DUKE 2020 (Norwegian)

Utviklingsprosjekt: Deling av pedagogisk kUnnskap, Kompetanse og Erfaringer på BFE (DUKE)

Uniped 2019-2020

Kilde:https://fr.m.wikipedia.org/wiki/Fichier:France_in_XXI_Century._School.jpg)

Forsidebildet viser hvordan man trodde utdanning vil være i Frankrike i 2000

Bakgrunn

BFE har som mål å utvikle et program for å bygge scholarship for teaching and learning (SoTL) og utvikle meritterte undervisere. Innen 2022 skal 80% av de ansatte ved BFE ha pedagogisk basiskompetanse. Gjennom prosjektet «Meritteringsmappe med mer verdi» (4M) skal BFE utvikle et internt opplegg for å nå dette målet. Dette utviklingsprosjektet, «Deling av pedagogisk kunnskap, kompetanse og erfaringer på BFE» (DUKE), som en del av 4M, vil fokusere på hvordan man kan utveksle kunnskap og erfaringer om pedagogikk og SoTL på tvers av instituttene og faggruppene på BFE. Spørsmålet som dette prosjektet skal besvare er følgende: hvordan kan vi organisere oss for å utveksle pedagogisk kunnskap og erfaring på BFE, og hvilke verktøy vil kunne fungere for å dele denne type kunnskap og erfaring.

Teoretisk ramme

Når studenter er nysgjerrige på et fag eller tema, øker også motivasjonen for læring og innsatsen for å forstå materialet (Schiefele and Csikszentmihalyi 1994). I henhold til Turner og Paris er det seks faktorer som bør inn i et kursdesign for å øke motivasjon: choice, constructing meaning, controll, challenge, consequence and collaboration (de 6 c’er) (Turner and Paris 1995, Turner 1995). Ved at studentene kan velge (choice) oppgaver, vil også motivasjonen for læring øke. Om kunnskapen studentene tilegner seg også ansees som verdifull og relevant, enten for kurset eller en framtidig jobb, vil motivasjon for læring øke (constructing meaning) (Wang and Han 2001). Ved å gi studentene kontroll (control) over egen læring, promoteres ansvar, selvstendighet og selvregulering. Det er essensielt at man tilrettelegger for et riktig kognitiv mestringsnivå (challenge). Her er Blooms taksonomi en fin resurs for å sette kognitive utfordringer i en akademisk setting (Bloom 1956). Videre, bør det være konsekvenser (consequence) assosiert med innsatsen i faget. Altså, at resultatene direkte korrelerer med resultatet (karakter) (Malone and Lepper 1983). Til slutt, og fokuset for dette prosjektet, er samarbeid (collaboration). Når studenter samarbeider har de muligheten til å lære fra hverandre (Wang and Han 2001). Gjennom samarbeid tilrettelegger man for å dele perspektiv og sammenligne egen forståelse med andres forståelse og erfaring. Her kan kunnskaps- og erfaringsdeling gjennom kollegaveileding eller hverandreevaluering være nyttige bidrag, men også deling av kunnskap og erfaringer utenfor disse rammene.

 

Verktøy for deling av kunnskap

SoTL er mer enn egenutvikling, og handler også om å produsere åpent tilgjengelig kunnskap (Huber and Hutchings 2005). SoTL må publiseres og gjøres tilgjengelig for utveksling med andre og for bruk av andre (Shulman 1998). Kunnskapsdeling er en av de viktigste suksesskriteriene for innovasjon i universitetssektoren, og suksess på lang sikt (Alhammad, Al Faori et al. 2009). Kunnskapsinstitusjoner og -organisasjoner avhenger derfor av å utvikle kunnskap og kanaler for deling av kunnskap (Petrides and Nodine 2003).

Kunnskapsdelingsverktøy hjelper oss til å skaffe ny kunnskap og ressurser for læring, problemløsing, og egen utvikling; og spiller sådan en viktig rolle i faglige prestasjoner for både lærere og studenter (Din and Haron 2012, Usman 2015). Ulike verktøy kan brukes for å dele pedagogisk kunnskap og bidra til dialog mellom ansatte på ulike institutt og campus (Tsui, Chapman et al. 2006). Dette kan være ulike portaler, nettsider eller software som tilrettelegger for personlig- og gruppedeling. For eksempel blogger, diskusjonsforum, visualiserings verktøy, arbeidsområder for samarbeid (f.eks. Canvas og Teams), epost-lister, direkte meldinger (f.eks. Skype og Yammer), filbibliotek, nyhetsbrev og så videre (Usman 2015).

Det er mange fordeler og ulemper med de ulike typene plattformer/software. Bishop (2014) klassifiserte en rekke plattformer, eller det han kalte for online community, der han listet opp fordeler og ulemper med de ulike plattformene. En sammenfatning av disse sees i tabell 1 nedenfor. Poenget er at man må være bevisst de ulike karakteristikkene, samt fordeler og ulemper, ved de plattformene som velges.

Tabell 1: Ulike plattformer og fordeler/ulemper ved disse (Delvis inspirert av Bishop 2014)

Målsetting for prosjektet

Hovedprosjektet, 4M, har følgende målsetninger:

  1. Øke kollegialt samarbeid om undervisning,
  2. Bidra til bedre ressursdeling i forhold til undervisning,
  3. Bidra til bedre informasjonsflyt om undervisning,
  4. Bygge opp BFEs pedagogiske kvalifisering, og
  5. Støtte opp om søknad om SFU.

Dette utviklingsprosjektet (DUKE) skal bidra til målsetning 1-3 (uthevet) i 4M. Prosjektet må derfor sees et bidrag til utvikling av 4M og målet om en kontinuerlig deling av pedagogisk kompetanse på BFE.

Prosjektdesign

4M Prosjektet skal følge undervisnings-årshjulet ved BFE gjennom ca. månedlige åpne seminarer for ansatte som vil utvikle sine pedagogiske mapper og som trenger pedagogisk påfyll. Seminarene vil bli halvdagsseminarer med 2 timer teori, etterfulgt av 2 timer workshop. Deltakere skal kunne gjennomføre alle obligatoriske aktiviteter innen en periode på 2-3 år. DUKE vil utvikles parallelt med 4M.

Datainnsamling

Dette utviklingsprosjektet er et eksploderende arbeid, der jeg ønsker å belyse hvilke metoder og plattformer som kan brukes for å dele pedagogisk kunnskap. Jeg har valgt å kombinere flere metoder for å utforske dette fenomenet gjennom å kombinere surveydata og intervjudata (fokusgruppe) (Bryman 2010). Kvantitativ metode gir en god oversikt over et fenomen, mens kvalitativ metode gir meg muligheten til å gå dypere og reflektere over funnene og resultatene fra kvantitativ metode (Jick 1979). Formålet med surveyen var dermed å gi et bilde av hvordan ansatte har tilegnet seg pedagogisk kunnskap tidligere og hvordan de ansatte ønsker å tilegne seg pedagogiskkunnskap framover, mens fokusgruppeintervjuet bidro med innsikt gjennom grundig diskusjon. I tillegg hadde surveyen også mulighet for åpent svar.

Nettskjema ble brukt til å samle inn surveydata, mens et fokusgruppeintervju med fire deltakere ble brukt for å få en dypere kunnskap om fenomenet. 13 deltakere (av 16) på 4M besvarte den kvantitative undersøkelsen, mens et fokusgruppeintervju ble gjennomført med fire informanter. Enkel deskriptive statistikk ble brukt til å presentere surveydataen.

Tidsplan DUKE

Det følgende viser tidsplanen for DUKE:

Aktivitet Periode
Planlegging 4M Høst 2019
Oppstart 4M Februar 2020
Innsamling data DUKE Mars 2020
Abstrakt DUKE 25. mars 2020
Analyse av data DUKE April 2020
Konferansebidrag DUKE Første april 2020
Ferdigstilling utviklingsprosjektet DUKE April 2020

 

Resultat: Deling av pedagogisk kunnskap

I det følgende vil jeg gå igjennom resultatene. Den første delen er resultater fra det kvantitative surveyet, og del to fokuserer på de kvalitative svarene fra surveyet og fokusgruppeintervjuet. Begge delene belyser hvordan deltakere på 4M tidligere tilegnet seg pedagogisk kunnskap, og hvordan de i framtiden ønsker å få tak i denne kunnskap.

Tabell 2 nedenfor viser hvordan deltakerne på 4M fant pedagogisk informasjon før de deltok på UniPed. Tanken bak spørsmålet var å få en viss oversikt over hva deltakere er vant med å bruke. Tabellen viser at de fleste tilegner seg pedagogisk kunnskap gjennom samtaler med kollegaer, men Google (e.l), vitenskapelige artikler og Result sine kurs er også kilder til pedagogisk kunnskap.

Tabell 2: Før du deltok på UniPed, hvordan fant du informasjon om pedagogikk og undervisningsmetoder? (n=13)

Figur 1: Etter endt UniPEd, hvilken av følgende verktøyene vil du foretrekke å bruke for å finne kunnskap om pedagogikk (SoTL)? (n=13)

Figur 1 ovenfor viser hvilke verktøy eller fora deltakerne på 4M ville foretrekke å bruke for å finne pedagogisk kunnskap. Av de mest foretrukne verktøyene/foraene er seminarrekker med ulike tema, samt webinarer/tutorials og bruk av Canvasrom (vist i grønt). Bruk av Facebook og podcaster er det minst foretrukne media for formidling av pedagogikk (vist i brunt).

På spørsmål om informantene hadde andre ideer om hvordan vi digitalt kan dele pedagogisk kunnskap på tvers av institutter og faggrupper var det flere forslag. Digitale verktøy er og forblir sentrale i all kunnskapsdeling, men det krever at disse er gode og oversiktlige, der man får tilgang på informasjon om enkelte tema og videre pekepinner på hvor man kan finne mer informasjon (Informant 6 2020). Her kan hjemmesider eller canvasrom, med ulike tema og linker for å samle kunnskap, brukes (Informant 9 2020). Dette ble utdypet i fokusgruppeintervjuet, der det ble påpekt at vi må forholde seg til kun én plattform. Det er allerede et stort antall digitale plattformer, og det er best å forholde seg til det vi allerede kan (f.eks. Canvas eller Teams). Videre var det et spørsmål om folk faktisk vil bruke de digitale plattformene for kunnskapsdeling. Ja, mente deltakerne, men det er viktig at denne type kunnskap er «on-demand» og enkel å finne (Fokusgruppeintervju 2020).

Ikke alle plattformer har like brukervennlige diskusjonsfora. I Facebook er diskusjonstrådene uoversiktlig og vanskelig å finne tilbake til. Teams oppleves også slik. En god søkemotor er nøkkel for at folk skal bruke en slik side (ibid).

Også mer analoge arenaer ble foreslått. F.eks. et forum der man møter andre som underviser lignende fag på samme nivå på andre institutter/fakulteter (Informant 3 2020, Informant 12 2020), eller felles BFE-fagdager eller UiT-miniseminarserie med tid for spørsmål og diskusjoner (Informant 9 2020, Informant 10 2020). AMB har allerede årlige fagdager som omhandler undervisning. Webinarer kan også brukes mer, og omhandle et tema per gang. Webinarer oppleves gjerne som mer tilgjengelig, da de er kortere og kan legges ut for lengre perioder. Disse seminarene kan annonseres på BFEs intranett. Om alle ansatte må innom BFEs intranett ved pålogging, vil denne informasjonen være tilgjengelig for alle. Mer og bedre bruk av intranett vil også redusere antall fellesmailer (Fokusgruppeintervju 2020).

Et spørsmål som dukket opp var hvordan dette eventuelt skal driftes. Ideelt sett burde det vært selvdriftende, men må sees i sammenheng med utviklingen av 4M. Et forslag som var at enkelte PhD studenter kunne bruke deler av plikten på å drifte nettstedet. Dette er et ansvar som ligger hos undervisningsdekanen (ibid).

Diskusjon og konklusjon

Spørsmålet som dette eksplorerende prosjektet skulle besvare var følgende: hvordan kan vi organisere oss for å utveksle pedagogisk kunnskap og erfaring på BFE, og hvilke verktøy vil kunne fungere for å dele denne type kunnskap og erfaring. To spesifikke format var diskutert: digitalt format og analogt format. En digital plattform for deling av pedagogisk kunnskap og erfaring må være oversiktlig, lett å finne fram i, og helst basert på en plattform vi allerede kjenner (f.eks. Canvas eller Teams). Et analogt format kan innlemmes i eksisterende aktiviteter, f.eks. BFE-fagdager eller arrangeres som egne seminar- og/eller webinar-serier. En viktig faktor er at dette ikke må oppleves som en ekstra belastning, men som en tilbud som skal støtte undervisningsarbeidet. Da dette er en del av BFEs 4M, er det er viktig at BFE ledelsen tar ansvar for driften, og støtter opp om og oppmuntrer til deltakelse i et slikt initiativ.

Da DUKE er en del av 4M, bidrar prosjektet også til den overordnede målsetningen om at 80% av ansatte på BFE skal innen 2022 ha pedagogisk basiskompetanse. Men kanskje viktigere, DUKE bidrar på lang sikt til å øke kollegialt samarbeid om undervisning (collaboration) når ansatte samarbeider og lærer av hverandre, bl.a. gjennom kollegaveiledning (Wang and Han 2001). DUKE skal også bidra til bedre ressursdeling og informasjonsflyt i indervisningen. Deling av undervisningskunnskap, kompetanse og erfaring, som står sentralt i SoTL (Alhammad, Al Faori et al. 2009), vil også bidrar til at vi lærer av hverandre, samt effektivisere undervisningsplanlegging – alle trenger ikke finne opp hjulet på nytt.

Uansett hvilket format og plattformer man velger for deling av pedagogisk kunnskap og SoTL, er det viktig å være bevisst fordeler og ulemper med de ulike verktøyene. Til syvende og sist må plattformene oppleves som nyttig (constructing meaning) inn mot undervisningshverdagen til den enkelte (Turner and Paris 1995, Turner 1995).

 

Prosjektet er basert på et lite utvalg som vanskeliggjør generalisering. Likevel, informantene er svært heterogene. Flere har lang undervisningserfaring, mens andre er helt nytilsatt. Det er også en god spredning i alder, da de eldste er over 60-år og de yngste er tidlig i 30-årene. Fordeling på kjønn er om lag 50/50. I stedet for å generalisere funn, er dette en eksplorerende øvelse som gir grunnlag for videre arbeid ved 4M på BFE.

 

Referanser

Alhammad, F., et al. (2009). “Knowledge sharing in the Jordanian universities.” Journal of Knowledge Management Practice 10(3): 1-9.

Bishop, J. (2014). Transforming Politics and Policy in the Digital Age, IGI Global.

Bloom, B. S. (1956). “Taxonomy of educational objectives. Vol. 1: Cognitive domain.” New York: McKay: 20-24.

Bryman, A. (2010). “Triangulation.” Retrieved 18.05., 2012, from http://www.referenceworld.com/sage/socialscience/triangulation.pdf.  

Canvas.instructure.com (2020). “What is Canvas?”. Retrieved 04.04., 2020, from https://canvas.instructure.com/courses/842352/pages/what-is-canvas. 

Din, N. and S. Haron (2012). “Knowledge sharing as a culture among Malaysian online social networking users.” Procedia-Social and Behavioral Sciences 50: 1043-1050.

Fokusgruppeintervju (2020). DUKE.

Huber, M. T. and P. Hutchings (2005). The Advancement of Learning: Building the Teaching Commons. San Francisco, Jossey-Bass.

Informant 3 (2020). DUKE. S. A. Sønvisen.

Informant 6 (2020). DUKE. S. A. Sønvisen.

Informant 9 (2020). DUKE. S. A. Sønvisen.

Informant 10 (2020). DUKE. S. A. Sønvisen.

Informant 12 (2020). DUKE. S. A. Sønvisen.

Jick, T. D. (1979). “Mixing Qualitative and Quantitative Methods: Triangulation in Action.” Administrative Science Quarterly 24(4).

Knežević, D. (2018). “10 pros and cons of Microsoft Teams.” Retrieved 10.04., 2020, from https://www.syskit.com/blog/10-pros-and-cons-of-microsoft-teams/.

Malone, M. R. and M. R. Lepper (1983). Making learning fun. Aptitude, learning, and instruction: Cognitive and affective process analyses (Vol. 3, pp. 223-253). R. E. Snow and J. F. Marshall. Hillsdale, NJ, Lawrence Erlbaum Associates.

Mengella, S. (2019). “Microsoft Teams for Business: Advantages and Disadvantages.” Retrieved 10.04, 2020, from https://tech-mag.co.uk/microsoft-teams-for-business-advantages-and-disadvantages/. 

Petrides, L. A. and T. R. Nodine (2003). “Knowledge management in education: defining the landscape.”

Schiefele, U. and M. Csikszentmihalyi (1994). “Interest and the quality of experience in classrooms.” European Journal of Psychology of education 9(3): 251-269.

Shulman, L. S. (1998). Course Anatomy: The Dissection and Analysis of Knowledge Through Teaching. The Course Portfolio: How Faculty Can Examine Their Teaching to Advance Practice and Improve Student Learning. P. Hutchings. Washington, D.C. , American Association for Higher Education.

Storyals.com (2019). “The pros and cons of Microsoft Teams.” Retrieved 10.04, 2020, from https://storyals.com/blog/pros-and-cons-of-microsoft-teams. 

Tsui, L., et al. (2006). A handbook on knowledge sharing: Strategies and recommendations for researchers, policy makers and service providers, Community-University Partnership for the Study of Children, Youth, and ….

Turner, J. and S. G. Paris (1995). “How literacy tasks influence children’s motivation for literacy.” The reading teacher 48(8): 662-673.

Turner, J. C. (1995). “The influence of classroom contexts on young children’s motivation for literacy.” Reading Research Quarterly: 410-441.

Usman, S. H. (2015). “A Survey on Students’ Preference in Knowledge Sharing Tools to Support Learning in Higher Education.” Journal of Advanced Management Science Vol 3(4).

Wang, S. and S. Han (2001). “Six C’s of Motivation.” Emerging perspectives on learning, teaching, and technology. Retrieved from http://www. coe. uga. edu/epltt/6csmotivation. htm.

Wong, M. (2009). “Facebook and Education: The Pros and Cons.” Retrieved 10.04, 2020, from https://ctlt.ubc.ca/2009/01/30/facebook-and-education/.

 

 

Forsidebildet viser hvordan man trodde utdanning vil være i Frankrike i 2000 (Kilde:https://fr.m.wikipedia.org/wiki/Fichier:France_in_XXI_Century._School.jpg)