Av Birk Sømhovd
Historien starter med noe jeg som student opplevde i praksis. Og det handler om skjermtid. Telefonen har en funksjon som kanskje ikke alle vet om eller bruker like ofte. Et spørsmål til deg som ikke er kjent med dette, har du noen gang tenkt over hvor mye du bruker telefonen og hvor mye tid du bruker på ulike apper? Og et spørsmål til deg som er kjent med denne funksjonen, ble du overasket? Brukeren av telefonens skjermtid og aktivitet på ulike apper er nemlig lett å sjekke. Tiden blir automatisk ført inn i diagrammer, de ulike appene er ferdig kategoriserte og gjennomsnittstiden ferdig regnet ut. Bare angi den tidsperioden du ønsker, for eksempel ukentlig gjennomsnitt, og bruken er ferdig analysert. Min egen reaksjon på denne oppdagelsen var å bli mer bevisst på skjermtid for å redusere telefonbruken. Jeg vil heller prioritere viktigere ting. Men det jeg opplevde i praksis var noe ganske annet. Jeg overhørte en jente i 5.klasse som fortalte at hun hadde over elleve timer skjermtid i gjennomsnitt per dag. Jeg ble intuitivt sjokkert, men det største sjokket kom først da hun viste meg hvordan jeg kunne sjekke min egen skjermtid. Selv hadde jeg halvannen time skjermtid i snitt per dag. Umiddelbart tenkte jeg på hvordan hverdagen min ville sett ut om jeg skulle brukt like mye tid foran skjermen. Jeg måttet prioritert bort alt jeg gjør fra middag til sent på kvelden. Eller miste mengder av søvn. Dette var ikke det hele heller. Flere av jentene i klassen hadde en slags konkurranse gående om hvem som brukte mest tid på telefonen, og spesielt bruken av appene kategorisert som sosiale medier. Om man brukte telefonen til å søke etter begreper på store norske leksikon kunne vel ikke denne tiden telles. Det ville vært for dumt. Telefonens statistiske funksjon er åpenbart ment som et skjermtidreduserende verktøy da valgmuligheter om å sette skjermfri tid eller angi tidskvote på apper tydelig blir vist. En konkurranse og sosialt press på å bruke mest mulig skjermtid kan neppe være sunt. Det er på tide å ta opp baksiden med sosiale medier.
Sammenhengen mellom barn og unges helse og mediebruk
Jeg påstår ikke at mediebruk er helseskadelig i seg selv. Et godt forhold til medier kan være sunt og være et hjelpemiddel for unges hverdag og sosiale liv. Jeg påstår at for mye tid på skjermen kan være usunt hvis andre aktiviteter og gjøremål blir prioritert bort. I tillegg påstår jeg at et ungdomsliv med verdier og for mye oppmerksomhet knyttet til sosiale medier kan være med på å øke stress og svekke unges selvbilde i noen tilfeller. Som i eksempelet fra praksis med en konkurranse i gruppa om å bruke mest tid foran skjermen og mest tid på sosiale medier, umulig kan være sunt for barn og unge. Begrunnet i ressursprioriteringen i selve tidsbruken foran skjermen, og prioriteringen av verdier knyttet til de sosiale mediene. Men, dette er mine påstander. Er det faktisk slik at mediebruk henger sammen med helsen til barn og unge?
Ikke bare jeg mener at forskning på dette området er viktig. Velferdsforskningsinstituttet NOVA, har forsket på hvordan og hvorfor unge opplever stress og press i artikkelen Stress og press blant unge i dag (1). I artikkelen undersøkes sammenhengene mellom skolerelatert stress, kroppsbilde, mediebruk og psykisk helse. Videre om sammenhengen mellom opplevd stress og konkrete presskilder til de psykiske helseplagene, om foreldrene har betydning for hvordan ungdommen opplever skolestress, og om det er kjønnsforskjeller i hvordan stress oppleves og formidles. Alle disse temaene er interessante, men jeg vil først og fremst se på påstanden min. Psykisk helse, skjermtid og sosiale medier.
Psykisk helse
Sosiale medier kan være en kilde til økt press blant unge. Men hvor går grensen over fra å ha et sunt forhold til mediebruk, til at sosiale medier fører til stress? Kroppsidealer og merkepress er en faktor som gjør seg mer og mer gjeldende i samfunnets ungdomsliv. Flere jenter enn gutter er utsatt for det psykiske stresset som følger med medienes forbilder og idealene for utseende, mote og vellykkede livsstiler. For mange er disse kunstige verdiene også uoppnåelige. Moteindustriens retusjerte reklameplakater og instagramprofilene til influensere som lever av ungdommens usikkerhet og sosiale kastesystemer. I senere tid skal det sies at flere rosabloggere, influensere og andre næringsdrivende innenfor påvirkning på sosiale medier har stått frem som helhetlige mennesker bak glansbildene de har skapt av seg selv. Det er sannsynlig at å vise seg for publikum på denne måten hjelper inntekten deres, men det kan også bidra til å skape åpnere rammer for psykiske helseplager. At det løser problemene, er tvilsomt. Allikevel viser undersøkelser av ung data at jenter selv sier de er kritiske til kilder og bilder på nettet. Jeg mener at det å være kildekritisk på sosiale medier er vanskelig for dagens ungdom. Hvis du leser at en klementin er grønn, så klarer de fleste å skape et skille mellom tekst og tro, kritisk vurdere og sjekke kilden. Men tekstformen på sosiale medier er ikke like lett å skille fra overbevisninger. Et retusjert bilde er som slangen i gresset. Selv om unge har kunnskap om kildekritikk, trengs kunnskap om livet for å være kildekritisk. Du må vite at grønne klementiner er ugler i mosen.
Fagartikkelen av Sykepleien, Hyppig bruk av sosiale medier kan gi ungdom psykiske utfordringer (2), presenterer gutter og jenters ulike påvirkninger ved bruk av digitale medier. Angst, depresjon og dårlig selvbilde rammer oftest jentene. Funnet blant guttene var aggressive reaksjoner og atferdsvansker. Begge kjønn brukte sosiale medier fordi de var redd for å gå glipp av noe. Allikevel var det tydelig at jentene la mer følelser i hvorfor de brukte sosiale medier. Guttene var mer opptatt av å spille. Være pålogget og tilgjengelig for å spille med andre. Den sosiale arenaen til unge har med andre ord flyttet seg fra gata i nabolaget til inn på rommet bak skjermen. Kanskje det kan være vanskelig, eller at det er andre sosiale utfordringer med å miste den fysiske kontakten.
Søvn er også et helseproblem som påvirker unge. Kan sosiale medier klandres for å ta kvalitetssøvnen fra barn og unge? I sykepleiens fagartikkel trekkes flere kilder inn som peker på det, blant annet to artikler av Scott og Woods, (Fear of missing out and sleep og Social media use in adolescence with poor sleep quality, anxiety, depression and low self-esteem), og (The impact of digital media on health) av Smahel D., Michelle F. Wright og Martina Cernikova Et viktig poeng i artiklene er at det som hadde størst påvirkning på dårlig søvn ikke var bruken av sosiale medier i seg selv, men frykten for å gå glipp av noe. Da jeg leste dette først tenkte jeg, «Oi, da kan ikke sosiale medier tilskrives ansvaret for unges søvnplager».
Som i at det ikke er skjermtiden på elleve timer som utgjør denne helseplagen, men at det virker indirekte ut fra hvordan det kognitive påvirkes. Og det er for så vidt logisk, men om man bruker elleve timer på skjerm per dag skal det godt gjøres å få nok søvn i en sunn hverdag. Elleve timer skjerm og åtte timer skole utgjør nitten timer av døgnet, ergo fem timer til søvn. Når det er sagt ber jeg deg unnskylde det naive mattestykket. Hvis det er om å gjøre å få mest skjermtid ser jeg ikke bort fra at mobilen brukes i flere av de åtte timene på skolen. Men hva med middagen og de andre måltidene, treningen etter skolen, leksene og Harry Potter? Spørsmålet forlater jeg åpent, med en sterk mistanke om at multitasking ikke kan unngås i den debatten.
Oppsummering
Jeg vil oppsummere med at det kan være både direkte helseplager relatert til sosiale medier, men at i kjølvannet av mediebruken treffer en stor bølge av indirekte helseplager hekken på flere barn og unges hverdag. Etter den direkte prioriteringen av sosiale medier fremfor andre sunne hverdagsaktiviteter, vil også den tiden som ikke brukes på sosiale medier være preget av medienes virkninger. Forventningene om å være tilgjengelig på alle sosiale arenaer til enhver tid, forventningene om å se bra ut og ha et vellykket liv, forventningene om å ha fått med seg alle instagram-innleggene, YouTube-videoene, sminke- og motetipsene og spilloppdateringene og nye skinns til karakteren i den virtuelle verden som opptar mesteparten av tiden. Følge med på trenden for å kunne være med i samtalen på skolen neste dag. Forventningene om å kunne tilpasse seg en ny form for sosialisering, en ny mediehverdag.
Kildelenker
(1) Ung Data, 2020. Stress, press og psykiske plager blant unge. Hentet 01.12.2021 fra https://www.ungdata.no/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge/
(2) Helsedirektoratet og Barne- og likestillingsdepartementet, 2017. Stress og press blant ungdom. Erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager. Hentet
01.12.2021 fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/5115
(3) Sykepleien, 2019. Hyppig bruk av sosiale medier kan gi ungdom psykiske utfordringer. Hentet 01.12.2021 fra https://sykepleien.no/forskning/2019/11/hyppig- bruk-av-sosiale-medier-kan-gi-ungdom-psykiske-utfordringer