Av Alette Mikkelsen Goffeng
Den nye teknologi har bidratt til mange muligheter i skolen, som for eksempel de digitale verktøy PowerPoint og Kahoot. Samtidig har det også satt i gang nye etiske og politiske problemer, blant annet knyttet til ytringsfrihet og overvåking (Løvlie, 2011, s. 351). Dagens barn og unge blir født inn i en digital verden, hvor sosiale medier er en sentral del av deres liv. I denne sammenheng har det oppstått en ny type mobbing, nemlig nettmobbing. I medietilsynets undersøkelse om barn og medier har en fjerdedel av 9- 18 åringene svart at de selv har opplevd at noen har vært slem mot dem på nett, mobil eller spill det siste året (Medietilsynet, 2020, s. 119). Nå er jeg på mitt fjerde studieår i grunnskolelærerutdanningen og gjennom praksis har jeg selv fått erfart hvordan nettmobbing påvirker elevenes skolehverdag. Selv om denne typen mobbing hovedsakelig foregår utenfor skoletiden må skolen være sitt ansvar bevisst.
Hvorfor har skolen et ansvar?
Skolens hovedoppgave er å gi elevene en opplæring hvor de tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger til å mestre livet og delta i samfunnets fellesskap (Opplæringslova, 1998, § 1-1). Skolens produktive funksjon setter krav til at skolen og lærerne må fornye sine kunnskaper og ferdigheter i takt med samfunnets nye utfordringer (Imsen, 2020, s. 212). Samfunnet og skolen er i et gjensidighetsforhold, som innebærer at samfunnets utvikling påvirker opplæringen og opplæringen påvirker samfunnet. I dag er digitale ferdigheter blitt en grunnleggende ferdighet som skal arbeides med i alle fag. Likevel opplever jeg at mange skoler bruker veldig lite tid på å styrke elevenes digitale ferdigheter.
I opplæringsloven § 9 A-2 står det at: «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring». Skolen har med andre ord et ansvar for at elevene får en trygg skolehverdag. Ifølge Løvlie (2011) har dagens teknokultur ført oss til en hypertransformasjon, hvor man konstant er online og opplever uro ved det dimensjonsløse.
Elevene tar med seg det som skjer på den digitale plattformen inn i skolen. Dette har jeg erfart i praksis da det flere ganger har oppstått konflikter som tar utgangspunkt i samtaler som har foregått gjennom sosiale medier. Disse konfliktene er med på å skape et dårligere læringsmiljø. Jeg har også snakket med elever som forteller at de har opplevd å bli mobbet på nett og er usikre på hvordan de håndtere dette. En utfordring med nettmobbing er at terskelen for å mobbe noen på nettet ofte er en del lavere, da man slipper å stå ansikt til ansikt med den man plager. Det er også lettere å være anonym og fjerne sporene av sine handlinger. Barn og unge er gjerne ikke klar over hvordan krenkelser kan oppleves for mottakeren og at man faktisk kan bli straffet for disse handlingene. Ifølge Redd Barna har et barn som blir mobbet på nettet aldri fri. Å bli mobbet på nett kan være en stor påkjenning og påvirke elevenes selvbilde. I tillegg til at nettmobbing påvirker elevenes psykiske helse, så har det også en innvirkning på skolemiljøet. Slik hemmer nettmobbing mulighetene til både trivsel og læring i skolen. Nettmobbing er altså en utfordring som skolen bør og er pliktig til å arbeide med.
Hvilke tiltak kan skolen gjøre, og hva utfordrer dette endringsarbeidet?
Etter hvert som barna bare blir yngre når de får egen mobil har mange skoler valgt å sette regler og begrensninger for mobilbruk i skoletiden. Mange skoler har forbud mot å bruke mobilen på skolens område, mens andre har såkalte mobilhotell på klasserommene hvor elevene legger fra seg mobilen før timen. Personlig tror jeg det er bra at man setter noen regler og begrensninger rundt mobilbruken på skolen, blant annet for at elevene skal kunne konsentrere seg bedre i timene. Likevel opplever jeg at dette blir sett på som en løsning på digital mobbing, og at skolen nærmest fraskriver seg sitt ansvar knyttet til denne utfordringen. Det som foregår på mobilen og nettet utenfor skolen påvirker likevel hvordan elevene har det på skolen. Mobilfri soner vil derfor ikke være nok for å motvirke nettmobbing, men heller bare gjøre elevene en bjørnetjeneste. Det er også blitt gjort en undersøkelse på at restriksjoner i mobilbruk ikke gir noen indikasjon på lavere forekomst av digital mobbing (Bårdsen, 2020).
Selv opplevde jeg som elev å i stor grad bli overlatt til meg selv i den digitale verden. Dette tror jeg fortsatt er et faktum for en stor andel barn og unge i Norge. Skolen er en institusjon hvor endringsarbeid tar tid, og dette er nok en stor del av årsaken til at elevene ikke får den opplæringen de har rett til. Likevel så er sosiale medier her nå og nettmobbing er et reelt problem som utfordrer skolens samfunnsmandat. Skolen har derfor et ansvar om å aktivt arbeide for å fornye sin kunnskap. Dette innebærer både å lese teori, drøfte med kollegiale og ha en god dialog med elevene. Gjennom en god dialog med elevene får man et mye bedre innblikk i de utfordringene som elevene faktisk møter på i sin digitale hverdag. Slik vil det også bli lettere å legge opp til en undervisning som kan bygge på utfordringer som ligger nært elevene.
Et av ferdighetsområdene innenfor digitale ferdigheter går ut på at elevene skal utvikle digital dømmekraft. Det innebærer å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier. Hvis skolen legger opp til undervisning med fokus på dette kan opplæringen bidra til å hemme nettmobbingen som foregår. En måte å gjøre dette på kan være ved bruk av case-arbeid. Igjennom case-arbeid får elevene arbeide med å håndtere utfordringer som de kan møte på i den digitale verden, samtidig som at læreren er til stede som gode veiledere. I sammenheng med dette vil det være sentralt å ha kunnskapsutveksling rundt konsekvenser og lovverk. Ved at elevene selv får reflektert rundt hvordan det er for de som opplever å bli mobbet på nett og hva konsekvensene kan være, så er sannsynligheten mindre for at de selv ønsker å gjøre dette mot andre. Gjennom case-arbeid vil elevene også bli mer bevisst på hvordan man kan håndtere å havne i en situasjon hvor man opplever nettmobbing.
I skolen har vi et stort fokus på hvordan man skal kommunisere med andre, men jeg opplever likevel at den digitale kommunikasjonen ikke blir vektlagt i like stor grad. For å forebygge mobbing på nett er det sentralt at elevene får arbeide med å uttrykke seg i den digitale verden. Når man snakker med noen ansikt til ansikt så tar man gjerne i bruk kroppsspråket og tonefall til å uttrykke hva man mener. Dette gjør det vanligvis lettere å forhindre misforståelser. Utfordringen med digital kommunikasjon er at den gir mye større rom for egne tolkninger. I likhet med at elevene analyserer dikt, bør elevene også få arbeide med å analysere samtaler som foregår på nett. Gjennom å analysere slike samtaler, kan man gjøre elevene bevisst på hvordan sender og mottaker kan oppleve en setning helt forskjellig. I denne sammenheng bør man blant annet drøfte hvordan bruken av emojier kan gi meldinger en helt annen mening. Barn og unge trenger at det legges opp til undervisning som gjør dem bevisst på disse sidene ved digital kommunikasjon, slik at man unngår misforståelser som kan eskalere til konflikt eller at noen opplever seg mobbet.
Selv om skolen har et stort ansvar for å motvirke nettmobbing, så har selvfølgelig hjemmet også en viktig rolle med tanke på elevenes møte med den digitale verden. I likhet med skolen opplever mange foreldre det som utfordrende å følge med på den raske digitale utviklingen. Forskning viser også at de med lavere digital kompetanse har en høyere risiko for å bli mobbet digitalt sammenlignet med de med høy kompetanse. Klarer ikke skolen og hjemmet å holde tritt med den teknologiske utviklingen så vil barna måtte navigere seg selv. For at vi skal forhindre dette vil det være sentralt med et godt samarbeid mellom hjem og skole. Slik kan man samarbeide om å skape en felles plattform for arbeidet med å gjøre sosiale medier til et trygt sted for barna. Gjennom et nært samarbeid vil det også være lettere å fange opp utfordringer som elevene møter på i den digitale verden.
Avslutning
Selv om den digitale mobbingen oftest foregår utenfor skoletid så hemmer det elevenes trivsel og læring i skolen. Det er derfor viktig at skolen engasjerer seg i å utvikle gode tiltak mot den digitale mobbingen. Dette kan blant annet være gjennom bruk av case-arbeid og tekstanalyse.
I arbeidet med denne utfordringen er det viktig at skolen involverer både elevene og foreldrene. For at dette kan lykkes er det grunnleggende med en skolekultur som ser viktigheten med dette arbeidet i skolen. Hvis skolen ikke forstår hvorfor digitale ferdigheter bør arbeides med, vil de heller ikke ta ansvar for å legge opp til en opplæring med fokus på dette. Og som sagt i overskriften: skolen må ta ansvar!
Kilder:
Bårdsen, J. N. (2020). Sammenhengen mellom mobilregler og digital mobbing i skolen [Masteroppgave, Høgskulen på Vestlandet]. https://hdl.handle.net/11250/2670679
Løvlie, L. (2011). Kapittel 17: Teknokulturell danning. I L. Løvlie, R. Slagstad & O. Korsgaard (Red.), Dannelsens forvandlinger (2. utg., s. 347-371). Pax Forlag.
Medietilsynet (2020). Barn og medier 2020. En kartlegging av 9-18-åringers digitale medievaner. 201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf (medietilsynet.no)
Nygaard, J. B. (2020). Sammenhengen mellom mobilregler og digital mobbing i skolen. https://hdl.handle.net/11250/2670679.
Opplæringslova (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998- 07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61
Redd Barna. Mobbing på nett og mobil. Mobbing på nett og mobil – Redd Barna
Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing? I B. K. Engen, T. H. Giæver & L. Mifsud (Red.), Digital dømmekraft (s. 146-167). Gyldendal akademisk.
Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.http://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/