Av Magnus Reppen Samuelsen
Ifølge statistikk hentet fra ungdata er det 7% av elever på ungdomstrinnet i Norge som blir mobbet på skolen eller fritiden (ungdata, 2016). Ungdata måler ikke mobbing direkte, men om ungdom blir truet, plaget eller frosset ut av andre. De skriver at andelen som blir utsatt for mobbing avtar med alderen, og i videregående skole har andelen personer som føler seg utsatt for mobbing sunket til 5%. For å knytte dette opp mot temaet, som er digital mobbing, så vil jeg se på nyere statistikk som er hentet fra utdanningsdirektoratet sin elevundersøkelse. Elevundersøkelsen 2020 viser at andelen elever som blir mobbet av medelever i skolen er stabil, men at andelen elever som mobbes digitalt øker (Utdanningsdirektoratet, 2021). Undersøkelsen viser at 2,2% av elevene svarer at de blir mobbet digitalt to til tre ganger i måneden, fra 2019 har det altså vært en økning på 0,4 prosentpoeng. Undersøkelsen viser at hele 43,7% av de som blir mobbet digitalt, også blir utsatt for tradisjonell mobbing. Det vil si at om noen blir mobbet digitalt, så er det stor sannsynlighet for at de også blir mobbet på den tradisjonelle måten.
Så hvorfor skal jeg snakke om digital mobbing? Mobbing er et kjent tema, og med økningen som skjer med digital mobbing blant elever, så mener jeg det er veldig relevant for meg som skal bli lærer å ha kunnskap rundt temaet. Jeg ønsker å spisse det inn mot lærerrollen, altså hvorfor er det relevant for lærere å vite om og kunne om digital mobbing, og er det noen tiltak som bør gjøres i skolen? For å prøve å besvare dette, vil jeg se på noe teori om hva digital mobbing er, hvorfor noen blir mobbet, og hvordan barn og unge blir påvirket av digital mobbing.
Hva er digital mobbing?
Tradisjonelt sett har ikke digital mobbing vært særlig skilt fra vanlig mobbing (Tømte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s. 149). I nyere tid har det vært diskutert hvorvidt digital mobbing skal bli sett på som et særegent fenomen, eller om det skal være på lik linje med fysisk, verbal og indirekte/relasjonell mobbing. Grunnen til at de setter spørsmåltegn ved dette er at tradisjonell mobbing har krav om gjentakelser, noe som kan være svært vanskelig å fange opp på nett. Videre sier de at kommentarer og bilder er vanskelig å fjerne fra nett, noe de mener kan bli sett på som gjentakelser fordi enkeltstående hendelser kan bli søkt opp igjen. Tradisjonell mobbing og digital mobbing har mange fellestrekk, men det er tre aspekter som kjennetegner digital mobbing (Tømte et al., 2017, s. 151). 1: det er vanskelig å slippe unna, 2: anonymitet, altså handlingen kan være ukjent eller kjent med anonymt navn og 3: den uendelige offentligheten, dvs. utbredelsen er ukjent.
Hvorfor blir noen mobbet digitalt?
Det kan starte med noe som i utgangspunktet ikke handlet om å mobbe noen, men som kan bli opplevd som mobbing av den eller de det handler om. For eksempel om noen føler seg uthengt på grunn av innholdet i noe som blir delt, fordi de selv ikke ønsker at alle skal kunne se det. Tømte et al. (2017, s. 146) forteller om én jente som hadde filmet seg selv i en lite flatterende situasjon, og at videoen spredde seg videre i klassen. Jenta kan ha følt at hun ble uthengt på grunn av innholdet i videoen, selv om det var hun som først delte videoen. At noe allerede er delt, kan gjøre at terskelen for å dele det videre blir enda lavere (Tømte et al., 2017, s. 150/429). Udir (2021) sin elevundersøkelse fra 2020 viste at 32,1% av de som ble mobbet digitalt opplevde at noen spredte ting på nettet som såret dem.
Hvordan påvirkes barn og unge av digital mobbing?
Det er en sammenheng mellom psykiske vansker og mobbing. (Thotvaldsen, Westgren, Egeberg & Rønning, 2018, s. 5). De sier at mobbing er en miljømessig faktor som påvirker barn og unges psykiske helse, og at det er risiko for både akutte og senere psykiske vansker. Når det kommer til digital mobbing fant de ut at ofrene hadde signifikant sterkere symptomer for depresjon og angst, sammenlignet med tradisjonell mobbing.
Hvorfor er det relevant for lærere å vite om og kunne om digital mobbing? Og hvilke tiltak bør gjøres?
Etter å ha sett på teori om sammenhengen mellom psykiske vansker og mobbing, så er det enkelt å si at det er veldig relevant for meg som skal bli lærer å ha kunnskap om temaet. En av hovedgrunnene til at det er så relevant er opplæringslovens fokus på menneskeverd. Der står det at skolen skal sørge for at menneskeverdet legges til grunn for opplæringen, samt at alle mennesker er like mye verdt (udir, 2019). Som lærer blir altså arbeidet med at alle føler seg like mye verdt veldig sentralt, det betyr også at alle skal føle en tilhørighet til skolen og samfunnet.
Når temaet er digital mobbing, kan det være at det er vanskeligere for en lærer å ta tak i det. Det er flere grunner til det, blant annet at det kan skje utenfor skoletiden, det kan være anonymt og det kan være fra personer man ikke vet hvem er. Det betyr ikke at man ikke kan prøve å gjøre noe med det. I skoletiden skal man vise omsorg for elevene og se den enkelte elev, samtidig skal elevene behandles likt. På den måten skal forhåpentligvis elevene lære å ta selvstendige valg. Opplæringen i skolen skal legge til rette for at elevene skal bidra til å ivareta menneskeverdet og reflektere over hvordan de kan forhindre at det krenkes (udir, 2019). For å få det til må elevene ha kunnskap om det, og det er noe de kan få ved at vi som lærere viser hvordan det kan gjøres. Vi som lærere må vise at nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er nødvendig for å utvikle oss.
Siden digital mobbing ofte kan skje utenfor skoletiden, så må man prøve å nå til dem som har kontakt med elevene utenfor skoletiden, nemlig foreldrene. Skole hjem samarbeidet mener jeg altså er veldig viktig for å forebygge digital mobbing. Grunnen til det er at elevene også på hjemmebane må ha noen rundt seg som behandler dem med likeverd, og lærer dem grunnleggende verdier. Et godt samarbeid mellom skole og hjem har en klar sammenheng mellom elevenes faglige og sosiale læring og utvikling (udir, 2020). Som lærer blir det da viktig å informere foreldregruppen om de oppdager noe form for mobbing eller digital mobbing. I tillegg vil det være viktig at også foreldrene har samme kunnskap som lærere om digital mobbing, og hvordan det kan påvirke elevene. En måte å få fram slik informasjon kan være på et foreldremøte, men det kan også være fordelaktig om man som lærer oppdaterer foreldregruppen om det forekommer ny informasjon. Foreldregruppen vil møte lærere med forskjellige forventninger, behov og mål (udir, 2020). Man kan altså også møte forelde som ikke er like engasjert som andre, og dermed ikke bidrar til at elevene får en oppfølging som kan forebygge digital mobbing. Som lærer må man da forsøke å skape en god samarbeidsrelasjon med foreldrene, noe som kan bidra til at de får et mer positivt syn og ønsker å bidra i større grad.
Referanser
https://www.idunn.no/file/pdf/67076293/mobbing_digital_mobbing_og_psykisk_helse_hos_b arn_og_unge_.pdf (Thotvaldsen, Westgren, Egeberg & Rønning, 2018)
https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/samarbeid-mellom-hjem-og-skole/ (utdanningsdirektoratet, 2020)
https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.1-menneskeverdet/ (utdanningsdirektoratet, 2019)
https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/elevundersokelsen-2020– nasjonale-tall-for-mobbing-og-arbeidsro/ (utdanningsdirektoratet, 2021)
https://www.ungdata.no/arets-ungdata-tall-er-klare/ (ungdata, 2016)