosent av respondentene har opplevd å bli mobba eller behandla dårlig på nett, mobil eller spill. Disse 26 prosentene utgjør faktiske elever i norske klasserom, og det er informasjon som angår oss alle. Hva er så lærerens ansvar i forbindelse med den digitale mobbinga vi vet finner sted? Hva er forskjellen på tradisjonell mobbing i det fysiske rom og digital mobbing som foregår på nett, mobil eller spill? Hva med mobbinga som skjer på digitale plattformer utenfor skoletida?
Hva sier lovverket, og hva er lærerens ansvar i forbindelse med digital mobbing?
I Opplæringslovens (1998) § 9A som omhandler elevenes skolemiljø, fremkommer det at elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø. Videre står det at skolen skal ha nulltoleranse for mobbing og drive systematisk arbeid for å forebygge mobbing. I 2017 ble det gjort endringer i Opplæringslovens § 9A, deriblant innføring av aktivitetsplikten, etter forslag fra Djupedalutvalget (NOU 2015: 2, s. 193-196). Disse endringene hadde som formål å ivareta elevenes rettigheter på en bedre måte ved å tydeliggjøre skolens og skoleeiers ansvarsområder. Ifølge Opplæringsloven § 9A-4 skal skolens ansatte i henhold til aktivitetsplikten følge med, gripe inn, varsle, undersøke og iverksette tiltak. Sistnevnte skal formuleres i en skriftlig plan der det blant annet fremkommer hvem som er ansvarlig for gjennomføringa av disse tiltakene. Læreren har på lik linje med alle ansatte på skolen, ansvar for å overholde denne aktivitetsplikten. Kontaktlæreren derimot, vil i kraft av sin posisjon ofte få et større ansvar i saker som angår egne elever, for eksempel i form av å undersøke saken nærmere eller formulere tiltak.
Hva er forskjellen på tradisjonell mobbing i det fysiske rom og digital mobbing som foregår på nett, mobil eller spill?
Følgende definisjon for mobbing er å finne i Store norske leksikon: «Mobbing vert definert som aggressiv åtferd som vert gjentatt over tid og er karakterisert ved eit ujamt styrkeforhold» (Ertesvåg, 2021). Aggressiv atferd, gjentakelse over tid og ujevnt styrkeforhold er nøkkelord i denne definisjonen, som i mange andre rådende definisjoner av mobbing, for eksempel i Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd. Tømte, Gudmundsdottir & Hatlevik (2017, s. 164) peker på utfordringer knyttet til begrepsforståelsen rundt mobbing. De påstår at for å forstå digital mobbing, bør en «se utover definisjoner av tradisjonell mobbing […]» da disse ikke inkluderer særtrekk ved digital mobbing.
I motsetning til tradisjonell mobbing, begrenser ikke digital mobbing seg til tid og sted (Tømte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s. 152). Ved digital mobbing, vil ikke en elev få «fri» fra mobbesituasjonen idet hen drar fra skolen eller skoleveien. Mobberen/mobberne har kanskje ikke vært på skolen en gang, men er å finne på elevens digitale plattformer. Det være seg på nett, mobil eller spill. Her skiller digital mobbing seg fra tradisjonell mobbing ved at den mobbeutsatte har vanskeligheter for å slippe unna (Tømte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s. 151). I tillegg kan mobberen/mobberne opptre anonymt og graden av mobbinga være ukjent. Et annet særtrekk ved digital mobbing er eksisterende bevismateriale eller dokumentasjon. Ved håndtering av en mobbesak kan dette bevismaterialet være til hjelp og dermed virke positivt. Definisjonen for digital mobbing i Store norske leksikon er «Digital mobbing er definert som ei aggressiv handling eller åtferd utøvd ved bruk av elektroniske hjelpemiddel av ei gruppe eller ein person – gjentatt over tid – mot eit offer som ikkje kan forsvare seg.» (Lonje, Smith, & Frisén, 2013, gjengitt i Ertesvåg, 2018). I denne definisjonen er ikke bare aggressiv atferd, men også aggressiv handling inkludert, samt bruk av elektroniske hjelpemidler. Definisjonen viser også til at mobbinga kan skje av ei gruppe eller én person.
Av de 26 prosentene jeg nevnte innledningsvis som har opplevd å bli mobba eller behandla dårlig på digitale plattformer, oppgir hele 24 prosent av disse at de «har blitt utestengt fra en gruppe på nett eller ikke fått lov å delta» (Medietilsynet, 2020, s. 119). 15 prosent oppgir at de har blitt trua digitalt, og 14 prosent oppgir at det er publisert bilder av dem som førte til at de ble lei seg eller sint. Rapporten viser at ufrivillig bildedeling, trusler og utestengning på nett inngår i den digitale mobbinga. Disse utgjør konkrete eksempler på særtrekka ved digital mobbing som beskrevet ovenfor, som ikke nødvendigvis kommer til syne som mobbing dersom vi legger definisjonen av tradisjonell mobbing til grunn.
Hva med mobbinga som skjer på digitale plattformer utenfor skoletida?
Ufrivillig bildedeling, trusler og utstenging på nett kan skje både i og utenfor skoletida. Har læreren ansvar for å gripe inn i det som skjer utenfor skoletida? Virkeområdet for Opplæringslovens (1998) § 9A-2 «Retten til et trygt og godt skolemiljø» er at «[…] skolens aktivitetsplikt gjelder på skoleområdet eller der undervisning eller aktiviteter knyttet til skolen, skolefritidsordningen eller leksehjelpen foregår.» (NOU 2019: 23, s. 450). Skolen har altså ikke plikt til å følge med på at elevene har det trygt og godt utenfor skolens område. Videre fremkommer det likevel at «Plikten til å sette inn tiltak når elever ikke har det trygt og godt på skolen, gjelder derimot uavhengig av hva årsaken er». Det betyr at aktivitetsplikten på et vis inntreffer likevel, nettopp fordi den digitale mobbinga har påvirkning for elevens skolemiljø, uavhengig om mobbinga skjer utenfor skoletida og/eller skolens område.
Digital mobbing angår den enkelte læreren i aller høyeste grad
Det som skjer i og utenfor skoletida vil påvirke elevenes liv, og dermed elevenes skolehverdag og læringsutbytte. Uavhengig av hva lovverket forplikter læreren til og ikke, tør jeg påstå at den enkelte lærer har et moralsk ansvar for hvordan elevene har det også utenfor skoletida. Dette moralske ansvaret kan komme til syne i lærerens daglige praksis i klasserommet, gjennom forebyggende arbeid mot mobbing.
For det første kan læreren på et generelt nivå drive holdningsarbeid i klasserommet. Det kan dreie seg om å ta situasjoner ettersom de dukker opp, for eksempel å slå ned på kommentarer som blir slengt ut. Kanskje skjer det uten overlegg, men det vet en strengt tatt aldri. Det kan også dreie seg om ansvarliggjøring av enkeltelever på et generelt grunnlag, for eksempel ved å arbeide med inkludering og respekt.
For det andre kan læreren på et mer spesifikt nivå, arbeide med å utvikle elevenes digitale ferdigheter. Sistnevnte med særlig fokus på utøving av digital dømmekraft som én av fem ferdighetsområder (Utdanningsdirektoratet, 2017). Utvikling av elevenes digitale ferdigheter, med særlig fokus på digital dømmekraft vil bidra til økt teknologisk kompetanse, samt etisk bevissthet.
Mange lærere gjør allerede begge former for forebyggende arbeid mot mobbing, men vi vet at den enkelte lærers arbeid alene ikke er nok. De høyst aktuelle tallene fra rapporten til Medietilsynet bekrefter at det er tilfellet. Mobbing må arbeides med på flere nivåer; fra individnivå til systemnivå og av de mange aktørene som inngår i disse. På lik linje med tradisjonell mobbing, angår også digital mobbing oss alle!
Referanseliste
Ertesvåg, S. K. (2018, 8. okt). digital mobbing i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. november 2021 fra https://snl.no/digital_mobbing
Ertesvåg, S. K. (2021, 11. aug). mobbing i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. november 2021 fra https://snl.no/mobbing
Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18-åringers digitale medievaner. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier- undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk- summary.pdf
NOU 2015: 2. (2015). Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-2/id2400765/
NOU 2019: 23. (2019). Ny opplæringslov. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-23/id2682434/
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge. (2019, 8. nov). Fakta om mobbing. Norce. https://www.norceresearch.no/rkbu-vest-regionalt-kunnskapssenter-for-barn-og- unge/fakta-om-mobbing
Tømte, K., Gudmundsdottir G. B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing? I B. K. Engen, T. H. Giæver & L. Mifsud (Red.), Digital dømmekraft (s. 146-167). Gyldendal akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (2017, 15. november). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet 8. november 2021 fra https://www.udir.no/laring-og- trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/