– Bruk av STL+ metoden
Av Kristine Maribu
I 2017 satte regjeringen i gang en oppfølging av en digitaliseringsstrategi fra 90-tallet. Denne strategien ble satt i fokus igjen for å øke digital kompetanse hos elevene, med mål om økt digital kompetanse i samfunnet. I dagens samfunn trenger alle generell digital kompetanse for å kunne handle trygt i vår digitale hverdag og for å utføre digitale arbeidsoppgaver. Denne strategien vektlegger også teknologi og koding i norsk skole, samtidig at man skal utforme og videreutvikle digitale læremidler. For å øke elevenes digitale kompetanse synes jeg det er viktig å bruke digitale verktøy og læremidler i undervisningen.
I 2006 fikk vi en ny læreplan som trakk frem fem grunnleggende ferdigheter. Disse ferdighetene er lesing, skriving, regning, muntlig, og digitale ferdigheter. Dette understreker hvor viktig digitale ferdigheter er i alle fag. Jeg mener den beste måten å øke elevenes digitale ferdigheter, er gjennom å bruke ulike digitale ressurser, som iPad. Jeg har selv erfaring med å bruke iPad i undervisning, og opplevde det som et nyttig verktøy. Det var enkelt å ta med seg alt til undervisning, og man slapp å samle en bunke med papir som man ofte ser flere av på lærerværelset. Ikke bare var iPaden nyttig for meg, men elevene hadde enkel tilgang til flere nyttige ressurser gjennom internett og ulike apper. Min erfaring er at de fleste skoler har et klassesett med iPader liggende, som blir hyppigst brukt av mellomtrinns elever. Sammen har de to erfaringene inspirert meg til å ta i bruk iPad i undervisning, selv på småtrinnet. Videre skal jeg ta for meg hvordan man kan bruke iPaden som et verktøy i den første lese- og skriveopplæringen.
Å skrive seg til lesing ved hjelp av tastatur
I dagens skoler er det vanligste å lære å skrive for hånd. Færre skoler bruker tastatur tidlig i skriveutviklingen, likevel ser man at det kan være fordeler med å lære å skrive på tastatur i første skriveopplæring. Kanskje den største grunnen til å skrive på tastatur er at man slipper å forme bokstavene, som jeg har erfart kan være utfordrende hos elever på småtrinnet. Å slite med å forme bokstaver påvirker det elevens formidlingsevne, og ikke minst mestringsfølelsen.
Tragton (2009, s. 15) mener at skriveutviklingen på tastatur går mye raskere enn skriveutviklingen for hånd. Bakgrunnen for denne påstanden er at å skrive fra hånd er en mer utfordrende prosess fordi eleven trenger grunnleggende finmotoriske ferdigheter, samtidig som man trenger koordinasjon mellom kognitive, motoriske og nevrologiske ferdigheter for å forme bokstaver (Fodstad, 2017, s. 14). Derfor er skriving fra hånd en langsommere prosess enn skriving på tastatur. Skriving på tastatur gir elevene en bedre mulighet til å lykkes med formidlingen av teksten, mestringsfølelsen av å formidle gir eleven en positiv opplevelse med skriving, som kan øke motivasjonen til å skrive. Trageton (2009, s. 10) trekker frem flere fordeler med å lære førsteklassinger å skrive på tastatur. Blant annet at elevene lærer bokstavene gjennom bruk av tastaturet, bokstavene står alltid riktig vei, bokstavbildet på tastaturet likner det man leser i bøker, at det er lettere å lese egen tekst samtidig som det er lettere å redigere teksten.
Selv med så mange gode argument for å lære elevene å skrive på tastatur, skal man ikke slutte å lære elevene å skrive fra hånd. Å øve på å forme bokstavene fra hånd er viktig i skolen. Skrivesenteret (2021) vektlegger at utvikling av elevenes håndskrift bør skje parallelt med at elevene får lære seg å bruke data som skriveverktøy. Derfor mener jeg at å lære elevene å skrive på tastatur skal skje i tillegg til at elevene lærer å skrive for hånd. På den måten vil elevene fungere til å skrive både for hånd og på tastatur.
Gjennom tidene er utviklet apper som har som mål å støtte elevene i skriveutviklingen ved å bruke STL+ metoden. STL+ metoden går ut på at eleven får opplest fonemet til bokstaven de skriver på tastaturet. På denne måten vil elevene kunne lytte ut sin egen skriving, og identifisere skrivefeilene sine selv. Etter å ha skrevet et ord, eller en hel setning, kan man høre hele ordet eller hele setningen lest opp. Ordet som leses opp markers i teksten, noe som er nyttig for å illustrere sammenheng mellom tekst og tale. Denne metoden er mest brukt i spesialpedagogikk, likevel opplevde Statped (2021) at alle elever i begynnerstadiet av lese- og skriveutviklingen fikk positivt utbytte ved hjelp av denne metoden, og at de knakk lesekoden raskere. Apper som bruker denne metoden er blant annet; Smash HD, skoleskrift og Lingit STL+. Utgård og Kausrud (2011, s. 47) trekker frem forskning som erfarte at STL+ metoden i den første lese- og skriveopplæringen virker forebyggende for lese- og skrivevansker på senere skoletrinn.
Lesing som grunnleggende ferdighet i norskfaget trekker frem at elevene skal lære å lese både på skjerm og på papir (Kunnskapsdepartementet, 2020). Lesing på skjerm krever en annen måte å lese på enn å lese på papir og i bok (Mangen, 2020, s. 10). Forskjellene som trekkes frem ved å lese på skjerm er at tekstene ofte er multimodale. Multimodale tekster har elevene møtt på, men multimodale skjermtekster kan kombinere dynamiske uttrykksmåter sammen med statiske uttrykksmåter. Dette krever at leseren kan skifte fokus for eksempel fra skrift til video på kort tid. Skjermtekster er oftes interaktive, gjerne ved at leseren må klikke seg videre i teksten. Leseren mister også opplevelsen av hvor langt man har kommet i teksten når man leser på skjerm, i motsetning til lesing på papir hvor man ser hvor mye man har igjen (Mangen, 2020, s. 10-11).
Som tidligere nevnt, er bokstavene elevene bruker når de skriver på tastatur, nærmest identiske med bokstavene man møter i bøker og andre tekster. Skriving på tastatur har derfor en betydelig påvirkning i elevenes leseutvikling (Fodstad, 2017, s. 15). Det første steget i leseutviklingen er fonologisk lesing, som handler om å koble grafemet til fonologet, som STL+ metoden støtter elevene i å gjøre. Utgård og Kausrud (2011, s. 42) viser til forskning som trekker frem at lek med bokstaver på tastatur er en god aktivitet i språklig bevissthetstrening, fordi elevene får utforske med bokstavene. STL+ metoden støtter også eleven i å lære å automatisere ord som er viktig for å kunne lese en tekst med flyt /øke lesehastigheten
Apper som støtter den første lese og skriveutviklingen
En del av digitaliseringsstrategien staten la frem, var å utvikle og videreutvikle digitale læringsverktøy. Det finnes flere gode apper som man kan bruke på småtrinnet for å hjelpe elever til å utvikle lese- og skriveferdigheten. For eksempel kan man bruke appen GraphoGame til å øke elevens fonologiske bevissthet. Appen er et spill hvor eleven skal koble fonemet de hører til grafemet. Denne appen har jeg selv erfaring med å bruke sammen med elever som arbeidet med å knekke lesekoden. Elevene synes appen var morsom. Dersom de var usikre hvilket fonem det var, har eleven mulighet til å høre fonemet flere ganger. Dette hjalp dem å øve på kobling mellom fonem og grafem som er viktig for å knekke lesekoden. En annen app er Kaptein Morf, den har som formål å øke elevenes ordforråd. I appen lærer elevene om de minste delene av ord som har egen betydning. I tillegg til apper, finnes det flere digitale ressurser til lærebøker og nettsider som Salaby, skolen min, matematikk.org, 10monkeys som elevene har lett tilgang til med iPad.
Jeg ønsker å trekke frem motivasjon ved bruk av iPad i lese- og skriveopplæringen. Økt mestringsfølelse med lesing og skriving, fører til økt motivasjon for elevene. Flere av læringsressursene man får tilgang på gjør oppgavene om til lek, spill eller konkurranse. Dette kan oppleves motiverende for elevene. Læreren må velge ut hva elevene skal gjøre på iPaden med omhu, slik at elevene får tenkt læringsutbytte, men gjennom andre oppgaver.
Til slutt vil jeg understreke at iPaden er et hjelpemiddel i undervisningen, den skal ikke erstatte lesing i bok og skriving med blyant. Elevene i det 21. århundre trenger både digitale og analoge lese og skriveferdigheter. Derfor synes jeg det er viktig at vi i skolen legger tilrette for at elevene skal kunne utvikle disse ferdighetene.
Referanser
Fodstad (2017). Nettbrett i den første skriveopplæringen – Hvordan kan man bruke som verktøy i den første skriveopplæringen. Universitetet i Oslo.
Kunnskapsdepartementet. (2020). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/nor01-06/om-faget/grunnleggende-ferdigheter?lang=nob 2/12.21
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV – 1998-07-17-61). Lov-data: https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61). Hentet 9/11.21
Regjeringen. (2017, 25. august). Digitalinseringstrategi for grunnopplæringen 2017-2021. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/framtid-fornyelse-og- digitalisering/id2568347/ 9/11.21
Skrivesenteret (2021, 23. september) Håndsskrift eller skriving på tastastur. Skrivesenteret. Hentet fra: https://skrivesenteret.no/ressurs/handskrift-eller-skriving-pa-tastatur/ 11/11.21
Statped (2021, 16. juli) å skrive seg til lesing (SLT+) med talesyntese. Statped. Hentet fra: https://www.statped.no/laringsressurser/sprak-og-tale/a-skrive-seg-til-lesing-stl-med-talesyntese/ele 12/11.21
Trageton, A. (2009). Skriv på PC – lær å lese. Pedlex Norsk Skoleinformasjon
Utgård, T., Kausrud, T. (2011). IKT i grunnleggende språk-, lese- og skriveopplæring: en veileder om metodisk bruk. Statped: Bredtvet kompetansesenter.
Mangen, A. (2020). Hva er skjermtekster, og hva gjør de med måten vi leser på?. Lesing på skjerm. Skrivesenteret. Hentet fra https://www.uis.no/nb/hefte-lesing-pa-skjerm