“Arven etter fornorskningsprosessen

Det Jone føler på kroppen, kan prosjektleder for forskningsprosjektet Mihá bekrefte.

– Mange føler at det samiske ikke blir like godt ivaretatt som det norske, forteller Ketil Lenert Hansen.

Han forteller også at konflikter blant de voksne påvirker de unge, blant annet flere 100 år gamle konflikter mellom reindriftssamer og bondenæringer.

– Det blir mye diskusjoner på sosiale medier, og noen samiske ungdommer opplever å ikke ville gå på skolen fordi det blir mye diskusjoner om rein. Å være reindriftssame kan oppleves belastende, sier Hansen.

Hansen legger til at det er mange fordommer og lite kunnskap i det norske samfunnet om hva det samiske er.

Forskningsprosjektet har gått over to år og samlet inn data om helse og levekår fra 250 samiske ungdommer.

– Det er veldig mange som opplever både fordommer og diskriminering i det norske samfunnet. Det er arven etter fornorskningsprosessen av samene og kvenene, sier han.”

Les artikkelen her!

Fulbright in the Arctic – Meet the Scientists session at the.arctic.circle
The Arctic Circle 2021, HARPA Conference Hall, Reykjavik Iceland

Photo: Fulbright Commission Iceland, Petur Valsson

Konflikter blusser opp hetsen

Men konfliktene mellom samer og storsamfunnet blusser opp igjen med jevne mellomrom.

Det kan dreie seg om utbygging av vindkraft på land, reinbeite eller gruvedrift.

Da fortsetter også hetsen mot samer.

Samiske ungdommer sier i intervjuer med forskerne at nye konflikter gjør dem redde og er en kilde til stress.

– Konflikter og press mot samisk levesett og de tradisjonelle næringene påvirker dem. Mange blir mental slitne og redd for hvordan framtida skal bli, særlig de som driver reindrift og fiske, sier Lenert Hansen.

Les hele saken i forskning.no her

Foto: Ketil Lenert Hansen  2021