Hva er skolen sin jobb når det kommer til digital mobbing?

Av Øystein Renø Svendsen

Digital mobbing er et velkjent fenomen i 2021 og dagens unge betegnes av mange som samfunnets første digitale innfødte. Sosiale medier spiller en stadig større rolle i hverdagen til norsk ungdom. Medietilsynet lanserte i fjor en artikkel om hvordan barn og unge bruker sosiale medier. Her presenterer de tall som sier at 90% av 9-18 åringer er på sosiale medier. Selv om det er mange positive sider med digital aktivitet for barn og unge, finnes det også utfordringer; være seg kroppspress, eksponering for skadelig innhold, kommersielt press og sist, men ikke minst, digital mobbing. Foreldre og foresatte har selvsagt stort ansvar, men hva er egentlig skolen og læreren sin jobb, når det kommer til denne tematikken?

Ifølge opplæringsloven § 9 A-2 har skolen et ansvar for at alle elever får en trygg skolehverdag som fremmer helse, trivsel og læring. Aktivitetsplikten som skal sikre elevenes psykososiale miljø er nedfelt i § 9 A-4. Alle som arbeider på skolen, skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering (Opplæringsloven, 1998). I FNs barnekonvensjon artikkel 19 står det at barn skal beskyttes mot fysisk og psykisk vold (Barnekonvensjonen, 1989). Episoder som skjer på en digital plattform som oppstår utenfor skoletiden, kan også ha innvirkning på elevens skolemiljø. Videre har skolen i oppdrag å bidra til utvikling av elevens digitale ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2012).

Tall fra Elevundersøkelsen 2020 viser at 2,2 prosent av elevene svarer at de blir mobbet digitalt to til tre ganger i måneden. I Skoleåret 2019-20 var det 636 250 elever ved offentlige og private grunnskoler i Norge. Noe som betyr at drøyt 14000 elever svarer at de blir mobbet digitalt. Tallene er økende, og det er bekymrende. Av erfaring ser jeg at elevene bruker mobiltelefonene mye på fritiden. De siste årene har smarttelefoner, Facebook, Instagram, Snapchat, tiktok og så videre, blitt en stor del av elevenes hverdag. Disse plattformene har mange fordeler for unge, et fristed, et sted for å utfolde seg kreativt og plattformene kan være en del av elevens læring og danning. Likevel er de også blitt nytt mobbeverktøy. Selv om digital mobbing i stor grad skjer etter skoletid, har skolene et stort ansvar når det kommer til avdekking, forebygging og stopping av mobbing. Et forebyggende tiltak kan være å ta opp nettvettregler på et tidlig stadium og undervise om farer og trusler som finnes «der ute» på internett. Dette er selvsagt noe foreldre også bør jobbe med hjemmefra. Dette vil føre til ekstra arbeid for læreren og hvis det skal brukes tid i løpet av skoledagen, så vil det gå ut over tiden som heller skulle blitt brukt til fag. Men når premien kan føre til et godt klassemiljø og fornøyde elever og lærere, ser jeg på det som en liten pris å betale. Siden digital mobbing ofte foregår utenfor skoletid, kan et samarbeid med foreldre, politi, PP-tjenesten eller andre ressurspersoner i kommunen, være et tiltak for å få bukt med digital mobbing. Mange lærere er nok usikker på hvordan man løser en mobbesak. Derfor er det viktig at alle ansatte på skolen blir trent opp i hvordan en sak kan løses. Det ansvaret vil falle på rektor. Hvis du som lærer står ovenfor en mobbesak, digital eller ei, skal du gi beskjed til rektor. Det er utslagsgivende at den som blir mobbet opplever at skolen tar saken på alvor og at de blir møtt med respekt. Likeledes er det viktig at den som mobber møter ansatte som klart tar avstand fra det som er gjort, men likevel viser eleven respekt og forventning om endret atferd.

Det kan diskuteres hvorvidt det burde være skolens ansvar å lære elevene hvordan man opptrer, samhandler med andre elever og andre mennesker på internett og sosiale medier på fritiden. Ikke minst om det er skolens jobb/ansvar å ordne opp i konflikter som oppstår digitalt på fritiden. Mange lærere skal gjennom mye pensum i løpet av skoleåret, som for mange er kort og travelt. Noen lærere erfarer at de ikke kommer gjennom alt pensum, på grunn av uforutsette hendelser som stjeler tid. Spørsmålet er om læreren kan ta seg tid til å nøste opp i konflikter som oppstår på fritiden, eller skal det heller brukes tid på å forebygge slike hendelser og lære elevene hvordan de unngår en konflikt? Som nevnt tidligere er tilgangen til og bruken av teknologi og sosiale medier stor i Norge. Derfor er det viktig med digital dømmekraft og tiltak mot denne typen mobbing og negative digitale hendelser (Tømte, Björk Gudmundsdottir og Hatlevik, 2017, s.160). Forebyggende tiltak mot digital mobbing vil være en viktig jobb i kampen mot mobbing. Utfordringen med digital mobbing sammenlignet med tradisjonell mobbing, hvor man kan reagere ved å konfrontere og løse opp i situasjonen der og da, er at ved digital mobbing kan man risikere at bilder, tekst eller andre ting kan være dokumentert og spredd ut på internett. Fordelen er at hvis man ser hvem som har lagt det ut, er det lett å finne synderen.

Skolens og lærerens rolle vil i tillegg til å etablere forebyggende tiltak, være å engasjere seg i å utvikle gode tiltak mot digital mobbing som foregår i skoletiden, men også fritiden (Tømte et al., 2017, s.161). Læreren vil alltid være elevenes nærmeste kontaktperson i skolen. At læreren går foran som et godt eksempel og bruker tid på å snakke om denne problematikken vil være essensielt. Men for at læreren skal bli flink til dette, er det viktig at skolen og skoleledelsen vier tid og ressurser til å arbeide med en skolekultur ikke aksepterer verken digital- eller tradisjonell mobbing. Tømte et al. beskriver viktigheten med at elevene, foreldre, elevråd og andre instanser som FAU er involverte i skolens arbeid med det psykososiale miljøet på skolen. Samt forebygging og håndtering av mobbesaker, trakassering og diskriminering (Tømte et al., 2017, s.162). Ansvaret ligger som skrevet tidligere hos skolen og læreren. De må forholde seg til opplæringsloven, barnekonvensjonen og læreplanen. Mange lærere vil ikke føle seg kompetente nok på det digitale og at de er usikre på hva de skal se etter. Et konkret tiltak vil være å utvikle og tilby ressurser, veiledning, innspill og tiltak som kan bidra til at voksne og barn føler seg kvalifisert til å forebygge, avdekke, håndtere digital mobbing, krenkelser eller uønskede hendelser (Tømte et al., 2017, s.163). Men får de med mange på laget og skaper en skolekultur som praktiserer forebyggende tiltak mot digital mobbing, utvikler gode tiltak mot digital mobbing og sørger for at det finnes en veileder for håndtering av slike situasjoner, så vil man nok se gode resultater etter hvert. Disse tiltakene vil kanskje løse et problem på den enkelte skolen, men ser vi på tallene fra Elevundersøkelsen, sier 40% av de som rapporterer om digital mobbing, at de blir mobbet av noen de ikke kjenner. Jeg tror det er vel så viktig å behandle digital mobbing som et samfunnsproblem og ikke lokalt på den enkelte skole.

Kilder:

Forente nasjoner. (1989). FNs konvensjon om barnets rettigheter. Barne- og familiedepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdf v/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Medietilsynet. (2020) Barn og medier 2020: Halvparten av norske niåringer er på sosiale medier. Hentet fra: https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/barn-og-medier-2020–halvparten-av-norske-niaringer-er-pa-sosiale-medier/

Opplæringsloven. (1998). Hentet fra:  http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_10#§9-6

Tømte, K., Gudmundsdottir, G. B., Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forstå og forebygge digital mobbing? Engen, E, B., Giæver, H, T., Mifsud, L. Digital dømmekraft. (146-167). Gyldendal Akademisk

UDIR. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Henter fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende- ferdigheter/

UDIR. (2020) Elevundersøkelsen 2020 – nasjonale tall for mobbing og arbeidsro. Hentet fra: https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/elevundersokelsen-2020–nasjonale-tall-for-mobbing-og-arbeidsro/

Dette innlegget ble publisert i Nettmobbing. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *