Av Adrian Skogli Johansen
28 prosent av barn og unge i alderen 9 til 18 år har opplevd at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem på internett, spill eller mobil. Åtte prosent har vært utsatt for dette på ukentlig eller månedlig basis. Videre har 18 prosent blitt truet på internett, spill eller mobil. Seks prosent har opplevd dette ukentlig eller månedlig. (Medietilsynet 2018)
Nettmobbing har vært et økende problem i samfunnet i samsvar med den digitale utviklingen. Sosiale medier og mobiltelefonen er blitt en stor del av barn og unges hverdag. NRK (2019) gjennomførte en undersøkelse i en klasse på 8. trinn, hvor elevene skulle registrere deres skjermtid i én uke. Elevene brukte gjennomsnittlig nesten seks timer hver dag bak skjermen. Disse tallene gjelder kun skjermtiden på fritiden, og tar med bruken av pc eller mobil på skolen. Noe som betyr at relativt store deler av elevenes hverdag går til sosiale medier og samhandling med andre over nett. Hvis vi tar utgangspunkt fra Medietilsynets statistikk, opplever 28% av barn 9 til 18år å bli mobbet på nett. Høy gjennomsnittlig skjermtid og stort antall unge som opplever mobbing på nett tror jeg har en sammenheng. Derfor bør skolen bruke mer tid nettvettundervisningen og oppdatere tiltakene som skal forebygge mobbing.
Personlig har jeg sett enormt mange hatefulle og stygge kommentarer på sosiale medier, spesielt Facebook og TikTok. På bakgrunn av dette ønsket jeg å se hvor mange slike kommentarer jeg klarer å finne på 15 minutter ved bare å “scrolle” på TikTok. Bildene viser også bare noen få av kommentarene jeg fant. I tillegg har en av kommentarene fått over 300 liker klikk. Noe som kan tyde på at over 300 personer støtter kommentaren.
Skolen vil da ofte bli et sted som føles utrygt og de vil forsøke å unngå eller skulke skolen. Langtidsproblemene viser seg gjerne i ungdomsårene, når ungdommen sliter med tunge tanker og ikke klarer å samhandle med jevnaldrende. Enkelte barn og unge tyr til selvskading og i verste fall til forsøk på å ta sitt eget liv. (UiS: https://www.uis.no/nb/konsekvenser-av-mobbing#/ )
I mitt søk etter ressurser og kilder til statistikk og konsekvenser kom det som en overraskelse at flere av artiklene omhandlet hvordan en kan takle å bli mobbet på nett, eller hvordan en kan unngå det. Noe jeg mener er veldig feil fokus. Fra et lærerperspektiv ønsker jeg et større fokus på hva skolen kan gjøre for å forebygge problematikken rundt nettmobbing, istedenfor å lære barn og unge å takle å bli mobbet. LK 20 (Udir, 2017) støtter opp mot dette og spesielt i overordnet del. For eksempel står det at lærer skal fremme holdninger om likeverd og at ingen elever skal oppleve diskriminering, skolen skal legge til rette for empati og vennskap. I tillegg skal skole ikke akseptere respektløse og hatefulle ytringer, og elevene skal utvikles i bevissthet om egne holdninger. Dette betyr at skolen har et særlig ansvar å skape en trygg hverdag for elevene, både på og utenfor skolen. Under paragraf 3.1 i overordnet del står det at lærere skal i samarbeid med foreldre, elever, foresatte og skolen sørge for å utvikle trygge læringsmiljøer, i tillegg til å forebygge mobbing og krenkelser. Dette betyr at læreren har et særlig ansvar til å gjøre grep i undervisning dersom det oppstår mobbeproblematikk i klassen. Vennskap skaper tilhørighet og gjør oss mindre sårbare, derfor vil elever som opplever dette ofte prestere bedre på skolen. Da eleven slipper å føle seg utrygg og utilpass. (Udir, 2017)
Hvordan er det i skolen nå?
I praksis og samtaler med forskjellige lærere har jeg ofte hørt at det er vanskelig å identifisere mobbing som foregår over nett. I tillegg forteller spesielt de litt eldre lærerne at de ikke kjenner særlig godt til de nye sosiale mediene som elevene bruker. Som for eksempel TikTok og Instagram. Dette mener jeg er kritikkverdig for skolesystemet som ikke bruker tid og ressurser på å forbedre seg på området. Da jeg mener dette er et utbredt problem i hele landet og som statistikk fra medietilsynet også kan tyde på. Selv om det er bra at skolen legger til rette for at læreren kan ta opp slik problematikk, henger ikke undervisningen med den raske utviklingen av internett og sosiale medier. Selvfølgelig vil det være forskjellig kvalitet på undervisningen hos forskjellige lærere på forskjellige skoler, men når jeg bruker kort tid på sosiale medier og finner så mange hatkommentarer. Tyder mye på at det ikke er godt nok.
Mobbing er ikke en helt ny og ukjent problemstilling for skolen, og det er opparbeidet mye kunnskap hos lærere på temaet. Vi finner sikkert mange lærere som er svært dyktige på og undervisning som forebygger mobbing. Problemet ligger at undervisningen ofte ikke knyttes mot internett og sosiale medier på en relevant måte.
Hvordan kan lærer bruke undervisning for å forebygge nettmobbing?
Skolene i landet er organisert på forskjellige måter, og har forskjellig løsning på fag og timeplaner. På de ulike skolene jeg har jobbet og vært i, har det også vært forskjellig organisering. Timer som læreren kan ta opp saker som berører klassen og nødvendigvis ikke handler om vanlige fag, er organisert relativt likt. Bare under forskjellige navn. Blant annet Olweus, klassens time og kontaktlærers time. Disse timene mener jeg er både passende og viktig for læreren. Da h*n kan bruke disse på å snakke med elevene sine om nettvett og nettmobbing. I samtale med ulike lærere er samtlige enige om at dette bør tas opp av kontaktlærer, eventuelt en lærer som kjenner elevene godt og som elevene har respekt for.
Det første jeg mener er viktig er en anonym kartlegging, for å kunne kartlegge hvor utbredt nettmobbing er på skolen. I tillegg til å se hvordan elevene på skolen opplever å være på “eksponert” på internett. Som student har jeg ikke tilgang til slike lærerressurser som ulike spørreundersøkelser, men vet at skoler ofte har god tilgang på dette. Svarene på denne undersøkelsen vil videre påvirke hvordan jeg ønsker å undervise videre med problematikken. Ved dette tilfelle tar jeg utgangspunkt i at klassen ofte møter på stygge kommentarer, enten til andre eller opplever å få dem selv.
Redd barna er en god ressurs for undervisning i nettvett og er noe jeg ville tatt i bruk. Blant annet mange ulike spørsmål som elevene kan sammen reflektere rundt. Som lærer ville jeg organisert dette med å samle klassen slik at vi sitter i en sirkel. Trygg læring (2019) mener at klassesirkel er en god organisering når klassen skal snakke om og diskutere med hverandre. Dette argumenteres med at elevene kan se hverandre i øynene og alle har lik oppmerksomhet. I tillegg vil ingen få mulighet til å gjemme seg bort, noe som gjør at alle må delta og blir hørt. Et punkt som Redd barna (u.å) tar opp handler om å snakke med elevene om hvordan klassemiljøet blir påvirket av stygge kommentarer på nett. Dette er noe jeg mener kan knyttes opp mot overordnet del av læreplanen som handler om at skolen skal danne elever til å utvikle kunnskap, holdninger for å kunne mestre i livet og kunne delta i samfunnets fellesskap.
Ifølge Jakobsen (2015) utvikles evnen til konsekvenstenkning og impulskontroll. Derfor mener jeg at læreren bør være klar og tydelig på hvilke store konsekvenser som både mobber og mobbeoffer kan bli utsatt for. Som for eksempel selvskading og mentale utfordringer. En måte å gjøre dette på kan for eksempel være å se video eller lese om hvordan både mobber og mobbeoffer opplevde deres sak. Under vedlegg ligger det link til en video som viser en gutt som tidligere har vært mobbet og forteller ut om hvor stor påkjenning dette har vært for han. En slik video tror jeg kan hjelpe elevene til å tenke seg om flere ganger, dersom de er i en situasjon hvor de enten skal si eller skrive noe stygt til noen. Det er viktig at lærer ikke bare viser videoen, men også stiller spørsmål som lar elevene reflektere rundt det viktige temaet. Slik at de bygger opp forståelse og kan knytte videoen til egne erfaringer. En slik type undervisning kan fange opp flere elever, spesielt om læreren aktivt tar i bruk de sosiale mediene som elevene bruker daglig. I tillegg bruke mer tid på spørsmålene elevene blir ekstra engasjert i, eller om elever tar opp egne opplevelser.
Referanser
Ditlefsen, H. (2019, 20. mai) Bruker seks timer av fritida på skjerm. NRK. https://www.nrk.no/sorlandet/bruker-seks-timer-av-fritida-pa-skjerm-1.14535434
Jakobsen, S.-E. (2015, 28. april). Storrengjøring i hjernen hos tenåringer. https://forskning.no/barn-og-ungdom-utviklingspsykologi-hjernen/storrengjoring-i-hjernen-hos-tenaringer/497946
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del?kode=nor01-06&lang=nob
Medietilsynet. (2018). Barn og medier-undersøkelsen: 9- 18-åringer om medievaner og opplevelser. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/barn-og-medier-2018-oppdatert-versjon—oktober-2019.pdf
Redd Barna (u.å.) Nettvett for barn og unge. https://www.reddbarna.no/vart-arbeid/barn-i-norge/nettvett/
Trygg læring. (2019). Klassesirkel. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/barn-og-medier-2018-oppdatert-versjon—oktober-2019.pdf
Universitetet i Stavanger. (2020, 5. august) Konsekvenser av mobbing. Hentet: 28. november 2021 fra https://www.uis.no/nb/konsekvenser-av-mobbing