Hvorfor skal voksne få lov, og ikke barn og unge?

Av June Mari Kjær

Har du noen gang tenkt over hvor lett tilgjengelig du har mobilen din? Jeg gjetter at den ligger ved siden av deg eller så leser du dette på mobilen din. Har du tenkt over at barn og unge må levere inn mobilen sin på skolen, som er arbeidsplassen deres? Kunne du ha tenkt deg å få mobilen din låst inn på begynnelsen av arbeidsdagen din, og du fikk den tilbake på slutten av dagen? Jeg vil tro at du ikke vil likt det, fordi det er kanskje ditt arbeidsredskap og noe du trenger for å gjøre jobben din.

Jeg har tenkt å ta for meg dette med mobilbruk i skolen. Hvordan kan man bruke mobilen til sitt fulle potensial? Se på hvordan en kan bruke mobilen aktivt i de ulike fagene, som samfunnsfag, matte eller norsk. I samfunnsfag kan man gå på skattejakt ute i naturen og i nærområdet, eller bruke mobilen som et matematisk redskap for å finne svaret på et regnestykke.

Ulike mobilpraksiser

Det finnes ulike mobilpraksiser for hvor strengt eller mildt mobilbruken skal være i skolen. Noen skoler har innført mobilhotell, der elevene lever inn mobilen på morgenen og får den levert tilbake på slutten av skoledagen. Andre skoler har innført en mildere versjon av mobilhotell, der elevene leverer inn mobilen på begynnelsen av timen og får den tilbake på slutten av timen. Det vil si at elevene har fri tilgang til mobilen i friminuttene og andre pauser.

Det er både fordeler og ulemper med de ulike mobilpraksisene som er i skolen. Fordelen med en streng mobilpraksis kan være:

  • at elevene har ingen distraksjonen, og de kan fokusere 100% på skolen og det som skjer der.
  • at elever kan ikke ta bilder av andre elever, for å mobbe eller trakassere.
  • at elevene er fri fra å «være tilgjengelig» helle tiden.

Ulempen med streng mobilpraksis kan være:

  • at de elevene som ikke har noen å være sammen med, blir enda mer synlig.
  • at vi må stole på at elevene skrur av lyd, lys og vibrasjon slik at de ikke blir distrahert når noen får varsel eller lignende.
  • at det kan føles etisk feil å bruke mobilen som et læringsverktøy i timene.
  • at om det skulle være en nødssituasjonen i familie eller annet, så får foresatte ikke kontakt med eleven.

Fordeler ved mild mobilpraksis kan være:

  • at de elevene som ikke har noen å være med, ikke blir like synlig.
  • at elevene kan være sosiale via nettet.
  • at de får oppdatert seg og sjekket jevnlig for meldinger gjennom dagen.
  • at de er lettere tilgjengelig for foresatte.

Ulemper ved mild mobilpraksis kan være:

  • at elever kan ta bilder eller liggende i friminutt, og spre rundt.
    • at elevene ikke får 100% pause fra å «være tilgjengelig».

Den mildeste praksisen er å la elevene ha mobilen på seg. Lærere må vise tillit til elevene at vi stoler på dem til å ikke ta opp mobilen i løpe av timen. Men denne tilliten kan også brytes lett, hvis elevene ikke overholder reglene. Det kan føre til at mobilen blir låst inn, og eleven må opptjene seg tillit igjen. Mine tanker rundt denne metoden er at det kan brukes som en slags belønningssystem, men elevene må ha en forståelse av tilliten som blir gitt og hvor lett den kan forsvinne.

Potensialet ved bruk av mobil i skolen

Bruk av mobil som læringsverktøy har et stort potensial innen skolen. fordi at det lar elevene utforske og få en større forståelse for at mobilen nødvendigvis ikke bare kan brukes til kommunikasjon. Men at den kan brukes som et redskap eller hjelpemiddel i ulike læringsaktiviteter . Mobilen eksempelvis brukes til å få en større forståelse for hvordan man regne ut overflate av en prisme eller sylinder. Elevene kan scanne en tredimisjonert geometrisk figur i virkeligheten, få figuren til å brette seg ut. Dette kan vær en metode for å få en forståelse av at figuren er satt sammen av ulike geometriske figurer.

Innenfor samfunnsfag tenker jeg at mobil som verktøy har et kjempepotensial, av den grunn av at man kan scanne QR-koder, svare på spørsmål eller bruke den til å spille inn lyd eller video. Man kan også lage rebus der elevene skal bruke mobilen til å løse oppgaver eller problemer, i alle fag.

I omvendt klasserom er mobilen eller lærebrettet det absolutte redskap for å løse oppgaver. Elevene ser på en video hjemme, og når elevene kommer på skolen kan man hoppe rett til diskusjonsdelen og de gjør oppgaver.

Bruk av mobil og/eller lærebrett i undervisningen, fører til økt digital kompetanse hos elevene. Digitale ferdigheteren av de fem grunnleggende ferdigheter elever skal ha når de går ut av norsk skole (Utdanningsdirektoratet, 2017, s.1)

Fallgruver/utfordringer

Utfordringer ved bruk av mobil som er læringsverktøy kan være at elevene blir distraherte og gjør andre ting enn det de har fått beskjed om å gjøre. Det kan blant annet være at de går inn på Snapchat eller på instagram for å scrolle. Elevene må ha en digital dømmekraft, slik at de kan bruke redskapet kreativt og kritisk (Staksrud, 2017, s. 172)

Mange skoler som har innført mobilforbud, bruker lærebrett eller iPad i undervisningen. Lærebrett og mobiltelefon kan brukes på lik linje i undervisningen, begge kan brukes til å skanne eller til å ta bilde med. Men det er lettere å håndtere en mobil enn et læringsbrett, på grunn av størrelse. Et læringsbrett kan i noen tilfeller være enklere å bruke, da det ikke er noen personlige apper som kan distrahere elevene.

Andre utfordringer ved bruk av mobil som verktøy er hvis den blir ødelagt eller skadet, hvem skal erstatte den, er det skole eller hjem? Da kan det være enkleste å bruke lærebrett, for da skriver eleven og skolen kontrakt på at eleven har ansvaret for lærebrettet. Ved skader skal da elev/foresatte betale erstatning.

Avslutning

Mine erfaring fra 4 praksis perioder, er at de fleste skoler har totalforbud mot mobiltelefoner. De fleste skoler har mobilskap eller mobilkoffert. Dette kan gi elever et inntrykk at mobilen ikke er et redskap de kan bruke for å løse problemer i hverdagen eller på skolen.

Referanseliste

Staksrud , E.(2017). Et gagns menneske?. I B. K. Engen, T. H. Giæver, L. Mifsud(Red.), Digitalt dømmekraft(s. 168-183). Gyldendal akademisk.

Utdanningsdirektoratet.(2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Udir. https://www.udir.no/globalassets/filer/laring-trivsel/arbeid-med-lareplaner/matriser- rammeverk-grunnleggende-ferdigheter2017.pdf

Dette innlegget ble publisert i Mobiltelefoner i skolen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *