Av Sivert Vatnehol Fjørtoft
Er det gitt at det å skjerme og begrense barn og unges tilgang til den digitale verden er den beste måten å beskytte de mot dens negative påvirkning? «Digital dømmekraft går ut på å mestre sitt digitale liv og være kritiske og selvstendige i møtet med mediene» (Staksrud, 2017). Det faktum at vi ønsker å beskytte våre barn ligger naturlig i oss, men det er ikke alltid de spontane reaksjonene tenderer til å være de beste i et langsiktig perspektiv. Hvordan skal en egentlig forholde seg som voksenperson i dagens smart-verden?
Husker du selv tilbake til da Snapchat ble lansert? Nakenbilder florerte over en lav sko. Uten at noen en gang stilte spørsmål til om dette var lurt eller ikke, ble øyeblikksbildene skjermdumpet og videresendt. Jeg skal ikke påstå at ingen brydde seg, men kunnskapen var ikke til stede. Få ante hvilke konsekvenser dette faktisk kunne få. Bildene forsvant jo? De varer bare i noen få sekunder? Ja, eller, hvis du var klar over at du bare kunne å holde låseknappen og hjemknappen inne samtidig til bildetiden gikk ut, fikk ikke avsender noen beskjed om skjermdumpen. Eller at du sveipet tomlene motsatt retning av hverandre for å sette skjermen på pause slik at kompisen kunne ta bilde av skjermen din. Ut over dette kunne selvsagt alle gutta logge på telefonen til han ene i klassen som hadde jailbreaket telefonen sin og kunne åpne alle snaps evig, uten at noen så det. Slik var det, men få visste. Iallfall ikke de voksne. God digital dømmekraft fantes det som kjent lite av, samtidig som bekymringene til foreldre og de voksne i samfunnet økte på, forståelig nok. At foreldre vil begrense ungenes tilgang, stramme inn rammene og heve stemmen med en blanding av frustrasjon og bekymring er jo veldig forståelig om en vet litt om hva som rører seg.
Det faktum at foreldre og voksne kan oppleves mest sint, frustrert og redd når barn opplever at de har det som best, er ganske sprøtt. «Forskning viser at barn som får sterke begrensninger på sin nettilgang, gjennom tekniske restriksjoner, innholdskontroll og tilgangsnekt, i mindre grad enn andre klarer å utnytte alle nettets positive muligheter» (Livingstone & Helsper, 2010 referert i Staksrud, 2017). Bekymringene og frustrasjonen er det få som ikke forstår, men samtidig virker ikke de spontane restriksjonene å være veien å gå. Derimot kan evnen til å gå fra refleks til refleksjon bli viktigere og viktigere. Toget står på perrongen og som forelder eller voksenperson må du ta et valg eller ti. Skal du hoppe på og følge utviklingen, være med på trendene på godt og vondt, skal du sitte i sidevognen å observere, eller blir du stående?
Bare på de få årene som har gått siden Snapchat ble lansert har mye skjedd. Mobil, ipad, PC og Playstation har erstattet sølvskjeen vi fikk i dåpsgave. Har du ikke de feteste skinsene eller fått lov til å kjøpe den daglige dosen med FUT-pakker, nei da er du ute. Presset og forventingene som skapes rundt og blant de unge er massivt, og de voksne blir maktesløse. Blå Kors har gjort nylige undersøkelser som viser at halvparten av foreldre i Norge bekymrer seg for barnas spilling, samtidig som 51 prosent ikke viser interesse for barnas spilling. Her kommer frem et paradoks som muligens kaster lys over elefanten i rommet. Foreldre er bekymret, men samtidig ikke interessert. Hvorfor er det slik, og hvorfor skal det ukjente dataspillet foreldrene ikke en gang vet navnet på skal stemples som den store stygge ulven? Det kan virke som den teknologiske dørstokkmila er lang for mange. Eller er det fordi det digitale landskapet er stort, ukjent og skummelt?
Kanskje må en rett og slett sette av litt tid til å forstå hverandre, både for unge og voksnes del. Det er nå en gang sånn at av samfunnet forventes det fokus på kreativitet, skaperglede, nysgjerrighet, selvstendighet og dømmekraft (Utdanningsdirektoratet, 2017) fra oppdragere for å ruste unge til å mestre livet. Ser en dette opp imot foreldres egeninteresse for og utforskning av egne barns digitale plattformer kommer utrykke «gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør» til sin rett. En rekke forventninger og krav, men selv trives vi best på kjent underlag. Omtrent halvparten av foreldrene i undersøkelsen om unges spillevaner opplever usikkerhet rundt hvordan de skal forholde seg til spillingen, og har lite kunnskap om hva de burde gjøre når de er bekymret. Det er mange sterke meninger der ute om hvor skadelig skjerm og spilling er, og tilfeller hvor foreldre setter strenge rammer og grenser som kanskje ikke virker etter hensikten. Jeg ønsker å fremme viktigheten av at foreldre viser positiv interesse for det barn og unge driver med, at de setter seg inn i apper, spill og programmer isteden for å fordømme. Det er viktig at foreldre er til stede og tilrettelegger for at barn og unge skal opparbeide god digital dømmekraft.
Den digitale dømmekraften må sitte i oss som mennesker og samfunnsborgere. En slik dømmekraft dreier seg om å forstå mekanismene, både de politiske og de økonomiske som ligger bak, samt kunnskap om hvordan ulike samfunnsgrupper kan fremme sine interesser i den digitale verden (Staksrud, 2017). I dag har teknologi og de digitale mediene stor makt, betydning og innvirkning på oss mennesker. Det å være kritisk i tillegg til å kunne navigere trygt i møtet med den digitale hverdagen oppleves viktigere og viktigere, ikke minst for barn og unge. Særlig fordi en rekke forskere finner at desto mer erfaring og flere digitale tjenester barna behersker, øker sannsynligheten for at de er i stand til å hjelpe seg selv og andre gjennom gode valg (Staksrud, 2017), som er essensen i god digital dømmekraft.
I en artikkel fra VG beskriver to unge voksne hvordan de ble venner gjennom gaming, og hvilken rolle gamingen har hatt for deres sosiale kontakt og muligheten for åpne samtaler. Kontakt med andre over nett i kombinasjon med felles interesser kan være svært betydningsfullt. De beskriver hvor viktig et slikt vennskap har vært i tiden vi har vært gjennom med pandemi og nedstenging. I kontakt med barn og unge må fordommer og nekt må byttes ut med kunnskap, nysgjerrighet og god kommunikasjon. Evnen til å se nytten og det sosiale utbyttet er verdifullt. Uten innpass i deres digitale verden er det umulig å vite hvordan en skal kunne veilede på en sunn og fornuftig måte. Foreldre er barnas viktigste støttespillere, og derfor sentral i prosessen mot god digital dømmekraft.
Du lurer kanskje på hva hvorfor gaming og nakenbilder nevnes om hverandre, men slik jeg ser det handler det ikke om verken eller. Det handler om den digitale hverdagen, og kanskje spennvidden i tema kan oppleves stor her, men i virkeligheten er den bare et tastetrykk i forskjell. Det snakkes mye om at det er krevende å være foreldre i dag, og ja, det kan jeg tro på, men det gir ikke grunnlaget til verken å lukke øynene eller gape for høyt. Verden er i utvikling, samfunnet er i utvikling, ungdommene er i utvikling, alt rundt oss er i utvikling og vi må ta oss tid til det som er det aller viktigste. Det å vise interesse for hva barn våre interesserer seg for. Er det nødvendigvis feil å ha andre interesser som barn og ungdom i dag enn det foreldregenerasjonene hadde i sin oppvekst, med tanke på måten samfunnet er snudd på hodet siden den gang? Det vi iallfall kan si sikkert er at internett og teknologi har kommet for å bli. Vi må hjelpe kommende generasjoner i danningen av god digital dømmekraft slik at de kan ferders trygt på nett, men også slik at foreldre kan minke sin grad av bekymring og øke graden av tillitt og trygghet.
Kilder
Blå kors (2021) Halvparten av foreldre i Norge bekymrer seg for barnas spilling. https://www.blakors.no/halvparten-av-foreldre-i-norge-bekymrer-seg-for-barnas-spilling/
Hvitmyhr, B. (2021.26.10). Sander (24) og Thomas (23) ble venner mens de gamet. VG. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/BjkLx7/sander-24-og-thomas-23-ble-venner-mens-de- gamet?fbclid=IwAR2qbIWBZXyD4XwAUs1FejP6mTwI6Up-XWHu7rfKhK3cLnvHwT1I-MB0uKI
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Rathe, L & Hernes, D (2021), Unges spillevaner 2021: oppfølgende målgruppeundersøkelse. Blå Kors. https://www.blakors.no/app/uploads/2021/02/Rapport-Blå-Kors-Unges-spillevaner-2021.pdf
Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske?. Digital dømmekraft. (s. 168-183). Gyldendal akademisk.