Utviklingsprosjektet “Gators metode”

Metodeundervisning kan være krevende å gjøre interessant for studentene. Samfunnsvitenskapelig metode er et felt der studenter ofte presenteres for kvantitative og kvalitative metoder som to adskilte retninger. Studenter forteller at kvantitative metoder er vanskelig fordi det er noe helt annet enn andre fag som inngår i samfunnsvitenskapelig utdanning, og det er fremmed og arbeidskrevende. De etterlyser også mer trening i hvordan metodene kan anvendes på relevante problemstillinger for deres respektive fagretninger. Oppfatningen av kvantitativ metode som vanskelig og krevende fører til at mange studenter velger bort kvantitativ metode når de skal skrive bachelor- og masteroppgaver. Dette skjer samtidig som det er en økende etterspørsel etter gode dataanalyser, gjerne kombinert med samfunnsforståelse, i både forskning og arbeidslivet. Det er også et økende behov for å kunne beherske flere metoder for å løse såkalte «wicked problems», og det er etterspørsel nasjonalt etter undervisning som setter studentene i stand til å løse slike komplekse problemer enten individuelt eller gjennom å samarbeide med andre i tverrfaglige grupper. Hvordan kan studenter motiveres til å lære om og bruke kvantitativ metode i større grad enn i dag?

Forskning på studenters motivasjon lister opp flere faktorer som er viktige for å motivere til læring. Ytre og indre motivasjon, variasjon i undervisning, relevans for arbeidslivet og å bruke eksempler som skaper spenning og fører til at studentene stiller spørsmål er noen av tilnærmingene på dette feltet. Pintrichs rammeverk for motivasjon i utdanning, som også har ledet opp til et eget rammeverk for å kartlegge studenters motivasjon og læringsstrategier (MSQL) er sentralt på dette feltet (Pintrich et al 1988; 1993). En viktig del av rammeverket er begrepet motivational beliefs, som er oppfatninger studenter har om egne evner til å lære. I mitt utviklingsprosjekt har fokuset vært på lage verktøy for å støtte studenters tro på egne evner til å lære kvantitativ metode, og å støtte oppfatninger av metodens relevans og verdi (task value beliefs) gjennom å lage datasett med variabler som er relevante for nordnorske forhold. I teksten redegjøres det for gjennomføring av prosjektet med emnecafé, innspilling av podcast og utarbeiding av datasett som brukes på tvers av emnene som er med i prosjektet.

Om utviklingsprosjektet

Utviklingsprosjektet har sitt utspring i forskningsgruppa The Stein Rokkan Research Group for Quantitative Social and Political Science som har lagt vekt på å bruke åpne data og åpne kildekoder og har etablert en database for norske kommuner som heter “Gator” (publisert på UiT Open Research Data, dataverse.no/dataverse/rokkan). Navnet har flere betydninger, og betyr Geo and Time Coded Open Registry, men har også en forhistorie i en av de tidligere fagansatte som jobbet i gruppen som fikk tilnavnet “Gator” (Geir Runar Karlsen). Gruppen har ansvar for svært mye av metodeundervisningen på HSL-fak, samt at også andre fakulteter benytter tilbudene.

Prosjektet «Ressurs for studentaktiv læring i statistisk og romlig analyse for samfunnsfag» fikk høsten 2019 støtte fra strategisk utdanningsutvalg ved UiT. Prosjektet omfattet bacheloremner ved institutt for samfunnsvitenskap (ISV) og Norges Fiskerihøgsole (NFH) i samfunnsfaglige programmer og ble gjennomført over et år fra høsten 2019 til høsten 2020. Målet var å utvikle en ressurs for studentaktiv læring på tvers av emner med undervisning i metode. Utviklingsprosjektet svarer blant annet også på tilbakemeldinger fra Kombeval angående mangel på undervisning i empiriske metoder ved samfunnsvitenskapelige fag ved UiT.

Målgruppa var emneansvarlige og undervisere på de fire kursene som er med i utviklingsprosjektet (SVF-1050, SPL-2012, FSK-2006 og FSK-1121) og emneansvarlige på andre metodekurs dette kan være relevant for, programstyreledere og studenter ved ISV og NFH. Andre emner slik som regionale feltkurs, bacheloroppgave, eller andre kurs der studenter skal innhente empiri til sine prosjekter er også i målgruppa.

Prosjektet har gjennomført en rekke møter i prosjektgruppa, en emnecafé med emneansvarlige for metode-emnene, etablert samarbeid om utvikling av et felles datasett for undervisning i kvantitativ metode og geografiske informasjonssystemer (GIS) ved ISV og NFH, og spilt inn podcast med studenter og ansatte ved ISV om kvantitativ metode. Disse episodene integreres i Canvas-rommene til de ulike fagene som motivasjons-podder for studentene og som hjelp til å finne sin rolle blant de ulike fagene. I etterkant av dette er det også initiert produksjon av videoer for demonstrasjon av hvordan datasettet anvendes til analyse i programmene R og ArcGIS. Prosjektet skal presenteres for det større fagmiljøet ved ISV og NFH i november 2020.

Samfunnsvitenskapelig metodeundervisning ved ISV

Den 30. januar 2020 ble det arrangert en emnecafé for emneansvarlige og undervisere på emner i samfunnsvitenskapelige metoder ved ISV og NFH (med fokus på kvantitative metoder og GIS). En emnecafé er kort sagt et forum for utveksling av erfaringer om undervisning, og i denne omgangen besto det av at en gruppe emneansvarlige presenterte kursene sine for hverandre på generell basis, og spesielt med tanke på studentaktiv læring. Det er bare kurset SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode som omtales her.

På ISV er det generelt store studentkull (ca. 200 studenter) som skal gjennom emnene SVF-1050 og 1051 (nettversjonen av kurset som høsten 2020 ble slått sammen på grunn av corona), som er fokuset for denne teksten. På kurset lærer studentene å analysere kvantitative datasett via programvaren R, som er en open source programvare som kan brukes også etter endt utdanning. Marcus Buck som har hatt ansvar for kurset inntil høsten 2020 fortalte om de store endringene som har skjedd på dette feltet de siste tiårene. Utviklingen av metodeundervisningen ved ISV har gått fra små studentkull til store, fra liten kunnskap om teknologi og EDB til allmennkunnskap. Fra undervisning i eldre statistikkprogrammer og en liten pc-lab til nettbasert kurs hvor studentene bruker laptop og mobil. Folk kan sitte på bussen og repetere forelesningen ved å høre på en podcast eller opptak fra Canvas.

I dagens situasjon er det generelt vanskelig å få andre enn sosiologi og statsvitenskap til å motiveres til å bruke kvantitativ metode eller til å bruke R. Kurset har store studentgrupper (ca 200) som har felles forelesninger og flere seminargrupper. Ved store studentgrupper er det ofte mer effektivt å legge ut forelesninger som er tatt opp i video i Canvas-rommene, ettersom det er svært ulike studentgrupper som skal sitte i samme auditorium. Dette kan de like gjerne se på fra sin egen laptop (flipped classroom), også gå gjennom øvelser på seminarene når de møtes på campus. Slik forsvinner etterhvert grensene mellom nettbasert og auditorie-undervisning.

Under diskusjonen i etterkant kom det flere verdifulle poenger og innspill fra deltakerne som var tilstede på emnecaféen. Et viktig poeng fra de ulike kursene er at studentaktivitet henger sammen med motivasjon. For disse kursene er det en særlig problemstilling hvordan studentene motiveres til å anvende de ulike metodene som de lærer i sine egne prosjekter, og hvordan de opplever at metodene er relevante for dere ulike fagfelt. Dette reflekteres også i noen av tilbakemeldingene fra kursene. Et innspill fra en student kan illustrere dette:

“Mye tror jeg forvirringen skyldes at nytteverdien underkommuniseres, og hele det faktum at vi er ekstremt dårlige til å se hvorvidt sammenhenger faktisk er sammenhenger, og ikke bare tilfeldigheter. Når vi i tillegg skal sammenlikne med et tenkt utvalg som er komplett random blir det relativt abstrakt for stakkars samfunnsvitere”.

I prosjektgruppa ble denne utfordringen også grundig diskutert, og gruppa landet tidlig på at det fantes utallige måter studentene kan lære seg programvare på gjennom å bruke ressurser slik som Google, YouTube, R forum, osv. Det som manglet var forklaringen på hvorfor dette er viktig, noe Pintrich (1999) addresserer som task value beliefs – oppfatningen om i hvilken grad oppgaven er viktig. Gruppa landet på innspilling av samtale mellom ansatte og studenter om akkurat dette i fem podcast-episoder som ble gjort tilgjengelig på UiTs mediasite høsten 2020 under tittelen “Gators metode”.

“Vi må tørre å snakke om kvantitativ metode”

Som en del av utviklingsprosjektet ble det spilt inn podcast (i samarbeid med Prosit TV og Én til én media ved Svein Harald Lian) med studenter og ansatte ved ISV som er involvert i undervisning i kvantitativ metode. Som grunnlag for diskusjonen ble også et av arbeidskravene på kurset SVF-1050 der studentene ble bedt om å lage forskningsspørsmål til datasettet, brukt. Følgende tema ble gjenstand for diskusjon i podcast-episodene, som ble utformet i dialog mellom meg som prosjektansvarlig, prosjektgruppa og Prosit TV:

1. Hva er kvantitativ metode og hva slags datasett har vi utviklet?
2. Hva er studentenes tips og råd for å tilegne seg kvantitativ metode?
3. Hvordan ville de ulike fagene stilt forskningsspørsmål til datasettet?
4. Hvordan og med hvilke metoder ville de løst spørsmålene?
5. Diskusjon mellom studenter og ansatte om kvantitativ metode og hvordan studenter lærer best.

Særlig episodene der studentene reflekterte over sine erfaringer fra kurset og episoden der studenter og ansatte snakket sammen var nyttige for videre utvikling av kurset. Studentene som deltok fikk her en anledning til å spille rollen som de som hadde knekt koden i kurset, og de fortalte om sin utvikling fra at de “ikke visste helt hva jeg ikke forsto”, til at de gjennom ulike strategier til slutt klarte å se helhet i kurset og hvordan metodene kunne anvendes.

Motivational beliefs

I dette tilfellet er det en divers gruppe studenter som skal til ulike fagretninger etter metodekurset og som har en tilhørighet til sine fagretninger i løpet av kurset. Allerede her vil ulike holdninger til kvantitative fag være en utfordring. Pintrich (1999) peker på flere oppfatninger (motivational beliefs) blant studenter som påvirker deres motivasjon for å lære: for det første hvorvidt de oppfatter seg selv som kapable nok innenfor et spesielt domene, for det andre hvorvidt de oppfatter oppgaven som viktig, om den er personlig interessant, og om den er nyttig. Den tredje faktoren er mål orientering, altså om målet er selv-utvikling (intern orientering) å få gode karakterer (ekstern orientering), eller konkurranse-orientering relativt til andre.

I dette tilfellet er det særlig “self-efficacy beliefs” som er relevant å undersøke, altså i hvilken grad studenter har tro på egne kognitive evner til å lære. Pintrich (1999) peker på at studenter som har et godt selvbilde også gjør en innsats for å lære, altså de anvender kognitive læringsstrategier i større grad (å øve seg, elaborere, og organisasjonsstrategier). Som studentene i podcasten peker på, er en av utfordringene ved metodeundervisningen at den oppfattes som vanskelig og at det er et fryktet kurs. “Helt ærlig, så har jeg ikke hørt om mange som er positive til metodefaget, i etterkant ja, men til å begynne med syntes de fleste det var veldig tungt”. Selve oppfatningen av at faget er vanskelig kan utgjøre en barriere for læring, siden det utfordrer studentenes tro på egen evne til å lære noe som er vanskelig. Når det gjelder oppfatninger av selve fagets verdi, virker også dette til å være en barriere for læring. “Motivasjonen i faget er ikke slik som i statsvitenskap at en går inn i politikk, det er ikke helt det du trodde du skulle få på studiet” og “du jobber mye med bare tall”, sier studentene. Faget oppfattes altså ikke som noe nyttig og verdifullt før studentene tar det. Når det gjelder målorientering, er det også tydelig at studentene oppfatter faget som noe en bare må gjennom (ekstern målorientering), i stedet for at de ser på metoden som noe som er relevant for deres egne prosjekter.

Studentenes læringsstrategier

Hvilke strategier bruker så studentene for å overvinne disse utfordringene, og hva kan fagmiljøene gjøre? Pintrich (1999) peker på flere kognitive læringsstrategier som studenter bruker for å tilegne seg fag, fra enkle øvelser slik som repetisjon og pugging, til dypere forståelse av en tekst eller en forelesning gjennom å bruke teksten i egen argumentasjon. I podcast-episoden trakk studentene særlig fram at det ikke var naturlig for dem å snakke om kvantitative metoder før de kom inn i emnet, men at en av måtene de knakk koden på var å snakke om og jobbe med stoffet på ulike måter.

Tidligere seminarleder Øystein Solvang uttrykte det slik at man måtte tilegne seg emnet som et eget språk, og ønsket gjerne at studentene hadde spurt mer i stedet for å forholde seg tause når de ikke forsto. En av studentene fortalte at hun hadde hatt god nytte av å bryte spørsmålene ned i små deler, og spurte spørsmål flere ganger og på ulike måter, slik at det ble lettere å bygge på klossene for å få en helhetsforståelse. Også bruke ressurser rundt seg og snakke med folk som har tatt kvantitativ metode var gode råd for å komme gjennom kurset. Å se på innspilte forelesninger om og om igjen og diskutere enkelte ord og vendinger i innspillingen med andre studenter var også noe som fikk det til å gå et lys opp for flere. Dette er i tråd med særlig to av læringsstrategiene som Pintrich også peker på, nemlig repetisjon (rehearsal) og elaborering. Studentene benytter seg av de enkle teknikkene som å gjenta stoffet og repetere, men legger altså stor vekt på betydningen av å stille spørsmål og diskutere som er såkalte elaborerende strategier (Weinstein og Mayer 1986). En begrensning med denne måten å få tilbakemelding fra studenter på er at det var litt få studenter og de fleste var kvinner. For framtidige studier vil det være interessant å gjøre en undersøkelse blant studentene om hvilke strategier de bruker for å tilegne seg stoffet og undersøke om det er forskjeller mellom hvordan menn og kvinner tilegner seg kunnskap og ferdigheter i kvantitativ metode.

Undervisningsformer i kvantitativ metode

I podcasten ble studentene også spurt om hvilken undervisningsform som gir best utbytte. Alle var enige om at seminar gir tettere oppfølging og bedre utbytte enn forelesning, men en av studentene trakk også fram veiledning på bacheloroppgaven. “Jeg knakk koden når jeg fikk veiledning på bachelor”, sier studenten, som faktisk ikke hadde tenkt å bruke kvantitativ metode i det hele tatt i oppgaven sin men som fikk støtte til å utforme et kvantitativt design i løpet av skrivingen av oppgaven. Studentenes utfordring er slik å koble metode til egne fag og egne prosjekter. Dette tyder på at støtte fra fagmiljøene til å bruke kvantitativ metode i større oppgaver er viktig.

Når det kommer til selve de praktiske øvelsene i faget, som forutsetter at studentene må lære seg koding og en egen programvare (R), forventet jeg at studentene skulle problematisere dette som en barriere for læring. Dette ble tildels bekreftet, men også her la studentene vekt på hvilke strategier de hadde brukt for å lære seg programvaren og ferdighetene. Det var ikke alltid at studentene faktisk forsto hva et skript faktisk gjorde eller hva en kode som ble brukt i øvelsen betydde. En av studentene fortalte hvordan hun brukte google til å forstå hva koden de ble bedt om å bruke egentlig betydde. Når det gjelder selve programvaren, var dette også noe som ble framstilt som et hinder som var vanskelig først, men som så løsnet etter hvert. “Du må bare sitte og trykke og trykke, og ikke være redd for å gjøre feil” sa en av dem. Å eksperimentere med data, prøve og feile, og se hvordan utfallet forandrer seg ettersom programmet ble “matet” med ulike kommandoer, var også et tema som ble drøftet i podcast-episoden der studenter og ansatte sammen reflekterte over hvordan studenter lærer best om kvantitativ metode.

Er kvantitativ metode nyttig?

Pintrich (1999) og Pintrich og Schunk (1996) peker på oppfatninger av oppgavens verdi (task value beliefs) som viktig for læring. Biggs (1999) peker også på at akademia er i forandring, og med en økende diversitet i studentgruppene vil andre mål for utdanningen enn rent akademiske mål, slik som arbeidsrelevans, bli viktigere å addressere i akademia enn tidligere. Både på emnecaféen og i podcasten ble dette diskutert og det kom også innspill fra studenter til prosjektgruppa om dette.

“Jeg har ikke brukt kvantitativ metode på noen ting på universitetet, men det er inspirerende å være i praksis hvor vi snakker mye om mobilitet. For eksempel for å forstå folks reisevaner burde også kvantitativ metode være relevant”, sa en av studentene på podcasten. En annen student ville ikke bruke kvantitativ metode i sin bacheloroppgave, men opplevde at analysen fikk større legitimitet enn om hun hadde gjort en ren kvalitativ analyse. “Om du har data om dette, kan du teste det ut, og metoden gjorde oppgaven mer legitim siden tallene støttet opp om at korrupsjon er negativt for forventet levealder”. Å kommunisere verdien av bruken av kvantitativ metode synes basert på disse kommentarene å være svært viktig for studentenes motivasjon for faget, som igjen påvirker deres oppfatning av egen kapasitet til å klare oppgaven som kvantitativ samfunnsviter (oppfatninger av self-efficacy).

Innholdet i eksemplene som ble brukt i undervisningen i faget SVF-1050 var hentet fra lærebøker der datasett med amerikanske bilmerker og data om valgoppslutning og tillit i norske kommuner sto sentralt. Prosjektgruppa ønsket å samarbeide om eksempler som alle fagene kunne relatere seg til og som var relevante for flere fagfelt. I diskusjonen på emnecaféen som ble arrangert i løpet av utviklingsprosjektet ble motivasjonen for å lære ulike metoder trukket fram som viktig, ettersom motivasjon og det at undervisningen gir mening henger sammen med mestring. Basert på emnecaféen og diskusjoner omkring case – og problembasert løsning landet gruppa i utviklingsprosjektet å ta utgangspunkt i datasett over norske og land i verden kommuner med variabler knyttet til covid-19 og som kan føyes på med variabler som kan variere fra år til år og etter fagenes og studentenes interesser. Datasettene ble utviklet av vitenskapelig assistent og masterstudent i statsvitenskap Øystein Solvang i løpet av sommeren og høsten 2020, og ble publisert på UiT Open Research Data dataverse den 30.09.2020 (Solvang, Stein og Brattland 2020). Datasettene tilhører databasen “Gator”. Datasettene og podcasten ble høsten 2020 anvendt i undervisningen i SVF-1051 og med hittil gode tilbakemeldinger. En student skriver til emneansvarlig at hen har hørt podcasten, og likte den veldig godt. “Den ga meg et nytt perspektiv på faget og en bedre forståelse av enkelte spørsmål jeg har selv sittet med”.

Neste steg i prosjektet er å utarbeide videoer som er tilpasset for undervisning i de ulike kursene, særlig rettet mot hvordan datasettene gjøres til gjenstand for romlig og statistisk analyse gjennom programmene Excel, R, ArcGIS og QGIS. Siden GIS ikke ble vektlagt i podcastene blir det større fokus på romlig analyse i videoene, men det skal også spilles inn motiverende videoer med fagansatte om GIS. Det skal legges vekt på å gjøre studentene i stand til å hente inn og supplere datasettet med egne variabler etter egne interesser. Siden dette arbeidet såvidt er kommet i gang berører jeg ikke denne delen av prosjektet her. Aktuelle tilnærminger til bruken av datasettene som tilhører “Gators metode” kan være problembasert og case-basert læring, men også å diskutere hvilke ulike forskningsspørsmål som kan stilles til datasettene slik som det ble gjort i et av arbeidskravene til kurset SVF-1051 høsten 2020. I mitt eget kurs SPL-2012 skal datasettene inngå i planrelevante øvelser der fokuset ligger på opptrening av ferdigheter i romlig analyse.

Tverrfaglig samarbeid styrker studentenes motivasjon til å lære

Å motivere studenter til å ha tro på verdien av kvantitativ metode krever interdisiplinært samarbeid mellom emneansvarlige fra ulike fagfelt. Dette utviklingsprosjektet har laget ressurser for å støtte studenters oppfatning av egne evner til å lære om kvantitativ metode (podcast), øke oppfatninger av fagets nytteverdi ved å ta utarbeide relevante datasett som kan brukes på tvers av emner, og det har initiert samarbeid på tvers av fagmiljøer. De første tilbakemeldingene fra studentene på podcasten og datasettene er positive, og håpet er at ressursene kan føre til at studenter lærer bedre, øker sin oppfatning av at de har evner og kapasitet til å forstå og bruke kvantitative data og metoder, og blir mer motivert til å anvende kvantitative metoder i egne prosjekter (self-learning).

Det vikigste utkommet av utviklingsprosjektet er imidlertid de nye formene for samarbeid mellom fagmiljøene ved ISV og NFH som involverer studenter, stipendiater og ansatte som kan kalles for et lærings-nettverk. Lærdommen fra andre lignende lærings-nettverk for interdisiplinær undervisning, er imidlertid at slike initiativer bør være systematiske tiltak og ikke engangsprosjekter, for å kunne understøtte kollaborative lærer-initiativer. Med den starten som “Gators metode” har fått med dette utviklingsprosjektet, er det å håpe at også emneansvarlige og undervisere har fått økt motivasjon til å jobbe videre med å støtte studenters læring om kvantitative data og metoder.

Referanser

Biggs, J. (1999). What the student does: Teaching for enhanced learning. Higher education research & development, 18(1), 57-75.

Pharo, E. J., Davison, A., Warr, K., Nursey-Bray, M., Beswick, K., Wapstra, E., & Jones, C. (2012). Can teacher collaboration overcome barriers to interdisciplinary learning in a disciplinary university? A case study using climate change. Teaching in Higher Education, 17(5), 497-507.

P.R Pintrich, D.H Schunk (1996). Motivation in education: Theory, research, and applications, Prentice Hall Merrill, Englewood Cliffs, NJ (1996)

Spelt, Elisabeth JH, Harm JA Biemans, Hilde Tobi, Pieternel A. Luning, and Martin Mulder (2009). “Teaching and learning in interdisciplinary higher education: A systematic review.” Educational Psychology Review 21, no. 4 (2009): 365.

Solvang, Øystein; Stein, Jonas; Brattland, Camilla, 2020, “Covid-19 Municipal Level (Norway) Social Science Dataset”, https://doi.org/10.18710/NMKI2B, DataverseNO, V1, UNF:6:5HqdE4/Y+t+sEdJMtZhZig== [fileUNF]

Solvang, Øystein; Stein, Jonas; Brattland, Camilla, 2020, “Covid-19 Country Level Social Science Dataset”, https://doi.org/10.18710/VMUP44, DataverseNO, V1, UNF:6:iKOq9IrnqQ0U7iPtUu6tsA== [fileUNF]

Weinstein, C. E., & Mayer, R. E. (1986). The teaching of learning strategies in M, wittrock (ED) hand book of research on teaching pp (315-327). New Yourk, Macillan.

 

Takk

Takk til Marcus Buck som har vært mentor og motivator for prosjektet. Din entusiasme og tilnærming til undervisning og forskning samler og driver framover unge mennesker som får økt tro på egne evner til å forstå og ta i bruk kvantitative data og metoder. Takk også til studentene som deltok i podcaster, i samtaler og kom med innspill.

Videre er det flere som har vært helt sentrale for at prosjektet skulle lykkes: Kari Elida Eriksen, Signe A. Sønvinsen, Bjørn Erik Hansen, Silje Steinsbø. TAKK, dere vet hva dere har gjort.