Hvem vet hva som er best for barna?

Av Alicia Slettstrand

Samfunnet er i konstant endring og mediehverdagen blir påvirket av individer og bedrifter. Ulike temaer blir belyst, man er opptatt av å tjene penger, men også skape innflytelse. Hva er sosiale medier, apper, behovet for eksponering, formidling og ikke minst aldersgrense?

De unge klarer i større grad enn før å holde seg oppdatert på hva som er «in» til enhver tid. Samtidig kan unge oppleve begrensning, og det kan skyldes aldersgrensen. I Norge er aldersgrensen på sosiale medier fastsatt til 13 år, dette for å verne om barns personopplysning og føre personvern ovenfor dem. Det er splittelser mellom foreldre som overholder aldersgrensen og de som ikke gjør det. Dette skaper store splittelser og uenigheter blant foresatte, men påvirker også barna direkte. Foresatte kan hindre unge å utvikle seg, utforske og ta valg basert på egen dømmekraft. Staksrud, E (2017) forklarer digital dømmekraft som innsamling, analyse og evaluering av innhold som de tilegner seg på ulike medier. I tillegg handler det om å mestre sitt digitale liv, gjennom å være kritisk og selvstendig ved opprettelse og opphold på ulike apper. Å være årsaken til at barn blir utestengt, og mindre oppdatert enn resten av vennegjengen er trolig ikke intensjonen til foresatte, men det er akkurat det som oppstår ved en slik beslutning. Det er forårsaket av den enkle forklaringen at enkelte foresatte gir sine barn lov til å opprette bruker på en plattform innen sosiale medier.

Sosiale medier

Store norske leksikon definerer sosiale medier som en plattform hvor man kan skape, dele og bli eksponert for innhold. Det er disse aspektene som gjør det utfordrende for barn og voksne. Barn ønsker å være en del av fellesskapet og det som oppstår på sosiale medier, selv om noe innhold er ikke beregnet for dem. Det samme gjelder i form av å publisere ting på nett, hvor alder og modenhet spiller en vesentlig rolle i forståelsen av hvorvidt de har nok dømmekraft og konsekvenstenkning. Foreldrene er ansvarlig for deres barn, og vil på bakgrunn av det sette begrensninger. I håp om å skape en tydelig sammenligning vil man kunne be et barn om å holde seg unna godteri, med begrunnelsen at det kan gi en hyperaktiv væremåte. I likhet kan man hindre barn å opprette en bruker på sosiale medier, for å unngå ubehagelige situasjoner. I disse to tilfellene kan det være ulik praksishåndtering, og man bør snakke med barnet og gi en forklaring på hvorfor de ikke får godteri eller bruke sosiale medier. Dette kan forhindre situasjoner hvor barna opplever urettferdighet og fortvilelse som videre kan føre til at de går bak ryggen til foreldrene. Jeg mener at sosiale medier skaper en tilhørighet, og for mange vil det oppleves som et fristed hvor de kan oppsøke og bli oppsøkt av likesinnede. Det å gi barna mulighet til å utforske, men samtidig skape trygge rammer og åpenhet rundt det de søker på nett vil tøye aldergrensen. I tillegg bør aldersgrensen bli satt basert på visse kriterier, men for enkelte barn klarer de å bli disponert for innhold, som ikke var egnet deres aldersgruppe.

Vine var en app som kom til Norge i 2012 hvor man opprettet en bruker og lagde korte videosnutter av valgfritt innhold. Appen ble avviklet i 2019, men mistet allerede sin suksess noen år etter lansering. I dag er de fleste kjent med appen TikTok, som kan ligne på den tidligere appen. Algoritmen gjør at innholdet blir tilpasset historikken din og videoer man tidligere har likt. TikTok har fått mye kritikk og bekymringer for en del innhold som blir publisert på appen deres, og som kan være uheldig spesielt for barn. Dette blir som en redselspropaganda, og foreldre nekter kanskje deres barn før etterspørselen foreligger. Det finnes samtidig mye preventivt innhold som gjør at blant annet politiet ønsker å nå ut til barn gjennom denne plattformen. Tross aldersgrensen på 13 år, vet politiet at også barn under denne aldersgrensen oppsøker TikTok.

Et søk på google «Hva er tiktok?» gir nesten 600 000 treff, og det florerer i media og kommentarfeltene om hvorvidt dette er en egnet app for barn under aldergrensen, men også for de som er 13 år og oppover. Erfaringene jeg har gjort meg etter å ha snakket med barn i 9- 10 års alderen er at de liker TikTok fordi det finnes mange kule utfordringer, sanger og danser de kan gjenskape og teste ut. Min erfaring basert på innholdet er at det flyter over, og det finnes ingen form for begrensninger for hvilket innhold som blir delt. Jeg har både brukt det som tidsfordriv, og har da opplevd det som en form for avhengighet. I tillegg kan man bruke søkefeltet til å få opp ønsket innhold. Dette har en positiv effekt ved kunnskap, erfaring, kreativitet og økt sosialt rom både gjennom appen, på skolen og deres hverdag på fritiden.

Utvalgte utfordringer kan bli knyttet inn i skolesammenheng, som for eksempel å danse kan bli sett på som positivt fordi en av barnas forbilder selv har lagt ut en dansevideo. Å gjennomføre en utfordring aleine eller sammen med venner, for deretter å filme dette med samtykke kan gi mange underholdene videoer å se tilbake på.

Så hvorfor skal man sette ned foten når disse barna kun opplever glede med det?

Foreldrekontroll og aldersgrense?

Mange foreldre innfører foreldrekontroll for å trygge dem selv, men også barna mot ubehagelig innhold på sosiale medier. Å ha foreldrekontroll kan bli forstått og håndtert ulikt. Foreldre kan velge å sette blokkering for enkelte program og nettsider som barn ikke kommer seg inn på, og flere nettsider og apper har en ekstra kontroll som kan bli satt på. Staksrud, 2017) forklarer dette som moralsk panikk, med den gode hensikten å beskytte barnet fra skadelig påvirkning. Aldersgrense på den andre siden blir fastsatt på bakgrunn av hvilken plattform og innhold som benyttes. Selv med fastsatt aldersgrense kan foreldre velge å gi sine barn tillatelse til å opprette en bruker på for eksempel TikTok, men det bør være begrunnet basert på barnas formål. De aller fleste er kanskje forstått med at foreldrene bestemmer ovenfor deres barn, men da er det også viktig å gjøre foreldrene ansvarlig når barna deres bruker apper som er over deres aldersgrense eller ikke følger anbefalt aldersgrense. Jeg mener derimot at uavhengig av om foresatte blokkerer enkelte nettsider eller referer til aldersgrense er det viktig å sette seg inn i hvilke apper barna ønsker å bruke, og tilegne seg relevant kunnskap og ha en åpen dialog med dem.

Jeg mener at selv om dette ansvaret ligger på foreldrene så bør også de tenke på barnekonvensjonen artikkel 12, «barnets rett til å gi uttrykk for sin mening». I skolesammenheng gjelder dette en faglig vurdering, men tanken om at barn skal bli hørt mener jeg er veldig viktig. De skal bli hørt og kunne utrykke sin mening og dette gjelder spesielt ting som angår dem direkte. I skolen skal man vurdere, vektlegge og kunne vise til hvorfor man tar de beslutningene man tar. Dette skal være noe som ligger i ryggmargen til pedagoger i deres daglige drift, og digitale ferdigheter er nevnt under prinsipp for læring, identitet og danning. Under dette punktet ligger blant annet digital dømmekraft som sier noe om å følge regler, etisk refleksjon og vurderinger. Temaer som nettvett og viktigheten med å være fortrolig med en voksen om barna skulle være så uheldig å oppleve ubehagelige situasjoner, men samtidig kunne dele gode opplevelser fra sosiale medier.

Oppsummering

Sosiale medier har en aldersgrense på 13 år, men foreldrekontrollen kan overstyre denne ved å sette blokkeringer for enkelte nettsider eller apper. Det er foreldrene som står ansvarlig for hva deres barn både gjør og ikke gjør på nett. Foreldrene kan ta en del av skylden for at enkelte barn opplever å bli utestengt å miste muligheten til å utvikle seg i takt med verden vi lever i. Selv med mange diskusjoner i begge retninger, så er det viktig å ikke glemme av de det faktisk påvirker mest, barna selv. Snakk med barna slik at de får sagt sin mening, og belær dem med innhold som nettvett, konsekvenstenkning og åpenhet. Aldersgrensen er der for en grunn, men bruk det som en veileder fremfor en fasit.

Kilder

Barneombudet. (2021,1.desember). Nett, sosiale medier og fritid. Barneombordet. Nett, sosiale medier og fritid – Barneombudet

Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? Digital dømmekraft, 168-182

Svorka. (29.mai 2019). Foreldrekontroll- vet du hva dine barn surfer på?https://svorka.no/foreldrekontroll/

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter: Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdigheter. 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet (udir.no)

Utdanningsdirektoratet. (2019). Barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen (udir.no)

Dette innlegget ble publisert i Digital dannelse, Digital dømmekraft, Sosiale medier. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *