Av Runar Stefanussen
Digitale medier blir en større og større del av barn og unges hverdag, og her står særlig sosiale medier sentralt. En undersøkelse fra Medietilsynet viser at halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier, og andelene øker betydelig med alderen. De vanligste sosiale mediene blant norske barn er Snapchat, TikTok, Instagram, og Facebook, hvor de blant annet holder kontakt med vennene sine, ser og leser nyheter, og oppsøker underholdning. Opplæring og bruk av sosiale medier er noe som kanskje intuitivt faller utenfor skolens ansvar, og får den dag i dag relativt lite plass i skolehverdagen. Likevel skal skolen sørge for at elevene opparbeider seg digitale ferdigheter, som blant annet omfatter digital kompetanse og dømmekraft, kjennskap til digitale verktøy, og utfoldelse av digital skaperglede. Sosiale medier berører samtlige av disse områdene, og jeg mener derfor det blir feil av skolen å utelate sosiale medier fra elevenes opplæring. Selv om sosiale medier i stor grad blir anvendt for deres sosiale funksjon og underholdningsverdi, er det ikke til å stikke under en stol at slike medier samtidig holder et enormt potensiale for tilrettelegging og støtte for faglig læring. Samtidig må en ikke glemme at skolen også har ansvar for danning av elevene, og veien til en veldannet medborger består i det 21. århundre også av digitale stier. Jeg ønsker derfor i dette blogginnlegget å argumentere for at sosiale medier bør få større plass i skoleundervisningen, basert på skolens danningsoppdrag og ansvar for å tilby opplæring i digitale ferdigheter.
Digitale ferdigheter
Hovedformålet med skolegangen er trukket fram og formulert i opplæringslovens formålsparagraf gjennom 7 punkter, og tydeliggjør hvilke overordnede prinsipper og verdigrunnlag som skal stå sentralt i grunnopplæringen. Samtlige av disse punktene kan ses i sammenheng med elevenes digitale liv, og illustrerer skolens danningsoppdrag også innenfor den digitale verden. Videre uttrykker læreplanen eksplisitt at elevene skal opparbeide seg digitale ferdigheter, på lik linje med andre ferdigheter som skriving, regning, lesing, og muntlige ferdigheter. Blant annet står det at digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser (Utdanningsdirektoratet). Her ser vi hvordan digitale ferdigheter kan og skal anvendes både i forbindelse med skolens utdanningsoppdrag (innhente og behandle informasjon) og danningsoppdrag (kommunisere og samhandle med andre). Sosiale medier er dermed høyst relevant i forbindelse med kommunikasjon og samhandling med andre på nett.
Innenfor begrepet «digitale ferdigheter» ligger det altså mye – alt fra å kunne åpne og bruke Word, til å kritisk vurdere validiteten av nyhetsinnhold på nett. To begreper som omfatter store deler av «digitale ferdigheter» er digital kompetanse og digital dømmekraft. Digital kompetanse er evnen til å bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk, og kreativ måte. Det handler om å ha kunnskap og ferdigheter tilknyttet de verktøyene og mediene en bruker. Underordnet digital kompetanse finner vi begrepet digital dømmekraft, som i større grad omhandler personvern, kildekritikk og informasjonssikkerhet. Mange av problemene med unges mediebruk blir dessverre håndtert med ulike sperrer som utestenger og sensurerer diverse innhold. Dette skjer også i skolen, eksempelvis ved nulltoleranse for sosiale medier i skoletiden eller på skoleområdet. Slike «løsninger» gir dog ikke elevene autentiske erfaringer med mediene, og kan være ufordelaktig på sikt, ifølge Elisabeth Staksrud. Staksrud forklarer at slike begrensninger gjør unge mindre proaktive, og hindrer utvikling av digital dømmekraft siden de ikke blir utsatt for slike potensielle lærerike situasjoner. Samtidig kan opplæring i sosiale medier forhindre at uønskede situasjoner oppstår i det hele tatt. Eksempelvis angrer over 30% av 13-18-åringer på noe de har delt på sosiale medier, og så mye som 12% av 13-18-åringer har delt nakenbilder av seg selv det siste året (Medietilsynet). Hadde skolen i større grad anvendt sosiale medier i undervisningen, og vært mer bevisst på opplæringen av slike medier, kunne det bidratt til at slike statistikker hadde gått ned. Videre ville elevene fått et utbytte som hjalp de på vei til å bli digitale gagns mennesker med demokratiske og humanistiske verdier.
Sosial læring
I overordnet del, under sosial læring og utvikling, skriver Utdanningsdirektoratet at elevene skal få øving i å opptre hensynsfullt og å utvikle bevissthet om egne holdninger og ytringer, og her er god dømmekraft en essensiell forutsetning. Ettersom elevenes sosiale miljø både berikes og utfordres av teknologiske kommunikasjonsformer, vil sosiale medier være en egnet arena å trene på nettopp deres sosiale kompetanse. Den sosiale læringen elevene skal oppleve og utvikle faller kanskje først og fremst inn under skolens danningsmandat. Det handler i hovedsak om å bli i stand til å sette seg inn i andre personers tanker, følelser, og erfaringer. Å kunne lytte til andre, vise empati, og håndtere konflikter og uenigheter står også sentralt. Dette er fortsatt viktige ferdigheter og egenskaper i det virkelige liv, men etter hvert som elevenes sosiale liv i større og større grad trekkes inn i den digitale sfæren, bør også noe av elevenes trening foregå i digitale, sosiale medier. Å være respektfull og empatisk mot en brukerprofil på nett kan være mye vanskeligere enn ansikt til ansikt med en «ekte» person. Hvor mange av oss har vel ikke vitnet aggressive og respektløse kommentarfelt på nett, hvor mangelen på folkeskikk, forståelse og empati for medmennesker hadde vært direkte rystende hadde diskusjonen foregått i det virkelige liv? Dette er den delen av sosial læring på internett elevene bør forberedes og trenes opp i, slik at de kan oppføre seg som siviliserte borgere også på nett.
Det er likevel ikke bare skolens danningsoppdrag som berøres av kravet om sosial læring. Utdanningsoppdraget blir også relevant ettersom Utdanningsdirektoratet forklarer at faglig læring ikke kan isoleres fra sosial læring. Med dette menes det at elevenes faglige læring og utvikling vil skje i samspill med den sosiale læringen. Her beveger vi oss altså over til sosiokulturell læringsteori, som argumenterer for at læring skjer i samhandling med andre. Dermed kan sosiale medier spille en støttende rolle i undervisningen, nettopp fordi slike medier tilrettelegger for sosial interaksjon. Dette krever riktignok at læreren anvender sosiale medier på en hensiktsmessig måte som underbygger den faglige og sosiale læringen i undervisningen. Dersom en bruker sosiale medier i norskundervisningen «bare fordi», og uten konkrete mål og meninger, blir derimot det faglige og sosiale utbyttet minimalt. Videre er det viktig at læreren selv har kompetanse og kunnskap om sosiale medier, slik at læreren kan fungere som en veileder for elevene. Dette kan knyttes opp mot Vygotskys proksimale utviklingssone. Elevene har en begrenset «sone» for kompetansen de kan utvikle selvstendig, eksempelvis gjennom bruk av sosiale medier på fritiden. Kobler man derimot på en kunnskapsrik og erfaren lærer som veileder og lar elevene utforske og anvende sosiale medier i undervisningen, vil elevenes «sone» for potensiell læring utvide seg, og elevene får et større læringsutbytte. Resultatet av undervisning hvor sosiale medier blir brukt på en hensiktsmessig måte er en opplæring hvor elevene utvikler digitale ferdigheter, sosial kompetanse, og styrket faglig læring.
Sosiale medier som læringsverktøy
Etter egen erfaring er skolen pr dags dato relativt flink til å benytte seg av mulighetene digitale verktøy tilbyr. Neil Selwyn forklarer at man i hovedsak kan man skille mellom to typer støtte digitale verktøy gir til elevenes læring: et middel for å oppsøke informasjon (eksempelvis nettsider og videoer), eller som et læringsmiddel i seg selv (eksempelvis Multi Smart Øving og Creaza). Begge typene digital støtte blir anvendt i skolen, men skolen begrenser seg selv ved å overse potensialet sosiale medier kan ha i samme rolle. Sosiale medier kan nemlig brukes som verktøy for å innhente informasjon, det kan brukes som kommunikasjonskanal, og det kan brukes som verktøy for læring av digitale ferdigheter. Trekker man inn læreplanens krav om ferdighetsområder innen digitale ferdigheter er det ikke vanskelig å se relevansen sosiale medier kan ha i skolen. Her står det at elevene, ved hjelp av digitale ressurser, skal lære seg å: (1) bruke og forstå digitale ressurser, (2) finne og behandle informasjon fra digitale kilder, (3) produsere og bearbeide digitale produkter, (4) kommunisere og samhandle digitalt, og (5) utøve digital dømmekraft på nett og i sosiale medier. Merk at det siste punktet eksplisitt nevner sosiale medier, i tilfelle det skulle være noen tvil, og jeg mener personlig det kunne blitt nevnt under alle fem punktene, da sosiale medier åpenbart er særdeles relevant under samtlige.
Selv om sosiale medier, som argumentert tidligere, passer godt som redskap til skolens danningsoppdrag, kan sosiale medier også i høyeste grad anvendes som støtte til det faglige utdanningsoppdraget. Sosiale medier gir muligheter for læring og tilegnelse av informasjon på tvers av kulturer og generasjoner ved å tilby arenaer skreddersydd for felles mål og interesser. Jeg tenker her på ulike diskusjons- og delingsgrupper, videokanaler dedikert til spesifikke interessefelter, med medlemmer i alle aldersgrupper og geografisk og kulturell tilhørighet. Det er snakk om utallige plattformer hvor nærmest ubegrenset mengder informasjon er tilgjengelig om en bare vet hvor en skal lete.
Videre gir sosiale medier også muligheter for å lære seg digitale produksjoner på kreative måter, på en arena som treffer ungdommen og hvor de føler seg «hjemme». Utforskningen og skapergleden blir ikke bare noe som er tilknyttet undervisningstimen, men heller noe som føles aktuelt og relevant for deres digitale liv også på fritiden. Det er derfor viktig som lærer å holde seg oppdatert på den digitale utviklingen, fordi sosiale medier er ikke bare underholdningsapper som Snapchat og Instagram; det omfatter alle sosiale plattformer, slik som forumer, videokanaler, blogger og vlogger, subreddits, kvinneguiden, og dedikerte facebookgrupper, for å nevne et fåtall eksempler. Om du som lærer ikke greier å se nytten av noen av disse mediene, verken tilknyttet skolens dannings- eller utdanningsmandat, så er det kanskje på tide å åpne sinnet litt, og ta et dykk i dagens teknologiske buffet av læringsmuligheter.
Kilder:
Elisabeth Staksrud, «Et gagns digitalt menneske»
Medietilsynet, «Barn og medier 2020»
Neil Selwyn, «Education and Technology: Key Issues and Debates»
Utdanningsdirektoratet, «Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet»
Utdanningsdirektoratet, «Formålet med opplæringen»
Utdanningsdirektoratet, «Sosial læring og utvikling»