Skrevet av dekan Kathrine Tveiterås.
Vil det være behov for våre studenter i fremtiden? Foto: Krisana Antharith/mostphotos.com
Semesterstart er like vakkert hver år. Gangene fylles av spente og nysgjerrige studenter som har satt av år av livet sitt for å tilegne seg formell kompetanse. De har kommet for å lære. Og selv om årets semesterstart er ulik alle andre grunnet behovet for smittevern, er også høstens oppstart preget av forventninger, faddergrupper og forelesninger i skjønn forening. Spørsmålet er likevel, vil det være behov for dem? Vil vi i framtiden trenge arbeidstakere med formell kompetanse innen fagområder som biologi, fiskeri og økonomi?
Spørsmålet er betimelig fordi man mener ferdigheter som samarbeid, kommunikasjon og kreativitet er det som vil etterspørres i framtiden. Dette henger sammen med at digitaliseringen av samfunnet reduserer verdien av både informasjon og fysisk arbeidskraft, fordi digitale løsninger både er billigere og mer effektive. Samtidig er de store utfordringene verdenssamfunnet står ovenfor, som klimaendringer, mat og energi til en voksende befolkning, avhengig av tverrfaglige løsninger og samarbeid på tvers av sektorer. Det å kunne jobbe og skape løsninger i team vil derfor veie tyngre og tyngre på CV-en. Det samme vil evnen til å omstille seg raskt, som også Covid-19 pandemien er et eksempel på.
De etterspurte ferdighetene utfordrer akademia. Arbeidserfaring og organisasjonsarbeid vil trolig gi vel så bra trening i evnen til å samarbeide og kommunisere. Universitetene er etablert for å utvikle vitenskap, tenke store tanker og å drive kunnskapsbasen framover. Dette er langsiktig arbeid og universitetene er ikke kjent for å være spesielt kjapp i vendingene. Ettersom universitetene oftest er organisert etter fagområder har det også utviklet seg en kultur preget av silotenkning, med egne tradisjoner og metoder for hvert fagområde. Dette gjør det utfordrende med reelt samarbeid på tvers. Hadde vi primært utdannet framtidige forskere er det ikke sikkert utfordringene hadde vært så store. Men nå er utdanning tilgjengelig for alle og de aller fleste ender opp i et arbeidsliv utenfor akademia.
Ferdigheter som samarbeid, kommunikasjon og kreativitet vil etterspørres i framtiden. Foto: Edvard Kristiansen-Edvardk.com
På den andre siden er kritisk tenkning og kreativitet selve nerven i forskning. De største endringer, utvikling og innovasjon har sitt opphav i forskningsmiljøene. Studier av innovative bedrifter viser at det er de som evner å kombinere praktisk erfaring med vitenskapelig kunnskap er de som skaper innovasjoner med størst verdi. Dersom vi slutter å satse på grunnforskning fordi vi ikke har tid til vente på svarene vil det med andre ord kunne koste oss dyrt på sikt. Går det an å tenke på samme måte med utdanning? At også den faglige kompetansen har en verdi i seg selv?
Framtidsferdigheter setter fokus på at verdien av de humane ferdighetene kommer til å bli større når verden blir mer kompleks og automatisert. Det understreker at det fins en type generell kompetanse som alle arbeidstakere burde utvikle. Men en slik breddekompetanse uten faglig dybde vil være for generell, og heller ikke egnet til å løse de utfordringene vi står ovenfor. Nøkkelen må være kombinasjonen av den faglige dybdekunnskapen og de generelle breddeferdighetene.
I framtiden vil vi altså fortsatt trenge arbeidstakere med formell kompetanse innen fagområder som biologi, fiskeri og økonomi. Disse arbeidstakerne skal også stille kritiske spørsmål og delta i utviklingen av kreative løsninger gjennom å kunne kommunisere og samarbeide godt. På BFE jobber vi hele tiden med å utvikle våre programmer for å få til disse kombinasjonene. Vi har kommet godt i gang med praksis, problembasert læring og andre studentaktive læringsformer. Covid-19-pandemien setter ikke dette arbeidet på vent, men tvinger oss til å finne andre løsninger enn de først hadde tenkt. Også universitetsansatte har godt av å utvikle slike ferdigheter.